Øyvind og Lars stopper utenlandske vogntog på grensa. Flere sjåfører takker dem

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Når vogntog ruller over riksgrensen fra Sverige, er det Vegvesenets utekontroll som bidrar til at de har både utstyr og papirer i orden. Kontrollørenes mål er klart - å forhindre ulykker og juks i bransjen.

NRKs distriktssending har allerede advart før vi setter oss i bilen. Det er glatte partier på veiene i det som tidligere var et fylke, og som fremdeles omtales som Østfold. Målet er Vegvesenets kontrollstasjon, hvor det den første uken av januar var storkontroll av tunge kjøretøy.

Øyvind Båtvik, inspektør og FLT-medlem, møter oss noen hundre meter fra svenskegrensen.

– En storkontroll betyr at det er mer bemanning her på stasjonen, og at vi forsøker å kjøre litt lengre skift. Ellers går kontrollene som vanlig. Det vil si at vi skrur på skiltene og fører tungbiltrafikken fra grensen inn hit. Her kontrollerer vi det som kommer, ut fra hva vi ser og de mistankene vi måtte få, forteller Båtvik.

Saken fortsetter under bildet.

ET STILLE ØYEBLIKK: Veien fra Sverige skimtes bak lokalene til Statens vegvesen på Ørje. Tungbiltrafikken ledes inn på området, og inspektørene er klare til å gjøre en innsats for din og min trafikksikkerhet.

Kai Hovden

Kompetanse

Det er en høyt utdannet og høyt motivert gruppe inspektører som bemanner stasjonen på Ørje da Ledelse og Teknikk kommer på besøk. Inspektørene er stasjonert på Svinesund, men de har også Ørje under sitt ansvarsområde. I tillegg er det også kommet kontrollører fra Taraldrud kontrollstasjon for å bistå med kontrollen.

– Det kreves universitetsutdanning for å bli inspektør i Utekontrollen. Denne er det i hovedsak Universitetet i Agder som står for, og i tillegg er selvsagt tungbilkompetanse viktig for oss. Det betyr at vi i utgangspunktet er lastebil- eller bilmekanikere, forklarer Båtvik.

Ifølge Båtvik er Utekontrollen er arbeidsplass hvor folk trives, og det kollegiale samholdet står sterkt.

– Vi har en fin arbeidsplass, og kan styre mye av dagen vår selv. Det går mye på tillit, og at man faktisk er på jobb for å gjøre en jobb. Felles for alle kollegaene her, er at vi har et klart ønske om å bidra til økt trafikksikkerhet. Det er selvsagt ekstra motiverende å jobbe når vi ser at vi for eksempel har avverget en potensiell dødsulykke, sier han.

Det er altså liten tvil om at det er et viktig arbeid som gjøres på grensen.

Saken fortsetter under bildet.

I «GRAVA»: I kontroll­hallen har Øyvind Båtvik og de øvrige inspektørene god mulighet til å kontrollere vogntogenes buk.

Kai Hovden

Våkent blikk

Storkontrollen på Ørje omfatter naturlig nok dekk og kjetting nå som det er vintersesong. I tillegg er sikring av last, generell stand på kjøretøy, og kjøre- og hviletid for sjåføren viktige elementer for inspektørene.

Båtvik lar blikket sveipe over en svensk semitrailer som står på vekten. Han finner umiddelbart et eksempel.

– Her kan man se at trekkvognen er utstyrt med ekstra markeringslys som ikke er lovlige. Det gjelder enten de er i bruk eller ikke. Selv om det er et utenlandsk vogntog, er det ikke noe problem å gi ham en mangel-lapp, sier Båtvik.

Slike ekstra ulovligheter kan inspektørene ikke kreve at blir fjernet i Norge. Føreren av kjøretøyet får en mangel-lapp, som også sendes til myndighetene i hjemlandet. Så er det de hjemlige myndighetene som må sørge for at mangelen utbedres.

– Vi ser vel ikke for oss at det alltid fungerer, sier Båtvik.

Selv om en rekke av de tingene inspektørene påpeker kan oppleves som bagateller, har de direkte sammenheng med trafikksikkerheten.

– I dette tilfellet, med ekstra markeringslys, er det viktig å tenke på hvordan kjøretøyet ser ut i mørket. I dette tilfellet var det ikke så ille, men ser bilen ut som et stort juletre, kan det være vanskelig for andre trafikanter å se hva det er som kommer i møte. I tillegg kan slike lys selvsagt ha en blendende effekt og/eller ta oppmerksomheten fra møtende trafikanter, forklarer han. I sånne tilfeller kan vi nedlegge kjøreforbud til manglene blir utbedret.

Det samme gjelder pyntegjenstander og annet inne i førerhyttene. Alt fra en skog av dufttrær i speilet til spesiallagede bord i frontvinduet dukker opp når Utekontrollen er på plass. Slikt gir føreren dårligere sikt og potensielt lengre reaksjonstid.

Saken fortsetter under bildet.

KJØREFORBUDET ER ET FAKTUM: En ulovlig rørskjøt på en bremseslange ble tungen på vektskålen denne gangen. Latvieren får kjøreforbud inntil feilen er utbedret, og Båtvik dokumenterer det hele med mobiltelefonen.

Kai Hovden

Overlast og dokumentrot

Båtvik beskriver årets første storkontroll som gjennomsnittlig.

– Det er ikke noe spesielt som har pekt seg ut. Hittil i dag har vi hatt noen tilfeller med overlast, noen dekkgebyrer og en sjåfør med utgått yrkessjåførkompetanse som blir anmeldt, forteller han.

Inspektørene har såkalt gebyrmyndighet, og de kan i tillegg ilegge bruksforbud, altså kjøreforbud, når det kreves.

– Oppdager vi alvorlige forhold, må det anmeldes til politiet. Når det gjelder brudd på kjøre- og hviletid, ender mange av disse med en muntlig eller skriftlig advarsel. Men er det mer alvorlige brudd, går vi til anmeldelse også her, sier Båtvik.

Både juks med kjøre- og hviletid, vekt og lastens dimensjoner er viktig å avdekke også ut over hensynet til trafikksikkerhet.

– Vi ser at en del prøver seg både med å laste for tungt og for langt. Her kan vi nok også oppfattes som pirkete når for eksempel deler av lasten må av fordi bilen er 20 centimeter for lang. Men gjøres dette systematisk, blir det konkurransevridende, påpeker Båtvik.

Han er også tydelig på at det koster enorme summer å reparere ødelagt vei, og her bidrar tunge kjøretøy sterkt i negativ retning.

– Et annet viktig trafikksikkerhetsarbeid er å avdekke og stoppe førere som kjører med falske førerkort. Dette har vi etter hvert blitt ganske gode på. Store vogntog har et enormt skadepotensial. Dette er personer som av ulike årsaker ikke har noe bak et rattet å gjøre, påpeker Båtvik.

Saken fortsetter under bildet.

DISKUTERER DISPENSASJON: Inspektørene Øyvind Båtvik og Lars Johansen sjekker papirene til et av vogntogene på Ørje. Dekkene på den ene akslingen er ikke godkjent for norsk vinterføre, men det viser seg at sjåføren har dispensasjon.

Kai Hovden

Tar det greit

Så hvordan opplever inspektørene å for eksempel måtte gi en sjåfør kjøreforbud?

– Stort sett går det veldig greit. På tungbilsiden er de fleste sjåfører vant til å bli stoppet, og de forventer å bli stoppet. Det er sjelden det blir store problemer av en kontroll, men det finnes lite trivelige eksempler også. Utenlandske sjåfører har en helt annen respekt for kontrollmyndigheter enn sjåfører fra de skandinaviske landene. Mange blir oppgitte og diskusjoner kan oppstå, men det å kontrollere disse vogntogene er egentlig en ganske takknemlig jobb, sier Båtvik.

– Når støvet legger seg, er også flere av disse takknemlige for å bli stoppet etter å ha påpekt samme feil for egne sjefer uten å bli hørt, legger han til.

Allikevel kan det bli dramatisk for sjåførene om de får bruksforbud på grunn av tekniske feil.

– Det kan medføre store vanskeligheter å få reparert feilen. Prisforskjellene kan være store mellom Norge og hjemlandet, og det bidrar til at de aller fleste bileiere vil forsøke å få kjøretøyet ut av Norge på en eller annen måte. Det kan skape mye etterarbeid for oss som først og fremst tenker på trafikksikkerheten. Vil et firma berge kjøretøyet til hjemlandet, ser vi dessverre mange eksempler på at kjøretøyet bare berges ut av Norge. Det triste er at vi opplever at vogntogene kommer tilbake med ny last, uten å ha reparert feilene. Samtidig kan vi ikke tvinge dem til å reparere i Norge – det er ikke noe krav om det. Ønsker eieren å transportere kjøretøyet over hele Europa for å komme til eget verksted, har han lov til det.

Her får den polske sjåføren beskjed om at han ikke får kjøre videre på norske veier

Saken fortsetter under bildet.

PÅ SPORET: Mønsterdybde i dekkene måles og godkjennes.

Kai Hovden

Har blitt bedre

Utenlandske, gjerne øst- og sør-europeiske, vogntog har lenge hatt et dårlig rykte. Men hvordan opplever inspektørene forskjellen mellom skandinaviske og øvrige vogntog?

– Det er stor variasjon på dem, men totalt sett synes jeg det har blitt bedre de siste årene. De verste tilfellene gjør nok også mye for å kjøre på tider av døgnet, eller på strekninger hvor sjansen for å bli kontrollert er mindre. Vi klarer å kontrollere noe, men er rett og slett ikke mange nok til å få stoppet alt, sier Båtvik.

I hovedsak er det ikke trekkbilene som står for de fleste feilene, ifølge inspektøren.

– Vi finner nok mer på tilhengerne. Disse eier mann ofte ikke selv. Tilhengerne hentes gjerne på en terminal og kobles bare av og på. Det fører nok til at sjåføren ikke opplever samme eierforhold til dem. Store firmaer eier kanskje flere tusen tilhengere, og da kan det bli vanskelig å holde oversikt. Samtidig stopper vi også enkelte førere eller firmaer som ikke føler noen form for ansvar for noe av det de kjører eller transporterer. Da blir gjerne listen over mangler tilsvarende.

Og kontrollene har effekt.

– Våre kontroller bidrar helt klart til at standarden på utenlandske vogntog har blitt bedre. Vi ser også at dersom vi er litt mindre opptatt av å kontrollere enkelte ting vil det fort skli ut igjen. Det viser bare at det er en klar sammenheng mellom kontrollen vi gjør og standarden på vogntogene.

Båtvik opplever at ryktene sprer seg fort i transportmiljøet.

– Når det innføres regelendringer er det gjerne en periode etterpå hvor flere stoppes på grunn av dette. Men så går det ikke lang tid før alle de andre har utbedret materiellet sitt, slik at det er i overensstemmelse med regelverket. Det er tydelig at det kommuniseres mye på tvers av transportselskapene, forteller han.

Mens vi blir med Båtvik inn i kontrollhallen for å se nærmere på en luftlekkasje på et latvisk vogntog, summer en moped forbi på glatta. Inspektør Båtvik løfter på øyebrynene, men har viktigere saker å tenke på. Enden på visa blir kjøreforbud for latvieren. Denne gang var det en ulovlig rørskjøt på en bremseslange, samt en stor luftlekkasje på luft-anlegget som ble avgjørende.

– Dette vogntoget må reparere luftlekkasjen og bremseslangen sin før han kan fortsette. Det siste vi vil ha på veien er et fullastet vogntog med defekte bremser, understreker Båtvik.

LUFTLEKKASJE: Et sprukket filter var årsak til luftlekkasjen som ble oppdaget da vogntoget sto på vekten på Ørje. Det er imidlertid ikke den eneste feilen som oppdages under bil og tilhenger.

Kai Hovden