TRINE ANDREASSEN og TOR SANDBERG

Barnehager og skoler ligger like ved.

Flere forskningsprosjekter som er i oppstartsfasen, skal avdekke hvor farlig CO2-rensingen vil være for lokalbefolkningens helse og også for miljøet. Men resultatene vil først foreligge om flere år, noe som kan framtvinge ytterligere utsettelser av prosjektet.

– Jeg ønsker så langt ikke å si noe om kreftfaren og hvor stor den eventuelt er. Det kan gå helt til 2013 før vi har fått frem den informasjonen vi trenger, sier seniorforsker Svein Knudsen ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu), til Dagsavisen.

– Var det klokt av statsminister Jens Stoltenberg å utsette gassrensingen?

– Det kommer an på brillene du har på deg. Hvis reduksjon av CO2-utslippene er målet, er svaret nei. Men etter min mening er svaret ja, hvis man skal få et godt prosjekt, svarer Knudsen.

Rensing av CO2 vil føre til utslipp av aminer, en gruppe organiske forbindelser. I luften, etter at aminene har forlatt skorsteinen, kan de i verste fall omdannes til stoffer som kan være kreftfremkallende, konstaterer Folkehelseinstituttet.

Dette vet også Stoltenberg. Da statsministeren begrunnet utsettelsen av investeringsbeslutningen for renseanlegget i Dagsrevyen, påpekte han at «det er også noen helsemessige sider». Dagsavisen får bekreftet at han siktet til aminene.

Kan stanse anlegget

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, sier at hun «tror ikke dette har vært blant de tyngste argumentene i saken».

– Men samtidig er vi opptatt av det problematiske rundt aminer, og på å ha best mulig kontroll før vi setter i gang med CO2-rensing i stor skala. Jeg forutsetter at renseanlegget ikke settes i verk hvis det er en kreftfare, understreker Sørensen.

– Så det blir ikke renseanlegg hvis forskerne konkluderer med kreftfare?

– Nå skal jeg ikke være absolutt. Hvor tungt dette skal veie, skal jeg ikke si før vi får se forskningsresultatene, men tilbakemeldingen så langt er at aminene er håndterbare, svarer Sørensen.

Forbausende lite kunnskap

Til tross for mye oppmerksomhet rundt CO2-rensing, finnes det fortsatt «forbausende lite kunnskap» både om helse- og miljøeffektene til flere av stoffene som dannes, konstaterer Folkehelseinstituttet.

I fjor fastslo Statoil at det er «svært begrenset tilgjengelig kunnskap om mulige effekter av og konsekvenser for helse og miljø» fra slike aminutslipp. Leverandørene har vært mest opptatt av å bedre fangstprosessen og har i mindre grad undersøkt sammensetningen av det som slippes ut og hva som skjer i naturen.

Nilu står dermed i spissen for et nybrottsarbeid som kan få store konsekvenser for fangst og lagring av CO2 både i inn- og utland.

– Hvorfor er det ikke forsket på mulig kreftfare tidligere?

– Fordi ingen tidligere har hatt utslipp av disse stoffene i noen særlig grad, svarer Knudsen.

Kjemiske reaksjoner

Arbeidet som skal utføres, involverer flere institutter, blant annet Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Alle aminer er ikke direkte farlige, men noen aminer kan være problematiske ved fangst av CO2. Det er først og fremst de kjemiske reaksjonene som skjer etter at aminene er sluppet ut i atmosfæren, som bekymrer, sier Knudsen.

– Men om dette er et stort problem, vet vi ennå ikke. For øyeblikket ser jeg ikke på utslipp av aminer som en «showstopper», men dette må undersøkes, slik at vi kan være på den sikre siden, og slik at vi skal kunne utvikle teknologien slik at den blir miljøvennlig.

Ole Lysø er ordfører i Austrheim, kommunen som er hjemsted for Mongstad-anlegget.

– Hvis forskerne konkluderer med at det er kreftfare forbundet med renseanlegget, kan jeg ikke være med på byggingen av et slikt anlegg. Men jeg har tillit til regjeringen. Jeg tror aldri den vil sette i gang arbeider som innebærer en fare for liv og helse, sier Lysø. (ANB)