Opplæringsloven
Mener lærere må kunne bortvise bråkmakere med fysisk makt
Eleven forstyrrer i klasserommet og ødelegger undervisningen for resten av elevene. Hva kan læreren gjøre?
Skolenes landsforbund mener departementet ikke går langt nok i forslag om nye regler for når lærere kan gripe inn fysisk mot elever. (Illustrasjonsbilde).
Gorm Kallestad / NTB
sidsel@lomedia.no
Som en siste utvei kan læreren bortvise eleven i opp til to klokketimer.
Med hjemmel i opplæringsloven kan den læreren som er ansvarlig for undervisninga utvise eleven. Men hva om eleven nekter å forlate klasserommet og fortsetter å skape uro og bråk?
«SL mener at i slike tilfeller må læreren kunne bruke mild fysisk makt for å få den bortviste eleven ut av klasserommet. Hvis ikke, vil dette undergrave lærerens autoritet», skriver de i sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven.
Forslaget ble sendt på høring 31. mai i 2023 med høringsfrist 30. september, og nye regler skal tre i kraft samtidig som ny opplæringslov ved skolestart i august 2024.
Ny opplæringslov ble vedtatt av Stortinget i begynnelsen av juni i år.
Ødelagt undervisning
I det konkrete tilfellet som er nevnt over, og som er hentet fra høringsuttalelsen til SL, mener forbundet også at retten de andre elevene i klassen etter opplæringsloven har til et trygt og godt skolemiljø er brutt.
Departementets forslag til nye regler for når lærere kan gripe inn med fysisk makt, åpner ikke for å kunne bruke fysisk makt mot elever som forstyrrer eller ødelegger for undervisninga.
Departementet mener at forstyrrelser og uro i utgangspunktet må håndteres med «en faglig-pedagogisk tilnærming», og at fysisk makt i slike situasjoner ikke er løsningen.
Departementet mener også at det ikke veier like tungt å forhindre at elever forstyrrer eller ødelegger undervisningen, som hensynet til å unngå skade på person eller eiendom.
Plikt til forebygging og oppfølging
«Hvis en elev stadig havner i den situasjonen at en ansatt må bruke fysisk makt, bør loven inneholde en plikt til å lage en tiltaksplan for denne eleven», skriver Skolenes landsforbund i sitt høringssvar.
Forbundet foreslår en ny paragraf til kapittel 13 om ordenstiltak i opplæringsloven:
«Elever som det gjentatte ganger må brukes fysisk makt mot, skal ha en egen tiltaksplan».
Skolenes landsforbund støtter ellers forslagene fra Kunnskapsdepartementet til nye regler for når lærere kan gripe inn med fysisk makt, går det fram av høringsuttalelsen.
Forbundsstyret i SL vedtok høringsuttalelsen enstemmig 25. august.
Dette foreslår departementet
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO), mener Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å lovfeste følgende:
• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
• Ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
• De fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
• Skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
• Ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
• Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Flere saker
Dette foreslår departementet
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven bør gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg bør det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO), mener Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å lovfeste følgende:
• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. For private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven er det øverste ledelse som har dette ansvaret, og for skoler godkjent etter privatskoleloven er det skolens styre som har ansvaret
• Ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom
• De fysiske inngrepene skal være egnet til å hindre eller begrense den aktuelle skaden og være så få, kortvarige og skånsomme som mulig
• Skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske inngrep med informasjon om hvordan situasjonen oppsto, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken
• Ansatte som har grepet inn fysisk mot en elev skal melde fra om det til rektor/daglig leder og rektor/daglig leder skal melde fra til foreldrene til eleven
• Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen når det har blitt gjennomført fysiske inngrep gjentatte ganger eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Rektor i private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven skal melde fra til skolens øverste ledelse, og daglige leder ved skoler godkjent etter privatskoleloven skal melde fra til skolens styre.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
