DNB går over til innskuddspensjon
DNB avvikler ytelsespensjon og innfører innskuddspensjon for nesten alle ansatte fra nyttår. Hovedtillitsvalgt Viktor Sæther er enig med DNB i at dette er markedets beste innskuddspensjon.
KOMPENSASJON: Leder Viktor Sæther i LO Finans Postkom sier det var viktig å sikre en best mulig løsning for de ansatte, når DNB bestemte seg for å skifte pensjonsordning.
Ole Palmstrøm
may.berg@lomedia.no
Alle ansatte som i dag har ytelsespensjon, vil fra 1. januar 2016 bli overført til innskuddsordningen og få sin videre opptjening av pensjon her. Unntaket er ansatte med pensjonsordning i Statens Pensjonskasse (SPK), som foreløpig ikke berøres.
De over 2.700 ansatte som som er ansatt etter 1. januar 2011 og som allerede har innskuddspensjon, vil nå få en bedre pensjonsordning, fordi pensjonsinnskuddet økes fra 5 til 7 prosent for inntekter opp til 7,1 G, ca 640.000 kroner.
Det er maksimal tillatt innskuddssats, ifølge Lov om innskuddspensjon.
For inntekt over dette økes innskuddssatsen fra åtte til 15 prosent. Dette fordi inntekt over 7,1 G ikke gir opptjening i folketrygden. Bedriftene har da lov til å innbetale høyere innskudd.
«Innskuddsordningen gir markedets beste vilkår for inntekt opptil ca. 650.000 kroner», heter det i orienteringen fra DNB. Hovedtillitsvalgt Viktor Sæther er enig.
Andre ansatte er skeptiske: – Pensjonen gagner arbeidsgiveren, ikke ansatte
Ikke livsvarig
Den nye pensjonen er ikke livsvarig. Den enkelte bestemmer selv hvor mange år innskuddspensjonen skal utbetales over. Minimum utbetalingstid er 10 år, og minimum til fylte 77 år.
– De fleste velger utbetaling til 77 eller 82 år, opplyser HR-direktør Solveig Hellebust.
Kompensasjon
DNB lager en kompensasjonsordning for ansatte som i dag har ytelsespensjon. Det blir en spareordning som opptjenes månedlig og utbetales som et tillegg til innskuddspensjonen når man blir pensjonist.
– For ansatte med dagens ytelsespensjon beregner vi hva en framtidig pensjonskapital ved 67 år ville blitt dersom man hadde fortsatt med ytelsespensjon. Så gjør vi en tilsvarende beregning for fripolisen pluss den nye innskuddsordningen som nå innføres. De som kommer lavere ut etter overgang til innskuddspensjon, vil i tillegg få en kompensasjonsordning med månedlig opptjening. Slik sikrer vi, basert på et sett av forutsetninger, at pensjonskapitalen ved 67 år blir den samme, sier Hellebust i en orientering som er lagt ut på DNBs intranett.
Ifølge Hellebust er en av fordelene med innskuddspensjon at den gir hver enkelt ansatt større fleksibilitet til selv å bestemme risiko for pensjonsporteføljen.
– Høyere aksjeandel betyr større risiko, men også mulighet for høyere avkastning og dermed høyere pensjon. Ulempen er at du ikke lenger har en årlig garantert utbetaling fra ytelsespensjonen, sier hun.
Pensjonskapitalen fra innskudds- og kompensasjonsordningen utbetales til etterlatte ved død. Det er en endring fra dagens ytelsesordning, hvor pensjonskapitalen ikke utbetales til etterlatte, men går inn i ordningen og overføres til de som lever lenger.
– Best mulig løsning
– Vi har fått en god løsning som vi kan bygge videre på for framtida, sier Viktor Sæther, leder i LO Finans Postkom.
Sæther påpeker at det er ledelsen i DNB som har avgjort at bedriften skal bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsavtale.
– Når banken har bestemt seg for overgang til innskuddspensjon, har det vært vår oppgave å sørge for en best mulig løsning for bankens ansatte. Utgangspunktet for LO Finans har vært at vi ikke skal tape på omleggingen. Derfor er det viktig med gode kompensasjonsordninger, sier Sæther, som viser til at de som har pensjon i SPK ikke berøres inntil videre.
– Den er satt på vent inntil staten har utredet pensjon i offentlig sektor, sier Sæther.
Ikke tariffestet
En prosjektgruppe, hvor LO Finans og Finansforbundet har vært representert sammen med ledelsen, har jobbet med saken i et halvt års tid, og ifølge Sæther har samarbeidet i prosjektgruppa vært godt og konstruktivt.
Sæther sier at Finansforbundets pensjonsekspertise har vært god å ha i forhandlingene.
LO Finans ønsker seg forhandlingsrett på pensjon, men så langt har man ikke kommet, i hvert fall ikke i denne runden.
Sæther viser til at både Finans Norge og NHO motsetter seg tariffestet pensjonsavtale. Han påpeker at tariffestet pensjon er noe LO kommer til å prioritere i kommende lønnsoppgjør.
– Jeg skjønner ikke redselen for å gi oss forhandlingsrett. Bedriften bør huske på at med innskuddspensjon er opptjeningen av pensjon arbeidstakers risiko. Da bør vi også ha et ord med i laget, slik at vi kan påvirke eventuelle endringer som måtte komme, sier Sæther.
– Hvorfor ikke en hybrid-ordning?
DNBs innskuddspensjon er på et bra nivå, mener LOs pensjonsekspert Eystein Gjelsvik, som likevel synes det er synd at ikke DNB har villet vurdere en hybridordning.
may.berg@lomedia.no
En innskuddssats på 7 prosent er det maksimale som er tillatt i innskuddsordninger. I DNB får alle ansatte med årslønn opptil 650.000 kroner 7 prosent pensjonsinnskudd. Det synes LOs pensjonsekspert Eystein Gjelsvik er positivt.
– Det er positivt at man betaler innskudd fra første lønnskrone og at man bruker penger på de store gruppene av arbeidstakere i stedet for i toppen, sier Gjelsvik.
Han synes likevel det er synd at ikke arbeidsgiveren har villet se på hybrid-alternativet, som sikrer livsvarig pensjon og mer likestilt pensjon for kvinner.
Gjelsvik synes at DNB kunne spart sine eldre arbeidstakere for en overgang fra innskuddspensjon til ytelsespensjon.
– DNB kunne valgt å lukke ytelsesordningen for eldre arbeidstakere, og dermed spart dem for risikoen ved å gå inn i en innskuddspensjon på slutten av karrieren, sier Gjelsvik.
Innskuddspensjon betyr at pensjonskapitalen fra de som dør før pensjonsalder ikke kan brukes til å styrke pensjonsordningen, men er et rent spareprodukt og utbetales arvinger.
