Kreftfrykt bidro til utsettelse
Frykt for at CO2-rensingen på Mongstad skulle føre til utslipp av kreftfremkallende stoffer, bidro til utsettelsen av renseanlegget.
Barnehager og skoler ligger like ved.
Flere forskningsprosjekter som er i oppstartsfasen, skal avdekke hvor farlig CO2-rensingen vil være for lokalbefolkningens helse og også for miljøet. Men resultatene vil først foreligge om flere år, noe som kan framtvinge ytterligere utsettelser av prosjektet.
– Jeg ønsker så langt ikke å si noe om kreftfaren og hvor stor den eventuelt er. Det kan gå helt til 2013 før vi har fått frem den informasjonen vi trenger, sier seniorforsker Svein Knudsen ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu), til Dagsavisen.
– Var det klokt av statsminister Jens Stoltenberg å utsette gassrensingen?
– Det kommer an på brillene du har på deg. Hvis reduksjon av CO2-utslippene er målet, er svaret nei. Men etter min mening er svaret ja, hvis man skal få et godt prosjekt, svarer Knudsen.
Rensing av CO2 vil føre til utslipp av aminer, en gruppe organiske forbindelser. I luften, etter at aminene har forlatt skorsteinen, kan de i verste fall omdannes til stoffer som kan være kreftfremkallende, konstaterer Folkehelseinstituttet.
Dette vet også Stoltenberg. Da statsministeren begrunnet utsettelsen av investeringsbeslutningen for renseanlegget i Dagsrevyen, påpekte han at «det er også noen helsemessige sider». Dagsavisen får bekreftet at han siktet til aminene.
Kan stanse anlegget
Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, sier at hun «tror ikke dette har vært blant de tyngste argumentene i saken».
– Men samtidig er vi opptatt av det problematiske rundt aminer, og på å ha best mulig kontroll før vi setter i gang med CO2-rensing i stor skala. Jeg forutsetter at renseanlegget ikke settes i verk hvis det er en kreftfare, understreker Sørensen.
– Så det blir ikke renseanlegg hvis forskerne konkluderer med kreftfare?
– Nå skal jeg ikke være absolutt. Hvor tungt dette skal veie, skal jeg ikke si før vi får se forskningsresultatene, men tilbakemeldingen så langt er at aminene er håndterbare, svarer Sørensen.
Forbausende lite kunnskap
Til tross for mye oppmerksomhet rundt CO2-rensing, finnes det fortsatt «forbausende lite kunnskap» både om helse- og miljøeffektene til flere av stoffene som dannes, konstaterer Folkehelseinstituttet.
I fjor fastslo Statoil at det er «svært begrenset tilgjengelig kunnskap om mulige effekter av og konsekvenser for helse og miljø» fra slike aminutslipp. Leverandørene har vært mest opptatt av å bedre fangstprosessen og har i mindre grad undersøkt sammensetningen av det som slippes ut og hva som skjer i naturen.
Nilu står dermed i spissen for et nybrottsarbeid som kan få store konsekvenser for fangst og lagring av CO2 både i inn- og utland.
– Hvorfor er det ikke forsket på mulig kreftfare tidligere?
– Fordi ingen tidligere har hatt utslipp av disse stoffene i noen særlig grad, svarer Knudsen.
Kjemiske reaksjoner
Arbeidet som skal utføres, involverer flere institutter, blant annet Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Alle aminer er ikke direkte farlige, men noen aminer kan være problematiske ved fangst av CO2. Det er først og fremst de kjemiske reaksjonene som skjer etter at aminene er sluppet ut i atmosfæren, som bekymrer, sier Knudsen.
– Men om dette er et stort problem, vet vi ennå ikke. For øyeblikket ser jeg ikke på utslipp av aminer som en «showstopper», men dette må undersøkes, slik at vi kan være på den sikre siden, og slik at vi skal kunne utvikle teknologien slik at den blir miljøvennlig.
Ole Lysø er ordfører i Austrheim, kommunen som er hjemsted for Mongstad-anlegget.
– Hvis forskerne konkluderer med at det er kreftfare forbundet med renseanlegget, kan jeg ikke være med på byggingen av et slikt anlegg. Men jeg har tillit til regjeringen. Jeg tror aldri den vil sette i gang arbeider som innebærer en fare for liv og helse, sier Lysø. (ANB)
Arbeidsmarkedstiltak som kobler helse og arbeidstrening.
Målgruppen er langtids sykemeldte og personer i randsonen av arbeidsmarkedet.
Tiltaket inneholder aktiviteter for motivasjon og mestring, individuelt treningsopplegg, arbeidsutprøving i trygge omgivelser, kontakt med arbeidslivet og livsstilsveiledning.
Maksimal varighet er 12 uker.
Tilbudet leveres av ulike leverandører over hele Norge. (ANB)
Målgruppen er langtids sykemeldte og personer i randsonen av arbeidsmarkedet.
Tiltaket inneholder aktiviteter for motivasjon og mestring, individuelt treningsopplegg, arbeidsutprøving i trygge omgivelser, kontakt med arbeidslivet og livsstilsveiledning.
Maksimal varighet er 12 uker.
Tilbudet leveres av ulike leverandører over hele Norge. (ANB)
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden