Geir (47) jobber i Riksrevisjonen med nedsatt hørsel. Slik har han taklet hørselstapet

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Vi er hos Riksrevisjonen i Oslo. I vanlige tider Geir Ambros arbeidsplass, hvor han er tilknyttet internasjonal seksjon, nå i all hovedsak korona-nedstengt.

– Seksjonen har ansvar for å koordinere Riksrevisjonens internasjonale arbeid, som deltakelse i søstersamarbeid for å styrke riksrevisjonene i svake demokratier, deltakelse i de internasjonale organisasjonene for riksrevisjoner (EUROSAI og INTOSAI) og revisjonsoppdrag i enkelte internasjonale organisasjoner, forteller Ambro.

Han har selv en bakgrunn fra bistandsarbeid, og kom til Riksrevisjonen i 2015. Nå har Ambro ansvar for samarbeidet med riksrevisjonene i Uganda og Zambia.

Riksrevisjonen jobber også i Myanmar og Sierra Leone, samt regionalt i Afrika. Arbeidet krever mye dialog, forståelse og tilrettelegging, og engelsk er arbeidsspråket. Utfordrende nok i seg selv, og langt mer krevende dersom du har nedsatt hørsel.

– Du skal lete lenge før du finner et teleslyngeanlegg i Uganda og Zambia, slår Ambro fast.

Les også: Kjersti (37) skjønte ikke hvorfor hun ble så sliten: – Jeg har grått mye over ordet «ufør»

Økt forståelse

Ambro fikk nedsatt hørsel da han var i starten av 30-årene, og dette ble mer og mer tydelig med tiden.

– Jeg har nevrogent hørselstap, det er hørselsnervene som ikke fungerer. Det er usikkert hva som er årsaken. Det kan rett og slett være uflaks, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

KREVER EN MODNINGSPROSESS: Geir Ambro forteller at det må en modningsprosess til før det blir naturlig å fortelle andre om hørselstapet. Selv har han hatt stort utbytte av kurset HLF Briskeby RUT tilbyr yrkesaktive med hørselstap.

Kai Hovden

Det første høreapparatet fikk han i 2006, og han har nå 50 prosent nedsatt hørsel på det ene øret og 40 på det andre.

– Det var først da jeg kom på kurs hos HLF Briskeby RUT, i en alder av 46 år, at jeg endelig forsto min hørselsutfordring. Det var en fantastisk opplevelse, understreker Ambro.

Kurset lærte ham å forstå mer av hva som er de konkrete konsekvensene av hørselstapet, hva han kan gjøre med det og ikke minst å få et språk som beskriver alle de fysiske og psykiske utfordringene som hører med.

– Jeg var ikke klar over at så mye annet var koblet til dårlig hørsel, og jeg må samtidig innrømme at jeg inntil i fjor, da jeg gikk på kurset, ikke har vært så flink til å bruke høreapparatene, sier Ambro.

Menn lukker øynene for problemet

Han tror særlig menn har en tendens til å lukke øynene og «kjøre på» tross hørselstap.

– Kun tre av atten deltakere på mitt kurs var menn. Det tegner nok dessverre et ganske typisk bilde, tror Ambro.

Det var HR-avdelingen hos Riksrevisjonen som hadde fanget opp at Ambro slet med hørselen. Her ble han koblet med en kollega som også har nedsatt hørsel, og det var hun som tipset ham om kurset til HFL Briskeby RUT.

– Verken fastlege eller øre-nese-hals-spesialisten fortalte meg om denne muligheten. Hadde jeg visst om kurset i 2006, ville nok ting ha vært lettere, sier Ambro.

Han mener det mangler helhet i tilbudet som tilbys mennesker med nedsatt hørsel, og med tanke på at over én million nordmenn er rammet, bør feltet få økt oppmerksomhet.

– Dersom det ikke allerede er det, bør hørsel inn på en rekke sjekklister hos fastlegene. Når man undersøker årsakene til tretthet, slitenhet og depresjon, bør man også sjekke hørsel, mener han.

Det bør også være en naturlig kobling mellom tildeling av høreapparat og kurs, slik at teknologien og mestringen henger sammen, mener Ambro.

– Hadde jeg fått kurset tidligere, hadde jeg nok vært snillere med meg selv på et langt tidligere tidspunkt. Det er mange gode hjelpere der ute, og mange som er genuint opptatt av at folk skal få hjelp. Men det må settes i system og bli helhetlig, sier han.

Les også: Trond (61) ødela hørselen på jobb: – Vi måtte skrike inn i ørene til hverandre for å snakke sammen

Aksept er nr. 1

Ambro hadde virkelig fått kjenne på virkningene fra hørselstap før han lærte seg mer om konsekvensene.

– Jeg følte meg til tider deprimert, utenfor, stresset, sliten og totalt utladet. Hjernen har jo jobbet på høygir, og det førte til at jeg trodde det var noe annet galt med meg, forteller han.

Konsentrasjonen sviktet, og han følte seg utkjørt. Løsningen var å ta seg selv i nakken og jobbe mer – noe som på ingen måte bedret situasjonen.

– På den andre kurssamlingen falt plutselig ting på plass. Jeg forsto hvorfor jeg hadde følt meg sliten, deprimert og utenfor i perioder. Som de aller fleste andre ønsker jeg jo å gjøre en god jobb og fungere godt. Gode mestringsopplevelser og kollegial omgang er viktig, men svært utfordrende når man har nedsatt hørsel. Mange lukker øynene for de fysiske og psykiske følgene av hørselstap. Når det er vanskelig å erkjenne for en selv, er det enda vanskeligere å fortelle andre om dette, slår Ambro fast.

Det krever en del kunnskap å kunne forklare konkret hva hørselstap innebærer, ifølge Ambro.

– Det kreves en modningsprosess og en integrering i deg selv før du enkelt og greit kan fortelle om hørselstapet til andre. Du må tro på det, og tro på forskningen rundt problematikken. Det handler om aksept, sier han.

Etter endt kurs hos HLF Briskeby RUT har Ambro søkt og fått innvilget 20 prosent som delvis ufør fra Statens pensjonskasse.

– Det gir meg et større handlingsrom. Jeg jobber nok allikevel mellom 80 og 90 prosent, men jeg har fått en fleksibilitet.

Ekspertens råd til deg som sliter med hørselen: – Ikke nøl med å bruke hjelpemidlene

Det handler ikke om volum

– En del tror man hører lavere volum når man har nedsatt hørsel, og at det derfor hjelper å skru opp lyden. Slik fungerer det ikke. Lyd består av ulike frekvenser, helt fra bass til en skarp diskant. Det hadde jeg ikke tenkt på før jeg var på kurs. Mitt hørselstap er i diskantområdet. Det betyr at lysere stemmer, som kvinnestemmer, er vanskeligere å oppfatte. Diskantområdet er også der konsonantene ligger når vi prater. Når de forsvinner, forsvinner også mye av det meningsbærende i det som sies, forklarer Ambro.

Han sammenlikner gjerne det å ha nedsatt hørsel med å skulle legge et puslespill.

– Dersom lyder, ord og bokstaver er puslespillbrikker, får man overlevert et ferdig lagt bilde dersom man hører godt. Har du derimot hørselstap, får du kanskje bare halvparten eller en firedel av brikkene, og de er heller ikke ferdig lagt. Noen av brikkene mangler også farge og riktig form, illustrerer han.

Man må altså organisere, tolke og fylle inn de manglende elementene selv, noe som krever mye av hjernen.

– Det å ha fått nytt høreapparat og en annen forståelse av eget hørselstap etter å ha vært på kurs, har vært helt uvurderlig. Jeg tror jeg klarer meg relativt greit, og bedre nå enn før. Det er mange som har langt dårligere hørsel enn meg, også av dem jeg var på kurs sammen med. Slik sett føler jeg meg heldig, sier Ambro.

Selv om Riksrevisjonen har nye, moderne lokaler, og man har jobbet mye med tilrettelegging, er det fremdeles utfordringer knyttet til å gjøre systemene gode for folk med høreapparat.

– HR-avdelingen har tatt dette på stort alvor. Min kollega, som også har dårlig hørsel, og jeg har kommet med innspill, og dette har HR vært helt med på. Ut fra dette er det blant annet satt ned en arbeidsgruppe som har gitt innspill og hatt møter med dem som jobber med tilpasning av enkelte møterom, rutiner for mikrofon- og teleslyngebruk og akustikk, forteller Ambro.

Han føler seg heldig som både har en god leder og gode kollegaer.

– Jeg blir tatt hensyn til, det oppleves ikke som noe problem og har ikke ført til noen dårlig stemning at jeg har fortalt om mine utfordringer, forteller han.

– Og så er jeg glad for å slippe å skrive referater, så det er ikke bare negative sider med dette, avslutter Geir Ambro.