Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no,

Hanna Skotheim (foto)

hanna.skotheim@lomedia.no

– Jeg trenger en person som kan tegne en seilbåt, en som kan tegne en sol og en som kan tegne en hai. Seilbåten representerer deg i din reise mot et ferdig produkt i kunst og håndverk, sier Kaia Blæsterdalen.

Hun er lærer og fagansvarlig i kunst og håndverk på Tokerud skole på Stovner i Oslo, hvor hun har jobbet i 16 år.

KUNST OG HÅNDVERK: Lærer Kaia Blæsterdalen vil at elevene i klasse 10C skal reflektere over hva som driver dem fram og hva som hindrer dem i skolearbeidet de holder på med i kunst og håndverk.

Hanna Skotheim

Blæsterdalen forteller at over 90 prosent av elevene på skolen har minoritetsbakgrunn. Noen har ikke gått på skolen i det hele tatt.

 – Vi må ha en veldig åpen undervisning med mange veier fram til målet for å møte elevene der de er. Min rektor har veldig lyst til at vi skal jobbe mer tverrfaglig, forteller hun.

Derfor tar Blæsterdalen etter- og videre­utdanningen «Praktiske og estetiske fagover­gripende kompetanser» ved Oslo Met. Nå har hun samlet elever i klasse 10C før de skal inn i verkstedet og jobbe med å fullføre fordypningsoppgavene sine i kunst- og håndverk. 

Ønsker mer praktisk undervisning

Rektor Ann Katrin Schille er glad for at regjeringa har varslet at en mer praktisk og variert ungdomsskole blir sentralt i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn som skal legges fram etter sommeren.

– Skolen i dag er timeplanstyrt, sier rektor.

– Timeplanen er et monster, og på mange måter er det den som styrer pedagogikken. Når den er lagt, er det låst. Vi sliter med å finne en løsning, en modell som vi kan bygge opp skolen etter.

Ann Katrin Schille har vært rektor her siden 2002. Ifølge rektoren har i snitt 10–12 elever i hver klasse norsk som andrespråk.

– Vi har bestandig hatt krav om tilpasset undervisning. Men vi har ikke vært gode nok i praksis. På Tokerud skole har vi vært gode til å løfte de svake elevene, men vi ser nå på nasjonale prøver og eksamen at vi ikke har vært like gode til å pushe de sterkeste, sier rektoren.

Schille mener skolen i dag er for teoretisk.

– Den treffer i mindre grad guttene våre, og det er også mange jenter den ikke treffer. Men vi ser at guttene spesielt blir tapere.

Hanna Skotheim

Fellesskapende undervisning

Tokerud skole deltar i et levekårsprosjekt der målet er å utjevne sosiale forskjeller.

Et av tiltakene er å etablere og utvikle et miljøteam for å være tettere på elevene, og at elevene skal oppleve å ha flere omsorgspersoner rundt seg. ­Skolens andre satsingsområder er fellesskapende undervisning og lesing som grunnleggende ferdighet, opplyser rektor Ann Katrin Schille.

– Vi ser på nasjonale prøver at flere av elevene våre kan lese for dårlig til å klare seg i de teoritunge fagene, sier Schille.

Helt siden hun ble rektor, har hun lett etter en modell for å få til tilpasset undervisning.

– Den utdanningen Kaia går på er midt i blinken for det vi leter etter, derfor støttet jeg at hun kunne ta den, sier Schille.

– Kaia har en enorm kompetanse i faget sitt. Hun har tenkt tverrfaglig og jobbet fagover­gripende i alle år.

Metode til livsmestring

Elevene i 10C har tegnet en seilbåt midt på et stort ark på en flippover med en sol øverst i høyre hjørne og en hai nederst i venstre hjørne.

Hanna Skotheim

– Seilbåten er på vei mot målet, som er en ­tropisk øy – eller et ferdig produkt og gode karakterer, sier lærer Kaia Blæsterdalen.

Haien representerer det som hindrer elevene i undervisninga. Sol og vind er symboler for det som gir hjelp og medvind i arbeidet deres. Elevene skriver stikkord på post it-lapper som de henger på flippoveren.

Hanna Skotheim

Blæsterdalen forteller at «seilbåtmodellen» er en retrospektiv øvelse.

– Det er en metode for å gi elevene et større perspektiv på hva de holder på med. Målet er at de skal bli bedre kjent med seg selv og sine behov. Når de sitter på videregående skole til høsten og ikke har lærere som kjenner dem godt, vet de kanskje hva de trenger i møte med nye utfordringer, sier hun.

Blæsterdalen skulle gjerne sett at faglærere i teorifag som matte, norsk og samfunnsfag i større grad underviste fagovergripende.

– Jeg gleder meg til den dagen da mattelæreren har lyst til å samarbeide med kunst og håndverkslæreren. Vi har for eksempel noe å bidra med når naturfaglæreren skal undervise om lysbølger og farger. Men i dag sliter de med tidspress, sier hun.

Likevel er hun optimist.

– Det er så mye mer spennende å jobbe i Osloskolen i dag enn for 15 år siden. Vi jobber med fellesskapende pedagogikk og jeg opplever at det er en kompetansehevingsbølge.