Trond Elstad

trond@lomedia.no

LO-Aktuelt stilte sju spørsmål om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida. De som svarer er: Are Tomasgard fra LO, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona og Nils Røkke fra Sintef.

1. NVEs analyser viser at kraftproduksjonen i Norge vil øke fra 158 TWh i 2021 til 186 TWh i 2040. Vil det være tilfredsstillende ut fra behovene til industri, næringsliv og det private forbruket?

– Kanskje. Dette er et høna og egget-spørsmål. Hvis vi lykkes med alle planene, vil det være for lite.

– Norge skal halvere utslippene innen 2030. Kraft er det viktigste virkemiddelet for å få til det. Vi trenger mer kraft for å få ned utslippene i industrien på land og på havet. I tillegg har vi ambisjoner om ny industri.

– Produksjon av battericeller kan gi oss mange nye arbeidsplasser med over tusen ansatte per fabrikk. Det er et eksempel på mulig ny industri. Produksjon av hydrogen og ammoniakk med lave eller ingen utslipp er et annet område. Begge de siste vil være viktige for å redusere utslipp i industrien på land. Og som drivstoff med lavt utslipp til skipene.

– Vi må sikre og skape nok arbeidsplasser til at vi fortsatt beholder lav ledighet. Det må til for at vi skal komme godt ut av den store klimaomstillingen. Vi må få fram produkter vi kan eksportere. Den evnen betyr mye for norsk økonomi. Lav arbeidsledighet og små forskjeller vil ha mye å si for om folk støtter det grønne skiftet.

Framtidsnorge: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

2. Hva er de viktigste grepene som må tas for å sikre kraftbehovet vårt framover?

– Vi må både bygge ut mer kraftproduksjon, og vi må effektivisere den kraftproduksjonen vi allerede har. Dette må skje raskt. Vi må ha så stor kraftproduksjon at vi fortsatt beholder kraftpriser som gjør at industrien vår har en fordel målt mot konkurrerende industri i andre land.

– I tillegg må vi sørge for nok kapasitet i strømnettet til at vi får krafta fram der vi skal bruke den.

– Havvind bli en stor kilde til energi. Det er viktig å utvikle denne energikilden raskt. Samtidig skal vi ikke glemme de mulighetene vi har på fastlandet.

– Både vann- og vindkraft på land er rimeligere kilder enn havvind. Vi kan tjene en del på å satse aktivt på energieffektivisering. Men det er ikke løsningen alene.

3. Utbygging av ny vannkraft og vindkraft er omstridt. Er det aktuelt å bygge ut anlegg hvis det er sterk lokal motstand?

– LO har gjentatt vårt budskap om dette over tid. Den motstanden vi har sett er et resultat av for dårlig forankring av prosjektene der de skal ligge. All bygging av infrastruktur er krevende.

 – Det berører viktige naturverdier og livene til de som bor der de skal bygges. Derfor har LO sagt at prosjektene må ha støtte lokalt. Lokalsamfunnet må se fordele som større enn ulempene. Både økonomisk og i form av arbeidsplasser.

– Norge trenger mer kraft for å nå klimamålene og sikre nye arbeidsplasser.

4. Hva må gjøres for at flytende og bunnfast havvind blir et gode for industri og samfunnet?

– Formålene med havvind er å bygge et bein å stå på for leverandørindustrien og å produsere kraft. Det betyr at vi må kreve at de aktørene som vil ha tillatelse til å bygge anlegg, også bruker norske leverandører der det er mulig. Etter hvert vil aktiviteten i olje og gass bli mye mindre. Skal vi erstatte denne, må vi tenke stort.

– Det betyr at vi må bygge mer kraftkapasitet enn Norge vil ha behov for alene.

– Men det koster mye å produsere havvind. Det ligger langt fra land og krever også store investeringer i nett. Flytende havvind kan få bruk for mye av vår kompetanse og infrastruktur som brukes til olje og gass. Havvind er samtidig den dyreste løsningen. Den vil kreve pengestøtte i en eller annen form.

– Nå bygger vi ut flytende havvind på Utsira. Dermed utvikler vi ny teknologi og gir norske leverandørbedrifter nødvendig erfaring. Den kan de bruke i konkurranse om oppdrag ute.

– Sørlige Nordsjøen vil bli bunnfast teknologi. Dette feltet kan drives uten direkte subsidier, ifølge aktørene. Men da må feltet være koblet til et fremtidig nordsjønett.

5. Bør vi sa ja til ny industri som krever enorme mengder energi – som batteriproduksjon; eller er det riktig å prioritere dagens kraftkrevende industri?

– Vi må skape nye arbeidsplasser. Vi kan bruke vår kompetanse fra prosessindustri i produksjon av battericeller, selv om vi også trenger mer kompetanse. Norge produserer nesten kun fornybar kraft, i motsetning til resten av Europa. Det betyr at vi bygger en produksjon med lave utslipp fra første dag. Det vil gi oss et fortrinn i fremtiden. Da vil det bli stadig dyrere å slippe ut CO2.

– Vi kan ikke gi opp arbeidet med å utnytte nye industrielle muligheter. Fremtidens Norge bygges i dag.

6. Bør vi overlate energiprisene til markedet, eller bør myndighetene i sterkere grad styre prisene til industri, næringsliv og husholdninger?

– Energiprisene har vært markedsstyrt i snart 30 år. Marked må styres. Nå står vi midt i en av de mest krevende energikrisene Europa har sett de senere årene. De beregningene som er gjort tidligere, og som ligger til grunn for beslutningene om kraftsystemet, er mangelfulle. Samtidig vet vi ikke hvor stor del av de økte energiprisene som skyldes krigen i Ukraina, og hvor mye som kommer av andre årsaker. 

– Debatten om hvordan denne energikrisen skal håndteres, handler om mye forskjellig. Alt fra å skrote virkemidler som kvotemarkedet til hvordan vi må håndtere sikkerhetssituasjonen. Russland er en stor leverandør av energi til Europa. Skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass, må det bygges ut enormt mye fornybar energi. Det er viktig for Norge at Europa lykkes, fordi nesten alt vi selger av fisk, metaller eller andre eksportvarer kjøpes i de europeiske markedene. Norge trenger både konkurransekraftige kraftvilkår for egen industri og kjøpekraftige markeder for varene den samme industrien produserer. Derfor kan vi aldri bli oss selv nok her i Norge. Fordi det ikke vil være nok!

– LO leter først og fremst etter tiltak som gjør at vi kan få tilbake en normal, norsk kraftpris. Alt henger sammen med alt. Vi har totalt endret den markedsstrukturen som Norge var de første til å bruke. Det har mange sider ved seg.

7. Hvordan vurderer du framtida til kjernekraft, både i europeisk perspektiv og som energikilde til Norge?

– Kjernekraft er omstridt. Det er krevende å bygge og drifte. I Finland vedtok de for eksempel et nytt kraftverk i 2002. De startet byggingen i 2005. Det skulle vært i drift i 2010. Det har blitt mye dyrere og har tatt mye lengre tid enn planlagt. Det har gjort at det foreløpig er ventet i full drift sommeren 2022.

– Med den teknologien som brukes i dag, produserer det krevende og farlig avfall. Det er dyrt sammenlignet med våre tradisjonelle kraftpriser. Og hvis det går galt, går det fryktelig galt.

– Den store styrken i dagens situasjon er at det ikke har klima-gassutslipp.

– Vi bør nok fokusere på de energikildene vi vet vi har tilgang til, som vind, vann og muligens sol. Før vi kaster oss på kjernekraft som løsning.

trond@lomedia.no