Sjømatens voktere
Fra et fredet fiskemottak ved fjordkanten i Bergen, følger de nøye med på om sjømaten vi skal spise er fri for giftstoffer og parasitter.
ARBEIDSDELING: Anne Margrethe Aase og Newraj Gautam kutter sjømat på prøvemottaket. Aase tar for seg vågehvalen, Gautam deler laksen.
Anette Karlsen
anne.siri.rena@lomedia.no
Et lite bølgeskvulp fra sjøen, på motsatt side av turistmagneten Bryggen og litt lengre ut, ligger Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Her på Nordnes, blant solide verneverdige trevegger, hviler tung framforsket kunnskap om ernæring til fisk og hvordan sjømaten vi spiser virker inn på helsa.
Herfra overvåker de også nøye endringer hos bestander. Overskridelser av EUs grenseverdier for miljøgifter rapporteres videre til Mattilsynet, som informerer forbrukerne.
Hunnhvalen
Med drevne hender parterer Anne Margrethe Aase en sju meter lang vågehval inne på prøvemottaket. Den kjønnsmodne hunnhvalen ble fanget 18. juni fra båten «Kato» ved Bjørnøya i Barentshavet, og deler av den ble i frossen tilstand sendt til Bergen for analyse. Aase fordeler tungespekk, ryggspekk og bukspekk i små beholdere. Kjøttet skal frysetørkes og homogeniseres, for så å bli til fint pulver som ansatte ved laboratoriet analyserer for miljøgifter og tungmetaller.
Utslipp og hastverk. Det hender at laborantene må kaste seg over hasteprosjekter, som for eksempel rett etter et oljeutslipp. Utslipp tilhører riktignok sjeldenhetene, men når det skjer analyseres fangsten med stramme tidsfrister; uten tid til frysetørking, men kanskje med overtid. Laborant Tonja Lill Eidsvik liker denne måten å jobbe på.
– Arbeidet blir spennende. Vi legger opp til at dagene skal være varierte, forteller hun.
Fiskebestanden i Hardangerfjorden har i årevis vært overvåket etter store utslipp fra blant annet et sinkverk. Fortsatt frarådes vi å spise for mye fisk derfra, med bakgrunn i Nifes’ analyser.
Startet med vask
Av rundt 140 ansatte ved Nifes, er bortimot 50 av dem forskere. 19 ansatte er NTL-medlemmer, hvorav 16 er teknikere – også omtalt som laboranter, to er konsulenter og en er ingeniør. Tonja Lill Eidsvik har vært lokal fagforeningsleder siden 2010. Som helt ung hadde hun vaskejobb på Fiskeridirektoratet, der hun likte seg særlig godt blant glassrør og mystiske apparater inne på laboratoriet. Hun bestemte seg for å utdanne seg til laborant, nå har hun vært ved Nifes i 22 år. Og hun spiser fortsatt fisk, til og med rogn.
Utenlandske prøver
Oppdrettslaks fra et anlegg i Møre og Romsdal har også blitt brakt til prøvemottaket denne dagen. Vidar Fauskanger legger innmaten fra fire hanner og seks hunner i like mange bokser, dette blir tatt vare på til senere. Her pågår nemlig flere prosjekter samtidig.
– Vi mottar jevnlig utenlandske matprøver via Mattilsynet, som kontrollører ved norske grensestasjoner har plukket ut. Av og til betyr det analyse av helt nye arter, som fisk fra Asia, sier han, uten å skjule fasinasjonen over mangfoldet under havets overflate.
Prøvene Fauskanger sikter til, kan utover ren fisk omfatte alt fra hermetikk til akkarolje.
Farlige parasitter
All fisk som spises rå, for eksempel sushi eller lettmarinert fisk, må fryses ved minus 20 grader i minst ett døgn for å sikre at de er fri for parasitter, ifølge internasjonalt regelverk. Norsk oppdrettslaks har vært unntatt fra dette kravet i årevis fordi myndighetene fastslår at risikoen for at de har parasitter i seg, er «neglisjerbar». De snyltende organismene blir kjønnsmodne inne i småhval, og kan deretter vandre langt inn i fiskefileten. Hvis folk får de i seg, kan de sette konsumentenes immunforsvar i alarmberedskap og til og med gi kraftig magesyke og allergi.
Godt over 4000 oppdrettslaks fra hele landet er nå undersøkt, og Nifes’ undersøkelser vil være et viktig bidrag til Mattilsynets vurderinger om nåværende unntak fra frysekravet skal opprettholdes. Snart kommer rapporten, på norsk og engelsk, som parasittologi-forsker Arne Levsen har ansvaret for. Resultatet overrasker ikke Levsen.
Sushien er frisk
Forbrukerne kan dermed puste lettet ut, og kose seg videre med sushi-måltidet. Norsk sushi er nemlig basert på oppdrettslaks som får tørrfôr. Forsker Levsen peker på at villaksen fortsatt kan være kraftig infisert av mark, fordi den lever av annen sjømat. Den skal derfor ikke spises rå, men enten fryses eller varmebehandles.
– Nordmenn har visst om parasitten til alle tider, og tilbereder fisken deretter. I Sør-Europa er problemet større, der er det vanlig å la fersk, utilberedt ansjos ligge i marinade natten over. Det blir mange syke av, forklarer Arne Levsen.
Forbrukerne viktigst
All forskning ved Nifes gjøres uten bindinger til næringen. Forbrukerne står i sentrum. Altså er det ikke mulig for noen å betale seg til positive resultater. Det nevnte parasitt-prosjektet koster 3,5 millioner kroner, og Nifes betaler for fisken de bruker. Negative så vel som positive funn resulterer i pressemeldinger, også denne gangen.
– Akkurat dette prosjektet har allmenn interesse fordi mange spiser sushi, sier kommunikasjonsrådgiver Charlotte Muri.
Pirk og nøyaktighet
Tonja Lill Eidsvik følger oss opp trapper og gjennom korridorer til vi finner laboratoriet. Her er laborantkollega Edel Erdal, for øvrig NTL-leder før Eidsvik, i gang med å veie sjømatprøver for metall-analyse. Lab-arbeid krever nøyaktighet, det er pirk. Instrumentene er kompliserte. Mellom 6000 og 8000 prøver tas i året på laboratoriet. Minst én gang i året kommer representanter fra Norsk akkreditering for å gi sitt godkjent-stempel. «Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav», heter det på organisasjonens hjemmeside.
Mer om laksen
Vi har lest om forskere som ikke kan drømme om å spise oppdrettslaks, på grunn av innholdet i fiskefôret. Mye sies om laksen. Vi føler oss derfor ikke helt ferdig med den, og stikker hodet innom kontoret til Amund Måge, forskningssjef på fremmed- og smittestoff i sjømat. Som sensor er han travelt opptatt med å rette eksamensoppgaver, men tar seg likevel tid til å si noen utvalgte ord om den fete fisken. Organiske miljøgifter løser seg i fett, og derfor har fet fisk noe høyere andel miljøgifter enn annen fisk. Her til lands er det lov å selge laks som inneholder opptil 0,5 milligram kvikksølv per kilo. Norsk laks ligger nå ti ganger under dette, forsikrer han oss. Makrellen holder et noe høyere nivå enn laksen, men er fortsatt trygg å spise, sier forskeren. Selv holdt Måge nylig innlegg på en internasjonal kvikksølvkonferanse i Sør-Korea, og han har vært på konferanse om makrell-overvåkning i Japan. Han er ikke redd for å slå fast at Norge er verdensledende på å ha oversikt over negative stoffer i fisk.
Elever og fisk
Laksen er uansett populær blant mange. Som del av et forskningsprosjekt var Tonja Lill Eidsvik og Edel Erdal med på å dele ut fiskemåltider til skoler i Bergen. Tre ganger i uken i tolv uker fikk elevene servert laks, makrell og sild. De fiskespisende ungdommene skal så sammenlignes med en gruppe som ikke fikk fisk til lunsj. Antakelsen er at fisk bidrar til bedre konsentrasjon i læringssituasjoner.
– Laksen gikk greit ned, litt vanskeligere var det med sild og makrell. Men de var flinke, de prøvde! skryter Edel Erdal.
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
• NIFES forsker på ernæring til fisk og på hvordan sjømatkonsum påvirker helsen vår.
• To forskningsprogrammer: trygg og sunn sjømat og fiskeernæring.
• Tilknyttet Nærings- og fiskeridepartementet.
• Gir råd til myndigheter, næring og forvaltning for å sikre trygg og sunn sjømat.
• Utfører overvåkningsoppgaver for Mattilsynet.
• Har fire laboratorier: fremmedstoff, grunnstoff, næringsstoff og molekylærbiologi.
• Forskningsresultatene publiseres i inn- og utland.
• Avdeling for vitaminundersøkelser ble opprettet under Fiskeridirektoratet i 1947
• 19 ansatte er organisert i NTL
Kilde: nifes.no
Laksen gikk greit ned, litt vanskeligere var det med sild og makrell.
Men de var flinke, de prøvde! ↔
Laborant Edel Erdal om et forskningsprosjekt blant skoleelever
Flere saker
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
• NIFES forsker på ernæring til fisk og på hvordan sjømatkonsum påvirker helsen vår.
• To forskningsprogrammer: trygg og sunn sjømat og fiskeernæring.
• Tilknyttet Nærings- og fiskeridepartementet.
• Gir råd til myndigheter, næring og forvaltning for å sikre trygg og sunn sjømat.
• Utfører overvåkningsoppgaver for Mattilsynet.
• Har fire laboratorier: fremmedstoff, grunnstoff, næringsstoff og molekylærbiologi.
• Forskningsresultatene publiseres i inn- og utland.
• Avdeling for vitaminundersøkelser ble opprettet under Fiskeridirektoratet i 1947
• 19 ansatte er organisert i NTL
Kilde: nifes.no