Einar Fjellvik

Norges eneste klokkestøperi har støpt klokker siden 1844, i 160 år. På Nauen gård like utenfor Tønsberg, holder klokkestøperiet til, med femte generasjon Olsen Nauen. Å støpe klokker på flere tonn er ingen spøk. Det kreves tålmodighet og kunnskap. Den første kirkelokka Ole Olsen støpte var til Borre kirke, og den ble levert i 1846. Her støpes nå den største klokka i klokkespillet til Uranienborg kirke i Oslo. Den heter Maria og er på 1600 kg. Å gi navn til en klokke er en gammel skikk.

Født som klokkestøper

-

Pappa døde da jeg var noen å tjue år, 1963, og da var det bare å sette i gang. Jeg var ferdig med teknisk skole i Horten, hadde vært en måned i Tyskland og skulle egentlig til England, men jeg kom aldri dit. Jeg har holdt på med dette bestandig. Ole Christian Olsen Nauen har blitt 65 år og er så å si født inn i klokkestøperiet. Det var aldri snakk om annet. - Jeg er en håndverker. Jeg kan leve meg inn i hva som skjer inni klokka når vi støper. Selv har han to sønner og det er yngstemann Morten som er eslet til å ta over familiebedriften

-

neste år. - Det var ingen selvfølge. Men det er klart at han har merket presset. Han vet hva han går til, men det kommer nok til å bli en helt annet drift enn før. Han kan ikke gjøre som jeg har gjort, å være i støperiet 'dag og natt', sier Ole Chr, men han sier at han aldri vil tilgi seg selv om han ikke prøver. Morten Olsen Nauen er maskiningeniør, og jobber for tiden i Schlumberger,  men han er fast i klokkestøperiet en gang i måneden for å følge produksjonen.

Gård og museum

Nauen gård er også en gård på 200 mål og rundt 14

-

15 bygninger. En av bygningene er restaurert og omgjort til klokkemuseum. For Ole Christian Olsen Nauen har ingen planer om å slappe av når han neste år overlater roret til sønnen. - Jeg har jo en gård å ta meg av. Vi dyrker korn, sier Olsen Nauen. - Dessuten skal vi prøve å få til noe mer aktivitet i museet. Og Morten trenger jo noe hjelp og råd i støperiet i begynnelsen.

Klokkekunst

Klokkestøping er et håndverk med sterke tradisjoner. Framgangsmåten er omtrent den samme som den har vært i århundrer, selv om hjelpemidlene har utviklet seg. Legeringen er den sammen som før: Klokkebronse består av 78 prosent kobber og 22 prosent tinn - det gir den beste klangen. Jo tyngre klokke, jo dypere tone. Det er formen og kvaliteten på godset som er viktig for at klokken skal få en vakker klang. Og kvaliteten avgjøres under støpingen. At alt går for seg på den riktige måten. Dessuten stemmer de klokkene hos Olsen Nauen i dag. Det var først etter at nåværende generasjon

-

Ole Christian Olsen Nauen tok over i 1965 - at den teknikken ble tatt i bruk. Ikke alle klokkestøperi stemmer klokker, men lager du klokkespill, må klokkene stemmes. Så langt er det bare Ole Chr selv som behersker teknikken, men Morten må læres opp. For å stemme en klokke må det dreies av gods på innsiden av klokken for å oppnå de riktige tonene. For å måle tonene benyttes elektroniske instrumenter som registrerer avvikelser helt ned til 1/100 dels halvtone!

Ikke helt alene

- Sier du navnet på en kirke, så vet vi hvordan det ser ut der. Hvordan klokkene ringer, hva slags tekniske løsninger som benyttes, sier Arild Tuengen. Han reiser rundt og lager ringeprogrammer.

-

Vi kan for eksempel starte kirkeklokkene med mobiltelefon, smiler elektrikeren lurt. Trygve og Arild Grønstad er brødre og har jobber i bedriften i henholdsvis nærmere 10 og 25 år. Trygve med et lite opphold i en annen industribedrift, men han kom tilbake til støperiet. Arild er montør og har ansvaret for å montere ringeanleggene for automatisk ringing. Olsen Nauen har tre ansatte til, Bjørn Østebø er sveiser og sørger for å lage klokkestolene, som klokkene skal henge i, Knut Johansen er innleid arbeidskraft for tiden, og sjefen sjøl får hjelp til kontorarbeidet av Terje Brusveen som innehar en kvart stilling. Denne gjengen sørger for alt, ikke bare å støpe klokkene, men å levere dem - ferdig montert.

Uranienborg kirke

I Uranienborg kirke i Oslo innbar det at de måtte fjerne alt i klokketårnet, legge inn nye stålbjelker slik at tårnet skulle kunne tåle tyngden av et nytt klokkespill med 37 klokker. De gamle kirkeklokkene ble tatt ned, og dro til Tønsberg for rens og puss, før de igjen ble hengt på plass. Et nytt lydisolert

'

rom' ble bygd mellom kirkeklokkene og klokkespillet, som henger øverst mot spiret. Der inne skal klokkenisten sitte og spille på stokkeklaviaturet sitt. De har bygd klokkestol til klokkespillet og installert en nytt ringeanlegg for automatisk ringing av klokkene, og de har beholdt noe av det gamle. Alt var klappet og klart søndag den 13 juni, automatikken ble koblet ut og kirkeklokkene håndringt av entusiastiske ungdommer som vil holde denne tradisjonen i hevd. Det nye klokkespillet ble innviet av biskop Gunnar Stålsett, og klokkenist Vegar Sandholt spilte. Oslo har fått sitt tredje klokkespill, de to siste i tre-millionersklassen.

Stoltheten

Flere tusen klokker har de støpt, og klokkene ringer fra Kristiansand til Svalbard, og ellers i mange steder rundt om i verden fra Europa til Afrika og USA. Men selveste stoltheten og kronen på verket er klokkespillet i Rådhuset i Oslo. Klokkespillet består av 49 klokker og den største er på 4000 kg - fire tonn. Men det er jo ikke hver dag man kan lage klokkespillklokker til noen millioner kroner, så utenom det lager de også alt mulig av andre slags typer klokker - ikke armbåndsur akkurat

-

det går mest i kirkeklokker, skipsklokker, gårdsklokker og  bjeller. Du har sikkert, som meg, hørt klokkene som ringer i nabolaget når isbilen ('Hjemis

'

) svinger inn i området. Da kan du tenke på at de klokkene er lagd i Tønsberg. Dessuten konstrueres automatikken: ringemaskiner, timeslagsautomatikk, apparatbygging og radiofjernstyring.

Transportabelt klokkespill

Olsen Nauen innehar en helt spesiell innretning - et transportabelt klokkespill. Innretningen er montert på en lastebil - 52 klokker, den største er 1050 kilo. Med dette klokkespillet fant herr Olsen Nauen ut at han ville dra på tur, i 1986. Han tok båt fra Göteborg og reiste til USA med klokkespillet. Siden han selv ikke er noen  klokkespiller, møtte han klokkenister i USA han kjente fra før, som var med og spilte underveis. I New York satt han oppe og passet klokkene i bilen en hel natt. Turneen varte i to og en halv måned, han reiste over 14 stater og fire provinser i Canada.

Verdenskongress

'World Carillon Federation' samler klokkenister og klokkespillinteresserte fra hele verden. Organisasjonen har valgt å legge sin verdenskongress til Oslo 27. juni - 1. juli 2004. Norge er for første gang vertsland for kongressen og Dronning Sonja vil være kongressens høye beskytter. Klokkestøperiet i Tønsberg får selvfølgelig besøk, og mye aktivitet vil foregå der nede i tillegg til i Oslo.

Norske klokkespill:

Klokker av bronse har vært støpt i Østen i ca 5 000 år. Et klokkespill defineres som et konsertklokkespill når det har minst 2 oktaver (25 klokker) og kan spilles manuelt via et klaviatur. Det finnes i dag ca 600 konsertklokkespill i verden fordelt på rundt 20 land, åtte av dem i Norge.

Stavanger Domkirke, fra 1922/2000 med 22 klokker fra Warner og 27 fra Olsen Nauen. Sandefjord kirke, fra 1931 med 25 klokker fra Schilling. Bragernes kirke, fra 1961 med 35 klokker fra Bergholtz. Nidarosdomen, fra 1976 med 37 klokker fra Olsen Nauen. Molde Domkirke, fra 1983 med 26 klokker fra Olsen Nauen. Oslo Rådhus, fra 2000 med 49 klokker fra Olsen Nauen. Oslo Domkirke, fra 2003 med 48 klokker fra Olsen Nauen. Uranienborg kirke med 37 klokker fra Olsen Nauen, innviet 13.juni 2004. I tillegg finnes Olsen Nauens unike transportable konsertklokkespill fra 1972/1984 med 52 klokker.

Historie:

Klokker av bronse har vært støpt i Østen i ca 5 000 år. Legeringen har hele tiden vært den samme; ca 22% tinn og 78% kobber. Klokkene har vandret fra Kina til Europa via India, Egypt og Hellas, til Campana i Syditalia, hvor den ble innført omkring 500 år e. Kr. Stedsnavnet Campana har gitt begreper som campanologi (læren om klokker), campanula (klokkeformede blomster) og campanile (klokketårn). I 1640-tallet fant de to nederlandske brødrene, Pieter og Francois Hemony, ut hvordan de kunne stemme klokkene. Det første stemte klokkespill ble bygget i 1642.

Hvis du vil lese mer: slå opp på Internett: http://www.carillon.no