Kai Hovden (tekst)" />
MER VEG FOR PENGENE, ELLER?:FLTs mann i Statens vegvesen, Alf Edvard Masternes, ser frem til en evaluering av statsaksjeselskapet Nye Veier AS.

MER VEG FOR PENGENE, ELLER?:FLTs mann i Statens vegvesen, Alf Edvard Masternes, ser frem til en evaluering av statsaksjeselskapet Nye Veier AS.

Kai Hovden

FLT vil ha fart på utredningsarbeidet knyttet til vei

Før sommeren inviterte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til innspillsmøte om organisering av veisektoren.
For FLTs folk i Statens vegvesen øyner man håp om en reell
vurdering av statsaksjeselskapet Nye Veier AS.



24.08.2022
13:17
24.08.2022 13:18

kai.hovden@lomedia.no

Det er ikke til å stikke under stol at FLT i Statens vegvesen har vært lite fornøyd med opprettelsen av Nye Veier AS. Selskapet, som i sin tid ble opprettet av Solberg-regjeringen, har hatt som mål å bygge mer vei for pengene.

Det i seg selv er også et mål for Statens vegvesen, men som FLTs mann i etaten, Alf Edvard Masternes, har påpekt en rekke ganger, er konkurranseforholdet mellom aksjeselskapet og Vegvesenet veldig skjevt satt opp.

Nye Veier AS har en forutsigbar finansiering og stort handlingsrom innenfor sin portefølje. Vegvesenet må på sin side forholde seg til statsbudsjettet og stortingsvedtak fra år til år.

Samferdselsminister Nygård understreket at man har hatt ganske kort virketid med normale rammer rundt arbeidet. Det skyldes både omorganiseringene i offentlig sektor og koronapandemien.

Han mener allikevel det er på tide å gjøre opp status og se hvor vi er i dag, men statsråden presiserte at det må tenkes større enn et være eller ikke være for Nye Veier AS.

– Hva gir Norge gode, trygge og miljøvennlige veier innenfor økonomisk forsvarlige rammer? Da kan det også være viktig at er enige om hva som har virket og hvordan det har virket, sa Nygård.

Ingen tid å miste

Masternes og FLTs andre nestleder Arnstein Aasestrand representerte forbundet på innspillsmøtet, og det var Masternes som holdt FLTs innlegg. Han var klar på at det ikke er noen tid å miste i utredningsarbeidet.

– Forbundet for Ledelse og Teknikk er veldig fornøyd med at utredningen starter nå. Det er en omfattende utredning, og for at eventuelle endringer skal kunne skje i denne stortingsperioden, må ikke utredningen ta for lang tid, sa Masternes.

MED SAMFERDSELSMINISTEREN: FLTs andre nestleder Arnstein Aasestrand (t.v.) sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen.

MED SAMFERDSELSMINISTEREN: FLTs andre nestleder Arnstein Aasestrand (t.v.) sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen.

Kai Hovden

Et av de sentrale punktene for FLTs folk i Vegvesenet er nettopp finansieringen av etaten.

– Det må utredes hvordan forutsigbarheten til Statens vegvesen kan bli bedre, og bedre enn i dagens NTP (Nasjonal Transportplan), der det er lagt opp til porteføljestyring (se faktaramme). Finansiering til fylkene kommer på annet tidspunkt enn til Statens vegvesen, dette utfordrer god samhandling, sa Masternes.

– I tillegg har Nye Veier AS annen finansieringsform enn de forannevnte. Utredninga må få fram bedre modeller for felles forutsigbarhet, fortsatte han.

Vil ha evaluering

Masternes har ved flere anledninger uttalt at han ikke har noe imot folkene som utgjør Nye Veier AS, men at han gjerne ser at statsaksjeselskapet heller innlemmes i Vegvesenet. I Hurdalplattformen åpner Støre-regjeringen for å evaluere erfaringene med Nye Veier AS, noe Masternes ønsker velkommen.

– Nye Veier må evalueres, og eventuelle gode erfaringer må tas med inn i Statens vegvesen og fylkeskommunene. Det må gjennomgås hvilken virkning etablering av Nye veier har fått. Ble det billigere og raskere, og bør vi samle felles veikompetanse under en felles styring uavhengig av veieierskapet? spurte Masternes.

I tillegg ønsker FLT at forvaltningsreformens oppdeling av veier skal evalueres og utredes.

Reformen fra 2010 førte til at mange statlige veier ble omklassifisert til fylkesveier.

– Det ble etter FLTs syn gjort feil den gang, ved at det ikke ble satset særskilt på veier som er viktige for industri og næring. Samtidig kan det ha kommet endringer i næringslivet som gjør at en bør satse på en helt annen måte for å få rustet opp veier som er viktige for industri og næring, poengterte Masternes.

Han viste videre til at forvaltningsreformen var underfinansiert, og viste til Vista Analyses rapport «Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen fra 2018» (se faktaramme).

I rapporten kommer det fram at fylkeskommunene i perioden 2010 til 2018 har brukt noe mer midler på fylkesveiene enn de har fått tilført til formålet fra staten.

«Dette har likevel ikke vært tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet», står det i rapporten.

Vistas gjennomgang av fylkeskommunenes budsjett- og økonomiplaner tyder på at det samlede etterslepet øker.

«Fylkeskommunenes handlefrihet på fylkesveiområdet er redusert», heter det i rapporten.

Og senere:

«Oppsummert finner vi at staten ikke har tilført tilstrekkelige midler til å opprettholde ønsket kvalitet på fylkesveinettet på lengre sikt».

Må holde på kompetansen

Da Sams veiadministrasjon ble avviklet i 2020, fikk man på plass en overgangsordning som har gitt mulighet til å beholde fagmiljøer innen blant annen IKT, grunnboring og laboratorium.

– En slik ordning må utredes videre for å nyttiggjøre kompetanse på tvers av fylker og staten, mener Masternes og FLT.

De mener utredningen også må ta for seg hvordan veikompetansen skal ivaretas og forbedres.

– Her nevner FLT lærlingordning, yrkesfag og fagskoleutdanning som senere kan knyttes til høyere utdanning, sa Masternes på innspillsmøtet.

Et annet felt FLT er opptatt av er seriøsitet i transportsektoren. Statens vegvesen opprettet en egen krimenhet i 2016, og her mener Masternes og FLT at man i utredningsarbeidet bør se på muligheten for en utvidelse av krimenhetens ansvarsområde.

– Krimenheten undersøker på riksvei og i det som hører til Vegvesenets oppgaver, men ikke på fylkesvei eller i prosjekter Nye Veier As driver. Det er nødvendig å finne en felles løsning for å sikre gode og like reaksjonsformer. Som kjent har ikke kriminaliteten noen grenser verken organisatorisk eller geografisk, understreket Masternes.

Avslutningsvis ville også Masternes, via utredningsarbeidet, også gjerne ha svar på hva lokaldemokratiet i landet har vunnet på å splitte opp veiadministrasjonen og fordelen den på flere veieiere. Tiden vil vise om han og FLT får svar.

Kontroll på kostnadsveksten

Administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier AS var klar på at hun og selskapet ser fram til utredningen.

– Nye Veier AS er et viktig instrument for å få kontroll på kostnadsveksten i sektoren, sa hun innledningsvis.

Når det gjelder kritikken knyttet til oppsplitting av fagmiljøer, sa Aanesland at Nye Veier AS har rekruttert bredt, og dermed på ingen måte bidratt til å bygge ned fagmiljøer.

– Tvert imot. Vi har bygget opp et godt og supplerende fagmiljø ved å sete sammen fagfolk fra mange bransjer. Vi bidrar derfor ikke vesentlig til oppsplitting av kompetansemiljø med kun 46 medarbeidere fra Vegvesenet i løpet av de seks og et halvt siste årene. Som kjent har vi levert tilbake en veidirektør, sa Aanesland.

Fornying og forbedring

Nye Veier AS har mange ansatte med bakgrunn fra industri, olje og gass.

– Det er medarbeidere som er vant til stadig å forbedre resultater, tenke nytt og mer helhetlig, sa Aanesland.

Hun mener derfor statsaksjeselskapet har bygget en kultur for fornying, forbedring og utålmodighet.

– Vi oppnår resultat på klima, miljø og kost. Nye Veier-kulturen har vi bygget fra grunnen. Våre verdier, fornye, forbedre og forsikre, har alle våre medarbeidere et sterkt forhold til. Vi har ambisiøse mål, og har oppnådd store besparelser på våre første prosjekter. Vi ser fram til å måles mot prestasjonene i sektoren.

Direktøren gikk videre til å kommentere finansieringen av Nye Veier AS.

– Vår finansieringsmodell er tuftet på langsiktig og forutsigbar finansiering hvor vi ikke kan be om mer penger ved konstansoverskridelser, poengterte hun.

Nye Veier AS må finne sine eventuelle innsparinger i de enkelte prosjektene eller i porteføljen.

– Det inspirerer til å tenke nytt, og det er viktigere enn noen gang. Når budsjettrammene blir mindre, må oppgavene løses på nye måter, mente Aanesland.

Ønsker styrket samarbeid

Direktøren mener også det er på sin plass med en evaluering av hvordan samarbeidet i samferdselssektoren fungerer og hvordan det kan bedres mellom aktørene.

– Vi har ikke egne bevilgninger til å drive forskning og utvikling. All nyskaping og innovasjon skjer i prosjektene, sa Aaneslad.

Hun viste til digitalt grunnervervssystem som tas i bruk av alle fylkeskommuner, Nye Veiers digitale driftssystem som nå andre sektorer ser til, deres digitale driftskontrakt som kopieres av andre og Nye Veiers utfordring av veinormaler.

Når det gjelder det siste, ønsker direktøren et klarere skille i oppgavene Vegvesenet er satt til å utføre.

– Myndighetsutøvelse for hele sektoren ligger i dag hos Statens vegvesen. Vegvesenet, fylkeskommunene og Nye Veier AS er alle store utbyggere og driftere av veinettet. Vi trenger et tydeligere skille mellom myndighetsutøvelse og utbyggingsansvar, sa Aanesland.

Hun poengterte at Nye Veier AS er lillebror i veifamilien.

– Vi forvalter under 15 prosent av riksveibevilgningene. Vi mener staten får mye nytenking, innovasjon og helhetlig veiutbygging for disse pengene, avsluttet hun.

Dyrere og dårligere

Henny Kristin A. Navarsete representerte Norsk Tjenestemannslag (NTL) Vegvesenet på innspillsmøtet. Hun åpnet sitt innlegg ved å vise til at den samlede kompetansen i etaten har gjort Norge til det mest trafikksikre landet i Europa.

Henny-Kristin Asperanden Navarsete, nestleder i NTL Veg.

Henny-Kristin Asperanden Navarsete, nestleder i NTL Veg.

Ole Palmstrøm

– De siste årene har fagmiljøene blitt splittet opp. Resultatet er at driftskontraktene som ble inngått i 2020 er 73,4 prosent dyrere enn kontraktene inngått i 2015, sa Navarsete.

Ifølge henne kommer kostnadsøkningen som følge av at kontraktene har større geografisk utstrekning med mindre kilometer riksvei, mindre rasjonell drift, dårligere utnytting av maskin og mannskap og på grunn av økte beredskapskostnader.

Hun var heller ikke tilfreds med at investeringsprosjekter ble overlatt til det hun beskrev som flyktig innleide konsulenter.

– Da mister vi samlet kompetanse og viktig erfaringsoverføring, sa hun.

Hennes klare råd til statsråd Nygård var å gå bort fra new public management som ifølge Navarsete innebærer oppsplitting, privatisering og fragmentering.

– Det har gått av moten for lenge siden og har kostet skattebetalerne dyrt. Med elleve, og snart femten fylkesveivesen, er det viktig å samle riksveikompetansen i Statens vegvesen – deres egen fagetat underlagt politisk styring og kontroll, avsluttet Navarsete.

Har ikke manglet advarsler

Hovedtillitsvalgt Inger Sigridnes i NTL Statens vegvesen fulgte opp Navarsetes innlegg.

Hovedtillitsvalgt Inger Sigridnes i NTL Statens vegvesen.

Hovedtillitsvalgt Inger Sigridnes i NTL Statens vegvesen.

Ole Palmstrøm

– Det manglet ikke advarsler mot regionreformen. Entreprenørene, statens egen fagdirektør, tillitsvalgte og andre sa at dette kom til å bli dyrere og dårligere, åpnet hun.

Flere fylkespolitikere hadde i løpet av møtes gang spilt inn at reformen hadde slått positivt ut. Det var Sigridnes på ingen måte enig i.

– Vi vet hva dette har kostet, og vi vet at det ikke har blitt særlig bedre. Vi hadde heller ingen tro på opprettelsen av Nye Veier AS, ingen tro på at de ville kunne klare å bygge raskere, bedre og billigere. I dag vet vi at de også sliter, sa hun.

I NTL er man glade for formuleringene i Hurdalsplattformen, ifølge Sigridnes.

– Spørsmålet er: Hva vil vi? Vi håper at mr. Nygård vil ha en kostnadseffektiv faglig sterk etat som kan ta totalansvar. Det er vi meget beredt til, slo Sigridnes fast.

Samtidig var hun klar over at det er lite trolig at Nygård ville få politisk støtte til en reversering av regionreformen.

– Dermed er det to andre områder du kan se på. Det er OPS (Offentlig Privat Samarbeid) og Nye Veier. Vi mener begge bør avvikles. Fremtiden er kostnadsstyrte gode løsninger. Da tror jeg også du vet hva du bør gjøre, sa Sigridnes.

– Politikere før deg valgte å sende ut en testballong ved opprettelsen av Nye Veier, kanskje også for å utfordre Vegvesenet litt. Men nå er erfaringen gjort, og nå tror jeg vi bør gjøre som i privat sektor – trekke erfaringene og dette datterselskapet inn i morselskapet med de erfaringene de kan ta med seg. Da skal du se det blir vei i vellinga, fortsatte hun.

Ifølge Sigridnes ønsker totalen av LO-forbund som organiserer innenfor samferdsel at Nye Veier AS innlemmes i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.

– Jeg håper arbeidsgruppen som skal se på dette får en bred sammensetning slik at vi får fram alle sider i en kompleks sektor. Og når det gjelder tiden – jo før, jo bedre. Her må det endringer til, avsluttet Sigridnes.

Porteføljestyring
av riksveiinvesteringer

Gjennom behandlingen av NTP 2022–2033 har Stortinget sluttet seg til at Statens vegvesen gis handlingsrom til å gjennomføre jevnlige vurderinger og prioriteringer av prosjektenes omfang og rekkefølge, innenfor de rammer som er gitt i transportplanen.

Slike porteføljeprioriteringer vil presenteres for Samferdselsdepartementet årlig, i april/mai. Porteføljeprioriteringene vil blant annet være basert på en analyse av prosjektenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet inklusiv ikke prissatte virkninger, samt usikkerhetsvurderinger.

Prosjektenes modenhet, dvs. planstatus, vil være avgjørende for prioriteringen av tiltak. Det vil fortløpende gjennomføres arbeid med optimalisering av prosjektene, dvs. en vurdering av potensialet for kostnadsreduksjoner og økt netto nytte.

Uten vesentlige endringer i prosjektene, vil utgangspunktet for de årlige prioriteringene være at prosjekter som er fullfinansiert i første seksårsperiode av NTP, skal gjennomføres først.

Kilde: Vegvesen.no

Vista Analyse AS

Et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Rapporten Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen fra er utarbeidet på oppdrag fra Opplysningskontoret for veitrafikk.

Kilde: Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen

24.08.2022
13:17
24.08.2022 13:18

Porteføljestyring
av riksveiinvesteringer

Gjennom behandlingen av NTP 2022–2033 har Stortinget sluttet seg til at Statens vegvesen gis handlingsrom til å gjennomføre jevnlige vurderinger og prioriteringer av prosjektenes omfang og rekkefølge, innenfor de rammer som er gitt i transportplanen.

Slike porteføljeprioriteringer vil presenteres for Samferdselsdepartementet årlig, i april/mai. Porteføljeprioriteringene vil blant annet være basert på en analyse av prosjektenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet inklusiv ikke prissatte virkninger, samt usikkerhetsvurderinger.

Prosjektenes modenhet, dvs. planstatus, vil være avgjørende for prioriteringen av tiltak. Det vil fortløpende gjennomføres arbeid med optimalisering av prosjektene, dvs. en vurdering av potensialet for kostnadsreduksjoner og økt netto nytte.

Uten vesentlige endringer i prosjektene, vil utgangspunktet for de årlige prioriteringene være at prosjekter som er fullfinansiert i første seksårsperiode av NTP, skal gjennomføres først.

Kilde: Vegvesen.no

Vista Analyse AS

Et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Rapporten Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen fra er utarbeidet på oppdrag fra Opplysningskontoret for veitrafikk.

Kilde: Hva har skjedd med fylkesveiene etter Forvaltningsreformen




Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling

Brian Cliff Olguin

Bingoverter er blant de dårligst betalte i Norge. June Merete er et unntak

Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.

Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.

Marcelo del Pozo / Reuters / NTB

Her slipper de matskatten regjeringa i Norge ikke vil fjerne


Flere saker