Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Lise Berg er audiopedagog og tilknyttet NAV Hjelpemiddelsentral i Øst-Viken i tidligere Østfold. Hun oppfordrer hørselshemmede til å bruke hjelpemidlene som er tilgjengelig.

Alle NAVs hjelpemiddelsentraler har hørselsrådgiver og arbeidsplassrådgiver.

– Når arbeidsplassrådgiveren, som gjerne ikke har hørselsbakgrunn, får en hørselssak, hentes rådgiver på hørsel inn som fagperson, forteller Berg.

Med unntak av Oslo er det i hovedsak to som jobber med hørsel på hver av NAVs hjelpemiddelsentraler.

– Her hos oss er det jeg som er audiopedagog, og min kollega som er audiograf. I vår jobb holder vi kurs og tilrettelegger som nevnt på skoler og arbeidsplasser. Audiografen gjør i tillegg mer av det tekniske, som tilkobling av annet utstyr til høreapparat og liknende, forklarer Berg.

På jobb med nedsatt hørsel: Geir (47) i Riksrevisjonen har lært seg å takle hørselstapet

Hjelpemidlene skal brukes

I arbeidet møter Berg, naturlig nok, mange pensjonister.

– Jeg får ofte høre at dersom de hadde hatt det utstyret vi har i dag, tilgjengelig tidligere, ville de ikke ha sluttet så tidlig i jobben. Det er også viktig å huske på at det er mange som er i jobb som ikke er klar over mulighetene som finnes, påpeker Berg.

Saken fortsetter under bildet.

FLERE MULIGHETER: De fleste nye høreapparat kobler seg direkte til mobilen. De forskjellige høreapparatprodusentene har ofte også egne «handsfree»-enheter som kan benyttes til mobilen ved behov. Disse kan også kobles til pc for trådløs overføring av lyd.

Kai Hovden

Disse er det en utfordring å nå, ifølge audiopedagogen.

– Det er også mange som sier at de klarer seg med høreapparatet. Det er synlig nok om de ikke også skal bruke mikrofon i tillegg. Det er synd, for de vi ser lykkes best og får størst utbytte av hjelpemidlene, er de som er åpne og gir tydelig beskjed om hva de trenger, sier Berg.

Det handler om å våge å ta den plassen man trenger, og å bruke hjelpemidlene for det de er verdt.

– Mange av dem jeg gir hjelpemidler, hører jeg aldri fra igjen. Tenk selv på hvordan det er med mobiltelefonen din. Den er ikke evigvarende. Da sier det seg selv at mange enten sitter med utstyr som ikke fungerer, eller at de har lagt det i en skuff uten å bruke det. Trenger man mer opplæring for å få det til å fungere, er det viktig å ta kontakt igjen.

Tekniske ting har en levetid, og mange av dem går i stykker før man kommer så langt også. Det skal ikke være noe problem når det gjelder hjelpemidler, mener Berg.

– At ting går i stykker, gjør jeg klinkende klart når jeg møter brukerne. Da får de gi meg beskjed, og så ordner vi det. Det er mye bedre enn at de skal la utstyret ligge hjemme fordi de er redde for at det skal gå i stykker, understreker hun.

Denne skaper debatt: Postansatte utsettes for ulovlig støy og må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Kom i gang tidlig

Ifølge Berg venter dessverre mange altfor lenge før de tar kontakt med NAVs hjelpemiddelsentraler. Og før det har folk ofte gått i ti år fra de burde hatt høreapparat, til de faktisk får det.

– Da er de mange ganger så slitne at det å skulle lære seg å bruke nytt teknisk utstyr blir en byrde på toppen av det hele. Hadde de kommet inn tidligere, ville det vært mye enklere å hjelpe dem, vedgår hun.

Samtidig tror Berg det kan være slik at enkelte av oss må en liten tur ned i kjelleren for å innse at vi har et hørselsproblem. Det kan også være det nødvendige puffet for å komme seg videre og gjøre noe med det.

– Så er første bud å få på seg høreapparatet og lære seg å bruke det godt. Etter det kan du begynne å se på hjelpemidler. Hjernen trenger fra et halvt til et helt år på å venne seg til et høreapparat. I denne tilvenningsperioden tror jeg det stopper opp for mange, sier Berg.

Etter at man får høreapparatet, er man nemlig alene om den videre tilvenningen.

– Hvem skal da minne deg på at hjelpemiddelsentralen finnes når det har gått et halvt år eller åtte måneder? sier Berg.

Gode tekniske løsninger

Det finnes mange forskjellige gode hjelpemidler tilgjengelig nå. Det må en individuell kartlegging til for å finne det som er nødvendig for den enkelte.

Roger-penn har blitt et utbredt hjelpemiddel blant hørselshemmede i Norge. Mikrofonen er diskré, ser ut som en, ja, du gjettet det, penn, og har i tillegg muligheten for å koble opp flere mikrofoner.

Saken fortsetter under bildet.

ROGER: Hjelpemiddelet Roger-penn, med tilhørende bordmikrofoner og fjernkontroll. Pennen har tre ulike mikrofonsystemer som den kan velge mellom selv.

Kai Hovden

– Roger-pennen kan sende direkte til høreapparatet dersom det kommer fra samme fabrikant, eller man kan bruke en ekstern mottaker som videresender til høreapparater av andre produsenter. Pennen har tre mikrofonsystemer. Du kan peke med den og oppnå en zoom-effekt, den kan legges på bordet og fange opp lyd fra 360 grader, eller du kan henge den på og få en super-zoom på nærmeste stemme, forteller Berg.

I tillegg er den laget slik at dersom den skulle rulle av bordet, slår den seg av, slik at brukeren ikke får lyden av at den treffer bakken rett i øret.

– I tillegg har systemet flere mikrofoner som kan legges på for eksempel møtebordet. Disse kan brukeren skru av og på etter behov med en fjernkontroll. Dermed slipper man å tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet ved å måtte minne folk på å bruke mikrofon, sier Berg.

Andre typiske hjelpemidler er ulike former for varsling. Det kan for eksempel dreie seg om vibrerende varsling når en alarm går av på jobben, eller at du varsles når noen kommer inn på arbeidsplassen, slik at du slipper å måtte sjekke hele tiden eller få en ubehagelig opplevelse ved at noen plutselig står foran deg.

Greit å vite: Har jeg krav på databriller når jeg jobber på mobil eller nettbrett?

Trenger mer åpenhet

Berg har også merket seg at produsentene av høreapparater gjerne reklamerer med hvor små og usynlige de er.

– En del barn er heldigvis sånn at de vil ha glitter, bling og klistremerker på høreapparatene. Vær så snill å la det fortsette, slik at de som bruker høreapparat og andre hjelpemidler heller kan oppleve det som kult, sier Berg.

Hun møter også voksne som gjerne vil ha oransje, og dermed godt synlige, apparater, for eksempel.

– Det gjør jo alt mye enklere for folk rundt også, ved at det er lettere å se at man må ta litt hensyn, sier Berg.

I tillegg reklameres det for at du kan høre bedre enn normalhørende med nye høreapparater. Det har Berg liten sans for.

– Da ringer de gjerne meg og er fortvilet over at de ikke skal bytte til nytt høreapparat før om flere år. Vi ser det samme innen andre hjelpemidler også, dessverre, sier hun.

Berg viser til hva man kan se på TV av mikrofonbruk hver kveld.

– Hadde det vært slik at den lille mikrofonen i et høreapparat var så fantastisk, ville man ikke brukt store, klumpete mikrofoner rett i ansiktet på folk når de intervjues på TV, sier hun.

Men med de rette tilpasningene og den rette bruken er dagens hjelpemidler gode – så lenge man passer på å benytte seg av dem, mener audiopedagog Lise Berg.