SIDSEL VALUM

sidsel.valum@lomedia.no

Mange møtte fram da Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund (SL) i går kveld arrangerte en demonstrasjon med appeller og musikalske bidrag fra Unni Wilhelmsen og elever fra Steinerskolen på Eidsvoll plass foran Stortinget, samme dag som det var høring om ytringsfrihet i Osloskolen.

Bakgrunnen for det hele er debatten som har stormet rundt lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole etter at han 5. mars i Dagsnytt 18 skildret kaoset i et klasserom. Den for tida sykmeldte lektoren, var selv til stede som tilhører på gressplenen i det fine vårværet.

• Malkenes får ytringsfrihet-prisen Fritt Ords Honnør

Takket Simon Malkenes

– Hans opptreden i Dagsnytt 18. satte i gang en stor bevegelse. Simon har i mange år vært en modig stemme i utdanningsdebatten. Hans perspektiv og hans lojalitet har vært hos elevene og hos lærerne, slo leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, fast i sin appell.

Handal poengterte at Malkenes har satt ord på hvordan et opptakssystem og et finansieringssystem kan skape tilstander som ødelegger elevenes rett til et godt læringsmiljø.

– Den anerkjennelsen Simon har fått de siste ukene er så fortjent. Absolutt alle er for ytringsfriheten. I prinsippet. Det er når den faktisk tas i bruk at problemene oppstår, sa Steffen Handal, som mente at alle politikere, administratorer og ledere bør bekymre seg når det ikke jevnlig foregår frisk meningsytring om det feltet de har et ansvar for.

– Lærere forteller om ulike former for represalier mot dem som ytrer seg kritisk. Dette foregår der ute og det lar seg ikke bortforklare av ledere som tross disse lærernes budskap hevder at ytringskulturen er fri og åpen, sa Steffen Handal.

– Vi lærere skal alle være litt Simon. Derfor står vi her. Derfor skal vi bruke dette samholdet som nå er skapt til å styrke nettopp ytringsfriheten. Ikke bare i Osloskolen, men i barnehager og skoler over det ganske land, sa han.

• Simon Malkenes får varslerprisen Stockmanns Hammer

Krever at reprimander trekkes

– Jeg blir så optimistisk av at vi klarer å samle så mange om et grasrotopprør, som dette er, sa forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund i sin appell.

Ifølge politi på stedet var det anslagsvis 400–500 frammøtte.

– I SL oppfatter vi ikke at dette er et angrep mot rektorene, vi er i samme båt og vår erfaring er at rektorene har like stor munnkurv i den offentlige debatten som oss lærere, sa Finborud.

– For å få hull på denne verkebyllen så er det partene på arbeidsplassen som må trøkke politikken nedenfra og opp. Vi må snu styringsstrukturen i Osloskolen på hodet, og da må vi stå sammen, vi som er på arbeidsplassen. Dette handler om systemkritikk. Vi vil ha tillit og åpenhet i stedet for detaljstyring og kontroll, sa Finborud.

Hun gratulerte Simon Malkenes med prisen Fritt Ords Honnør.

– Det er skammelig at Astrid Søgnen ikke engang gratulerte en av sine ansatte med en slik pris, sa Finborud.

Hun pekte på det SL oppfatter som stengsler for ytringsfriheten, som lærerorganisasjonen mener må fjernes.

– Et av dem er reprimandemetoden som Oslo kommune har laget, som heter tjenestelig tilrettevisning. Det må bort, sa forbundslederen, og høstet stor applaus.

– Den har ingen hjemmel i arbeidsmiljøloven, er uten klageadgang og den hemmer eller hindrer ytringsfrihet, tror vi. Hvorfor kan ikke Oslo klare seg med det lovverket vi har? Vi har arbeidsmiljøloven og de straffemetodene som ligger der, som vi har gode kjøreregler i forhold til og som gir oss et vern, som ansatte. Vårt svar er å få bort denne tjenestelige tilrettevisningen, og erstatte den med en åpenhetskultur hvor partene må snakke sammen og løse konflikter på arbeidsplassen gjennom dialog og samarbeid, sa hun.

Et annet stengsel for ytringsfriheten hun trakk fram er såkalt omdømmebygging.

– Stengslene må fjernes slik at informasjonsflyten når fram og problemer blir løst. Og den skammelige reprimanden som Simon Malkenes har fått må trekkes tilbake, sa Finborud, og høstet ny applaus og jubel fra tilhørerne.

• Frittalende lektor i Oslo får advarsel av rektor

Norsk Lektorlag uroet over fryktkultur

Også leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, rettet en takk til Simon Malkenes.

– Du har vært en tydelig og trygg stemme i skolepolitikken i mange år, tusen takk og gratulerer, sa hun om prisen han har fått fra Fritt Ord.

Norsk Lektorlag spør jevnlig sine medlemmer om ytringsfriheten i skolen.

– Svarene vi fikk i fjor gjorde oss urolige, sa Rita Helgesen.

Helgesen viste til at flere enn fire av ti velger å ikke kritisere egen skole i frykt for negative reaksjoner fra skoleledelsen, og at under 23 prosent synes at de fritt kan uttale seg til journalister om forhold ved egen skole.

– Dette er skremmende tall om ytringsfrihetens kår i skolen, og det gjelder dessverre hele landet. Det burde jo være en selvfølge at lektorer og lærere kan ytre seg fritt. På samme måte som elever må være trygge for å kunne lære godt må også lærere være trygge for å kunne være gode undervisere, sa hun.

Hun trakk fram at Oslo tingrett nylig skrev i en dom i en sak om vold i Osloskolen at: «...rettens generelle inntrykk er at pendelen har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»

– Problemstillingen gjelder også ytringsfriheten. Norsk Lektorlag er med i partnerskap mot mobbing, og støtter fullt ut at elevene har fått bedre regler for et godt psykososialt skolemiljø. Men det har faktisk også skjedd på bekostning av lærernes rettssikkerhet, sa Rita Helgesen.

Hun viste til at professorer og jurister har påpekt at vi har fått et absurd vidt krenkelsesbegrep.

– I dag kan en skole vedta at læreren har krenket eleven uten at læreren får lov til å uttale seg. Uten at læreren får innsyn i saken. Det har dessverre allerede skjedd, og sånn kan vi ikke ha det, sa Lektorlagets leder til stor applaus.

• Følg I skolen på Facebook

– Vær litt Simon

Reidun Nybø, assisterende generaldirektør i Norsk Redaktørforening (NR), viste til undersøkelser NR i Oslo har gjort sammen med blant andre Utdanningsforbundet, som konkluderer med at nær halvparten av de spurte skolelederne sier ja til at de vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.

– Når skoleledere i så stor grad vegrer seg, er vegringa trolig minst like store blant lærerne. Det stemmer også med de meldingene vi får fra ulike redaksjoner om at det er blitt vanskeligere å få både lærere og rektorer i tale, sa Nybø.

Hun pekte på at offentlig sektor de siste årene har blitt økende opptatt av omdømmebygging.

– I norske kommuner virker det ofte som om man er mer opptatt av en skinnende fasade enn å legge til rette for debatt og meningsbrytning til beste for det tilbudet man skal skape for innbyggerne, sa hun.

Reidun Nybø viste til konferansen om ytringsfrihet i Osloskolen som var i uka før, og samme dags høring.

– Det er blitt snakket mye om ytringsfrihet. Men det er brukt mange andre ord, som ytringskultur, ytringsansvar, ytringsadferd og ytringsvett. Problemet er at når vi kobler ordet ytring ikke til frihet men til alle disse andre ordene, så er faren overhengende for at vi tråkker rett ut i det jeg pleier å kalle krenkelsesfella, sa Nybø.

• Få nyhetsbrev fra I skolen

Viktigheten av frimodig debatt

– Det er ikke enighet og konsensus som driver verden framover. Det er uenigheten, debatten, dissensen. Og en av de største farene i tida vi lever i er ikke at vi er rasende uenige, men at vi ikke tør å si hverandre imot, sa Nybø.

Den assisterende generalsekretæren i Norsk Redaktørforening mente ytringsfriheten er særlig viktig i utdanningssektoren, enten det er grunnskole, videregående skole er høyere utdanning.

– Det er offentlige institusjoner i samfunnet som mer enn noen andre skal være arena for meningsbrytning og frimodig debatt. Derfor vil jeg oppfordre både elever og lærere til å bruke ytringsfriheten sin, si ifra, tør å være uenig. Vær litt Simon! Og særlig til skoleledere og ledelsen ved Utdanningsetaten har jeg følgende oppfordring: Det hjelper ikke å snakke om ytringsfrihet bare i festtaler, dere må mene det. Dere må tørre det. Ta avstand fra omdømmehysteriet, oppfordre lærere og elever til å bruke ytringsfriheten sin, og ta den i bruk sjøl. Ikke gå i krenkelsesfella, heller ikke på elevenes vegne.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside