Kreftfrykt bidro til utsettelse
Frykt for at CO2-rensingen på Mongstad skulle føre til utslipp av kreftfremkallende stoffer, bidro til utsettelsen av renseanlegget.
Barnehager og skoler ligger like ved.
Flere forskningsprosjekter som er i oppstartsfasen, skal avdekke hvor farlig CO2-rensingen vil være for lokalbefolkningens helse og også for miljøet. Men resultatene vil først foreligge om flere år, noe som kan framtvinge ytterligere utsettelser av prosjektet.
– Jeg ønsker så langt ikke å si noe om kreftfaren og hvor stor den eventuelt er. Det kan gå helt til 2013 før vi har fått frem den informasjonen vi trenger, sier seniorforsker Svein Knudsen ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu), til Dagsavisen.
– Var det klokt av statsminister Jens Stoltenberg å utsette gassrensingen?
– Det kommer an på brillene du har på deg. Hvis reduksjon av CO2-utslippene er målet, er svaret nei. Men etter min mening er svaret ja, hvis man skal få et godt prosjekt, svarer Knudsen.
Rensing av CO2 vil føre til utslipp av aminer, en gruppe organiske forbindelser. I luften, etter at aminene har forlatt skorsteinen, kan de i verste fall omdannes til stoffer som kan være kreftfremkallende, konstaterer Folkehelseinstituttet.
Dette vet også Stoltenberg. Da statsministeren begrunnet utsettelsen av investeringsbeslutningen for renseanlegget i Dagsrevyen, påpekte han at «det er også noen helsemessige sider». Dagsavisen får bekreftet at han siktet til aminene.
Kan stanse anlegget
Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, sier at hun «tror ikke dette har vært blant de tyngste argumentene i saken».
– Men samtidig er vi opptatt av det problematiske rundt aminer, og på å ha best mulig kontroll før vi setter i gang med CO2-rensing i stor skala. Jeg forutsetter at renseanlegget ikke settes i verk hvis det er en kreftfare, understreker Sørensen.
– Så det blir ikke renseanlegg hvis forskerne konkluderer med kreftfare?
– Nå skal jeg ikke være absolutt. Hvor tungt dette skal veie, skal jeg ikke si før vi får se forskningsresultatene, men tilbakemeldingen så langt er at aminene er håndterbare, svarer Sørensen.
Forbausende lite kunnskap
Til tross for mye oppmerksomhet rundt CO2-rensing, finnes det fortsatt «forbausende lite kunnskap» både om helse- og miljøeffektene til flere av stoffene som dannes, konstaterer Folkehelseinstituttet.
I fjor fastslo Statoil at det er «svært begrenset tilgjengelig kunnskap om mulige effekter av og konsekvenser for helse og miljø» fra slike aminutslipp. Leverandørene har vært mest opptatt av å bedre fangstprosessen og har i mindre grad undersøkt sammensetningen av det som slippes ut og hva som skjer i naturen.
Nilu står dermed i spissen for et nybrottsarbeid som kan få store konsekvenser for fangst og lagring av CO2 både i inn- og utland.
– Hvorfor er det ikke forsket på mulig kreftfare tidligere?
– Fordi ingen tidligere har hatt utslipp av disse stoffene i noen særlig grad, svarer Knudsen.
Kjemiske reaksjoner
Arbeidet som skal utføres, involverer flere institutter, blant annet Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Alle aminer er ikke direkte farlige, men noen aminer kan være problematiske ved fangst av CO2. Det er først og fremst de kjemiske reaksjonene som skjer etter at aminene er sluppet ut i atmosfæren, som bekymrer, sier Knudsen.
– Men om dette er et stort problem, vet vi ennå ikke. For øyeblikket ser jeg ikke på utslipp av aminer som en «showstopper», men dette må undersøkes, slik at vi kan være på den sikre siden, og slik at vi skal kunne utvikle teknologien slik at den blir miljøvennlig.
Ole Lysø er ordfører i Austrheim, kommunen som er hjemsted for Mongstad-anlegget.
– Hvis forskerne konkluderer med at det er kreftfare forbundet med renseanlegget, kan jeg ikke være med på byggingen av et slikt anlegg. Men jeg har tillit til regjeringen. Jeg tror aldri den vil sette i gang arbeider som innebærer en fare for liv og helse, sier Lysø. (ANB)
Arbeidsmarkedstiltak som kobler helse og arbeidstrening.
Målgruppen er langtids sykemeldte og personer i randsonen av arbeidsmarkedet.
Tiltaket inneholder aktiviteter for motivasjon og mestring, individuelt treningsopplegg, arbeidsutprøving i trygge omgivelser, kontakt med arbeidslivet og livsstilsveiledning.
Maksimal varighet er 12 uker.
Tilbudet leveres av ulike leverandører over hele Norge. (ANB)
Målgruppen er langtids sykemeldte og personer i randsonen av arbeidsmarkedet.
Tiltaket inneholder aktiviteter for motivasjon og mestring, individuelt treningsopplegg, arbeidsutprøving i trygge omgivelser, kontakt med arbeidslivet og livsstilsveiledning.
Maksimal varighet er 12 uker.
Tilbudet leveres av ulike leverandører over hele Norge. (ANB)
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB