Treffsikkerheten er det lite å si på. Merete og mannen er på skytebanen så ofte de har anledning.
Sissel M. Rasmussen
Merete sikter mot tidenes korteste karriere som FLT-leder
Den påtroppende lederen kobler av fra krevende tillitsverv med hummerfiske og leirdueskyting. Når to LO-forbund trolig snart forenes, kan det bli enda mer å sette seg inn.
trond@lomedia.no
Merete Øiestad Jonas (59) er dypt konsentrert idet hun legger hagla til skulderen. Hun retter den rett fram og sikter mot en leirdue som fyker ut av et magasin.
Alt går veldig raskt. Det kreves reaksjonsevne over middels, for å si det slik. Men det har 59-åringen.
– Rekorden er treff på 21 av 25 leirduer. Det må være lov å si at jeg er litt stolt av det.
Leirdueskyting er en hobby som gir rekreasjon og glede i en travel hverdag, forteller Merete.
Sissel M. Rasmussen
– Kan holde hardt
Den påtroppende lederen i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) får adrenalinkick både av å skyte leirduer og drive med hummerfiske.
– Bank i bordet. Jeg har ennå ikke opplevd at jeg må stå over hummerfiske på høsten. Da måtte det for eksempel ha vært streik eller noe annet superviktig som hadde stoppet meg, sier Merete.
– Nå er det jo ekstraordinært landsmøte i forbundet i oktober. Der skal FLT skal ta stilling til sammenslåing med Industri Energi. Regnes det som superviktig?
– Ja, det kan holde hardt å få tid til 14 dager med hummerfiske i år.
– Og du blir vel nestleder i det nye forbundet?
Merete ser oppriktig forskrekket ut og holder hendene beskyttende over hodet.
– Stopp, stopp. Du får aldri meg til å si at jeg skal bli nestleder. Altså, det må landsmøtet ta stilling til. Delegatene bestemmer.
– Hummerfiske er lykke for meg. Da er det hyggelig å be familie og venner på et kulinarisk måltid med god drikke til når senhøsten og vinteren kommer, sier Merete.
Privat
Spent
Selv om Merete snart blir FLTs nye leder, så kan det bli en av tidenes korteste karrierer.
Bare noen måneder etter det ekstraordinære landsmøtet vil nemlig det nye forbundet trolig se dagens lys.
Da vil forbundet få til sammen rundt 80.000 medlemmer.
– Jeg er veldig spent. Naturlig nok vil jeg være med i en eller annen rolle. Jeg stiller meg til disposisjon, som det så fint heter.
Den påtroppende forbundslederen mener fordelene med sammenslåingen er at man får større styrke og gjennomslagskraft for sakene som medlemmene er opptatt av. Det kan være industripolitikk, arbeid og inkludering og satsing på fagskolene.
– Større tyngde i tarifforhandlingene vil også være et stort pluss for våre medlemmer.
Klassisk arbeiderfamilie
Merete vokste opp i en klassisk arbeiderfamilie i Skien. Faren jobbet i Hydro i industriparken på Herøya, mens moren var hjemmeværende. Selv var hun en myndig storesøster til to yngre brødre.
De dagene hun hadde fritid, sparket hun fotball og drev med volleyball. Skiensdama beskriver oppveksten i blokka som trang, både fysisk og økonomisk. Men de klarte seg likevel greit, erindrer hun.
Allerede som 12-åring fikk Merete jobb på Klosterskogen travbane. Da løp hun rundt og hang opp resultat- og startlister fra travløpene. Det kaltes «stafetten».
– Det var full fart og moro å tjene egne penger.
Noen år senere fikk hun jobb i bedriften Erik Gisholt. De som har levd en stund, husker «Stjerneposen», med et assortert utvalg godteri og klistremerker. Det var den posen tenåringen pakket godsaker i.
Etter et år kom Merete på andre tanker og fant ut at det var lurt å ta en fagutdanning.
Organisasjonskamp
På videregående tok Merete Øiestad Jonas fatt på elektrofag med påbygging skips-elektronikk. Akkurat som sin far, havnet hun i Hydro som lærling.
Der fikk hun etter hvert fast jobb som elektriker og tekniker, og hun ble i Hydro fram til de i 2004 solgte seg ut og ble Yara og Hydro Aluminium.
De som da jobbet i service- og vedlikehold, ble tatt inn i arbeidsstokken hos selskapet Bilfinger. Merete beskriver det som en ryddig prosess. I Bilfinger ble hun helt til hun fikk permisjon for å ta vervet i FLT.
Det er ikke til å komme forbi at FLT ofte har vært mellom barken og veden internt i LO.
– Vi har hatt uforholdsmessige mange former for organisasjonskamper i LO. Det har tatt altfor mye tid og krefter. For meg er det viktig å få slutt på den interne kannibaliseringen blant forbundene i LO. Det må da være bedre å sette inn krefter på å rekruttere uorganiserte og de som står utenfor LO, framfor å konkurrere internt.
Merete tror også det er på tide å diskutere de politiske føringene i LO. Det gjelder blant annet pengestøtte til noen av de politiske partiene. Hun er klar på at det er mange medlemmer som ikke lenger ønsker å identifisere seg med bevilgninger til de politiske partiene.
Derfor synes hun det er det fint å gå sammen med Industri Energi. De er partipolitisk uavhengige og gir ikke støtte til noen politiske partier.
– Stopp, stopp. Du får aldri meg til å si at jeg skal bli nestleder. Altså, det må landsmøtet ta stilling til. Delegatene bestemmer, sier Merete Øiestad Jonas.
Sissel M. Rasmussen
Forbilder
59-åringen ble medlem i 1989 av det som i sin tid het Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF), kjent som «Nøffe-Tøff» i fagbevegelsen.
– Navnet var så langt og kronglete at det var på sin plass å skifte til FLT. Det er et godt navn som er gjenkjennelig for alle våre medlemmer, sier Merete.
I 2005 ble hun avdelingsleder for FLT på Herøya. De første årene hadde hun fagforenings-veteran Hans Gunnar Tørre som mentor. Han beskriver henne som arbeidsom, analytisk, tillitsfull og modig. Hun beskriver ham som en legende.
Også avdøde LO-leder Yngve Hågensen var et forbilde for Merete.
– Å, ja. Yngve var rett og slett en hederskar. Snill som et lam, men kraftfull når det gjaldt å forsvare arbeidsfolk. Fagbevegelsen er heldig som hadde en slik kapasitet som leder.
Tøffe tider
Tidligere forbundsleder Magnus Midtbø sa en gang at man måtte sørge for at de tillitsvalgte ikke jobbet seg i hjel. Det synes den påtroppende forbundslederen er et meget godt poeng.
– Hvis du ikke passer på deg selv, kan det gå skikkelig galt. Du må ta signalene fra kropp og hode i tide før batteriet blir helt flatt.
Når Merete driver med leirdueskyting lader hun de flate batteriene.
Sissel M. Rasmussen
Sissel M. Rasmussen
Hun mener alle tillitsvalgte må passe bedre på og ha omsorg for hverandre.
– Det kan være en veldig ensom og belastende tilværelse om man ikke har noen å stole på og ventilere til. Vi er tross alt bare vanlige mennesker.
Hun beskriver det å ha et tillitsverv med ærefrykt.
– Det gjelder å ikke bli spist opp, men samtidig også ha empati. Det er mange enkeltskjebner som blir berørt. Noen frykter nedskjæringer, omstillinger og endrede arbeidsoppgaver. Det er også de som har utfordringer i privatlivet.
Som tillitsvalgt kommer du tett innpå medlemmene. Selv har Merete hatt samtaler med voksne folk som har grått.
– Jeg tilstår: Det har vært tøft til tider.
Det er tider jobben kan ta overhånd. Da er det flott å ha mulighet til å rekreere med leirdueskyting og hummerfiske.
Merete og mannen Petter dyrker hobbyene hver gang de har tid. Det er slik de kobler av, gjerne med skalldyrfest sammen med gode venner og familie.
– Da deler vi tid, mat og gode historier.
