Skolenes landsforbund mener departementet ikke går langt nok i forslag om nye regler for når lærere kan gripe inn fysisk mot elever. (Illustrasjonsbilde).
Gorm Kallestad / NTB
Opplæringsloven
Mener lærere må kunne bortvise bråkmakere med fysisk makt
Eleven forstyrrer i klasserommet og ødelegger undervisningen for resten av elevene. Hva kan læreren gjøre?
sidsel@lomedia.no
Som en siste utvei kan læreren bortvise eleven i opp til to klokketimer.
Med hjemmel i opplæringsloven kan den læreren som er ansvarlig for undervisninga utvise eleven. Men hva om eleven nekter å forlate klasserommet og fortsetter å skape uro og bråk?
«SL mener at i slike tilfeller må læreren kunne bruke mild fysisk makt for å få den bortviste eleven ut av klasserommet. Hvis ikke, vil dette undergrave lærerens autoritet», skriver de i sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven.
Forslaget ble sendt på høring 31. mai i 2023 med høringsfrist 30. september, og nye regler skal tre i kraft samtidig som ny opplæringslov ved skolestart i august 2024.
Ny opplæringslov ble vedtatt av Stortinget i begynnelsen av juni i år.
Ødelagt undervisning
I det konkrete tilfellet som er nevnt over, og som er hentet fra høringsuttalelsen til SL, mener forbundet også at retten de andre elevene i klassen etter opplæringsloven har til et trygt og godt skolemiljø er brutt.
Departementets forslag til nye regler for når lærere kan gripe inn med fysisk makt, åpner ikke for å kunne bruke fysisk makt mot elever som forstyrrer eller ødelegger for undervisninga.
Departementet mener at forstyrrelser og uro i utgangspunktet må håndteres med «en faglig-pedagogisk tilnærming», og at fysisk makt i slike situasjoner ikke er løsningen.
Departementet mener også at det ikke veier like tungt å forhindre at elever forstyrrer eller ødelegger undervisningen, som hensynet til å unngå skade på person eller eiendom.
Plikt til forebygging og oppfølging
«Hvis en elev stadig havner i den situasjonen at en ansatt må bruke fysisk makt, bør loven inneholde en plikt til å lage en tiltaksplan for denne eleven», skriver Skolenes landsforbund i sitt høringssvar.
Forbundet foreslår en ny paragraf til kapittel 13 om ordenstiltak i opplæringsloven:
«Elever som det gjentatte ganger må brukes fysisk makt mot, skal ha en egen tiltaksplan».
Skolenes landsforbund støtter ellers forslagene fra Kunnskapsdepartementet til nye regler for når lærere kan gripe inn med fysisk makt, går det fram av høringsuttalelsen.
Forbundsstyret i SL vedtok høringsuttalelsen enstemmig 25. august.
Dette foreslår departementet
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO), mener Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å lovfeste følgende:
• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
• Ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
• De fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
• Skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
• Ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
• Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Dette foreslår departementet
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO), mener Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å lovfeste følgende:
• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
• Ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
• De fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
• Skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
• Ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
• Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
