Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO Stats Kartellkonferanse åpner med en analyse av lokalvalget i 2023.

Valgforsker Johannes Bergh og politisk kommentator Martine Aurdal gikk gjennom valget.

Bergh oppsummerte at han ikke tror det er en ideologisk høyrebølge vi ser nå, lik den på 80-tallet.

Han tror heller den store framgangen til høyresida handler om misnøye mot sittende regjering.

– Valget var også en videreføring av en trend vi har sett i mange andre land: Fragmentering. Det er flere partier, og nye partier. Og de store partiene blir mindre, mens de små partiene blir større, sier han.

Sosiale forskjeller

Valgdeltakelsen ved lokalvalget var heller ikke spesielt høy. Men Bergh er mer bekymret for hvem som stemmer, framfor hvor mange som stemte totalt.

– Viktigere enn nivået på valgdeltakelsen, er forskjellen mellom ulike grupper. Det er flere indikasjoner i dette valget på at de sosiale forskjellene mellom de som stemmer og ikke stemmer øker.

– Det er bydeler vest i Oslo som har stabilt høy valgdeltakelse, mens bydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand har valgdeltakelse som går ned, sier han.

Samtidig er det rundt 9 prosent av de som kan stemme, som aldri stemmer.

Bergh mener dette i hovedsak tilhører grupper man tradisjonelt har kalt arbeiderklassen.

Lettere å stemme?

Alle forsøkene for å få opp valgdeltakelsen, kan ha forsterket disse sosiale forskjellene, mener forskeren.

– Det var rekordmange som forhåndsstemte ved dette valget, men det var få som stemte.

– Det er grunn til å tro at de som forhåndsstemmer er som oss, middelaldrende, ressurssterke og politisk interesserte mennesker, sier han.

Det kan redusere mobiliseringen på selve valgdagen, der de som trenger nettverket rundt seg for å få stemt har mindre muligheter til å få gjort det.

– Dermed kan tiltakene for å få opp valgdeltakelsen virke mot sin hensikt, og kan føre til økte sosiale forskjeller i stemmegivningen selv om det kanskje ikke er færre totalt sett, sier Bergh.

Ser framover

Det er to år til neste valg, og til helgen skal Arbeiderpartiet evaluere det dårlige valget fra i høst, og usikre økonomiske tider trekkes fram som en viktig forklaring.

Martine Aurdal minner om at dette valget kom to år etter valget av det rødeste Stortinget noen gang.

Hun mener regjeringspartiene burde forklart bedre hva de faktisk har gjort av tiltak i dyrtida.

– Vi er i en situasjon der folk har fått det verre og er mer usikre på framtida enn på mange år. Hva er poenget med sosialdemokratiet og velferdsstaten om ikke å sikre trygghet i den situasjonen?

– Jeg mener det hadde vært mulig å selge fortellingen om hva regjeringen har gjort bedre enn de har gjort, sier hun.

Aurdal mener også fagbevegelsen er viktige for å få til denne store samtalen, men poengterer at da må den også tro på den selv.

For å komme tilbake på sporet, viser hun til Trygve Brattelis ord:

– Hva skal til for å vise folk at man forstår situasjonen i samfunnet akkurat nå, og hjelpe slik at man får det bedre?