I Danmark er det veldig mange som tar en allmennfaglig utdanning før de velger yrkesfag. Sånn som disse to gutta som går på den videregående skolen NEXT. Der finnes blant annet landets største tømrerlinje.
Hanna Skotheim
Utdanning
Danmark vil tvinge flere over på yrkesfag: – Alle kan ikke bli hva de vil
Velferdsstaten trenger ikke flere filosofer og samfunnsøkonomer. Den trenger sykepleiere og håndverkere. Nå vil den danske regjeringen reformere fram flere hender i det danske arbeidslivet.
erlend@lomedia.no
hanna@lomedia.no
– Jeg tenkte vel egentlig å bli arkitekt. Men jeg følte at tømrer passet meg bedre, sier Eigil Sommerfelt.
LO-Aktuelt har tatt turen til København og den videregående skolen Next.
Her befinner drømmen for den danske regjeringen seg: unge mennesker som tar yrkesfagutdanning.
I 2030 viser en beregning at det danske samfunnet vil mangle 100.000 faglærte.
Eigil Sommerfelt er 21 år og grunnkurselev på vei mot å bli tømrer når LO-Aktuelt besøker Next-skolen i København.
Hanna Skotheim
Men det er et «problem» med både Sommerfelt og mange av de andre vi snakker med: De er jo litt … gamle? Sommerfelt selv er 21 år, flere av de andre er godt over 20, og fortsatt går de altså på videregående skole.
Burde de ikke vært ute på byggeplassene allerede?
Jo, mener regjeringen. Om hjulene i velferdsstaten skal rulle like raskt som før, så må mange flere dansker ut i arbeid – og det mye raskere enn i dag.
Det skal de gjøre på flere måter. Blant annet ved å tvinge flere dansker til å prioritere hendene framfor hodet.
Aktuelt: Norge utdanner for få fagarbeidere. Kan vi ta samme grep som danskene?
Lilla tider
Før vi fortsetter på hodet-og-hånden-debatten, tar vi oss tid til å trekke pusten for en kort politisk oppsummering.
Vi spoler tida et lite år tilbake, til det som ble et historisk valg i Danmark. I november i fjor valgte nemlig det danske arbeiderpartiet Socialdemokratiet å gå til høyresiden for å danne en flertallsregjering med de to partiene Venstre og Moderaterne.
Oversatt til norsk kunne vi sammenlignet det med at Arbeiderpartiet hadde teamet opp med Høyre og kanskje Venstre her hjemme.
Dette var historisk av to grunner: For det første har en slik «lillaregjering» (rødt+blått=lilla) med Socialdemokratiet skjedd kun én gang tidligere, for 45 år siden.
Og, det er 30 år siden sist det i det hele tatt var flertallsregjering i Danmark.
Mette Frederiksen, statsminister og partileder i Socialdemokratiet, overrasket mange da hun gikk til valg på at hun ønsket nettopp en regjering som samarbeider over de politiske skillelinjene.
Frederiksen og Socialdemokratiet satt alene i regjering før valget, men styrte med et politisk flertall takket være flere støttepartier på venstresiden.
Overgangen til det nye politiske landskapet var også av den historiske sorten. For litt satt på spissen: Under korona besluttet Frederiksen å avlive samtlige oppdrettsmink i Danmark i frykt for en ny variant av viruset.
Det utviklet seg til en så stor politisk skandale at det ble skrevet ut nyvalg. Frederiksen red av stormen og reddet statsministerposten – men valgte en lilla flertallsregjering med sine politiske hovedmotstandere.
Okay, pust ut – du har herved oppnådd grønt belte i dansk samtidspolitikk.
Må øke «arbejdsudbudet»
Frederiksens nye regjering gjorde seg raskt upopulær i fagbevegelsen.
Med et statsministersk pennestrøk mistet alle danske arbeidere en fridag – uten skikkelig dialog med fagbevegelsen.
Den danske regjeringen ble ikke veldig populær da de bestemte at den store bededagen skulle fjernes som dansk fridag.
NTB/Emil Helms/Ritzau Scanpix
Men bededagen var bare begynnelsen. Med politisk flertall lanserte Frederiksen i desember en hel rekke tiltak for å «redde» den danske velferdsstaten.
Da de deklarerte sitt regjeringsgrunnlag, titulert «Ansvar for Danmark», brukte regjeringen i stor grad kriseretorikk: Landet må raskt gjennom en grønn omstilling. Krigen i Ukraina og oppbygging av det hjemlige forsvaret krever finansiering. Og eldrebølgen vokser seg høyere for hvert år.
Lillaregjeringen fikk tidlig et favorittuttrykk: Nemlig å øke «arbejdsudbudet».
På norsk bruker vi gjerne arbeidsstyrken. Det er summen av alle sysselsatte og alle arbeidsledige som er tilgjengelig for arbeid.
Den store bededagen var en lavthengende frukt som ifølge regnemaskineriet til regjeringen gir over tre milliarder kroner i statskassen.
Regjeringen mener også at fjerninga av denne ene fridagen vil øke arbejdsudbudet – arbeidsstyrken – tilsvarende 8.500 årsverk.
– Å øke arbejdsudbudet er språk de bare bruker i Finansdepartementet. Ja, vi har noen utfordringer i dansk arbeidsliv, men vi står ikke så med ryggen mot veggen som regjeringen påstår, sier Nanna Højlund.
Hun er nestleder i Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH), som tilsvarer LO her hjemme.
– Vi elsker jo å finne arbeidskraft. Men å stjele folks fridag er feil måte å gjøre det på. Vi må heller diskutere hvordan vi skal få med de siste ledige ut i arbeid. Og da må vi investere i dem, sier FH-nestlederen til LO-Aktuelt.
Nanna Højlund er nestleder i det som tilsvarer dansk LO. Hun mener den danske regjeringe må roe ned tempoet.
Hanna Skotheim
Hodet over hender
Regjeringen er klare for å investere. Ikke nødvendigvis i de arbeidsledige, men i yrkes- og profesjonsfagene.
Les mer: Den danske regjeringen vil ha flere i arbeid, men legger ned sentre som skal få folk ut i jobb
En seierssak for fagbevegelsen, men det kommer ikke uten en pris.
Litt som at vi snakker om mastersyke her til lands, mener den danske regjeringen at hodet har fått for stor prioritet over hendene. Derfor må flere bachelorutdanninger skjære ned på antall studenter, og flere av masterutdanningene blir gjort mer praksisrettet.
Ti prosent av masterutdanningene kuttes ned og bli ettårige. Regjeringens ønske var egentlig å halvere halvparten av masterutdanningene, men et forlik på Folketinget (det danske Stortinget) gjorde at regjeringens kongstanke ble kraftig redusert.
Likevel er budskapet klart fra regjeringen: Flere skal sluses inn i yrkesfag ved å nedskalere mulighetene til høyere utdanning.
For Mette Frederiksen ønsker ikke lenger spørsmålet om hva du skal bli når du blir stor, men heller: Hva vil samfunnet at du skal bli.
Og det er kanskje like greit?
– Ja, vi har for mange hoder framfor hender. Hvis drømmen er å tjene penger og ha et liv, så skal du bli tømrer, sier Ole Heinager.
Han er administrerende direktør i Next, som har mange videregående skoler i Danmark.
I dag viser han oss rundt på den store videregående skolen i København, med blant annet landets største tømrerlinje.
Her er elever som etter hvert har funnet ut at yrkesfag tross alt er det som passer dem.
– Jeg gjorde egentlig bare som kompisene mine, og har gått annen skole først. Det er mange som bare følger strømmen her i Danmark. Men jeg skjønte etter hvert at det var dette jeg ønsket, sier tømrerelev Daniel DaGame.
Hanna Skotheim
Feminisert grunnskole
Skolesjef Heinager skulle gjerne hatt flere yrkesfagelever – og han skulle gjerne sett at flere hadde det som førstevalg.
Dansker flest tenker i dag at den sikreste utdanningen er den høye – og da hjelper det ikke å tvinge folk inn i andre utdanninger, mener Heinager.
– Utfordringen i Danmark er at alle tror de har evner til å bli akademikere. Det ligger litt i den sosialdemokratiske drømmen om sosial mobilitet, der alle gjerne skal nå høyere opp enn mor og far.
Politikerne kan takke seg selv, mener Heinager. Ikke ulikt meninger i Norge, så snakker han om en «pikeskole» der de som kan sitte stille, belønnes mest.
Skoledirektøren er fornøyd med at yrkesfagsskolene får mer penger i det kommende statsbudsjettet, men sier at det uansett er mye mindre enn det de har måttet kutte de siste årene.
Heinager savner en kulturendring som han mener må starte allerede i grunnskolen.
– Mange lærer bedre av å lære med hendene. I dag skal du lære gjennom boken, og gjør du ikke det, så er du dum. Åndens arbeid har på den måten blitt opprioritert. Noe som gjenspeiler seg i at her i Danmark er det kun 11 prosent som starter på en fagutdanning. Mange velger allmenne fag, og får en vanskelig skoletid, fordi det er i den prestisjen ligger. Det er en bjørnetjeneste. Det er bedre å bli en super forsørger enn en halvdårlig akademiker. Vi ønsker at våre elever skal finne en hylle i livet der du virkelig skinner!
Alda Lamhauge (25) synes tømreryrket og praktisk utdanning har fått et ufortjent dårlig yrke. Selv var hun i gang med bare noen ukers praktisk utdanning mellom bachelor og master i arkitektstudiene da LO-Aktuelt møtte henne på skolen Next i København.
Hanna Skotheim
Må ikke mures inne
Det er også for lite og utdatert kunnskap om yrkesfagene, påpeker direktøren.
– Mange tenker at om du utdanner deg som murer, så blir du murer resten av livet, sier Heinager.
Derfor ender mange unge opp med å starte på en høyere utdanning, før de så ender opp med yrkesfag, tror han. Akkurat som tømrerelevene vi møter på skolen hans.
Hanna Skotheim
Og hvem vil vel bli lærling ute på en byggeplass som 16-17-åring når ingen av kompisene trenger å bli voksne før ti år senere?
Framtidas skolesystem må bli flinkere til å ta vare på de yngste yrkesfagelevene – og det må bli mer fleksibelt, mener han.
Da slipper man kanskje denne dobbeltutdanninga som koster samfunnet store penger.
Litt det samme sier de i Odense, dit LO-Aktuelt har toget til for å møte arbeiderne i Odense marsipanfabrikk. Der har de selv hatt et stort prosjekt for å heve lese- og skriveferdighetene til de ansatte.
– Verden er annerledes nå enn da jeg utdanna meg til å bli baker. Da kunne man gå gjennom arbeidslivet uten å kunne skrive og lese så godt. Men vi må være dyktigere enn våre konkurrenter, ellers er alternativet arbeidsledighet, sier fabrikksjef Johnny Engberg.
Han savner en mer fleksibel videreutdanning i dansk arbeidsliv, for å løfte kunnskapen til arbeiderne.
En ting er lese- og skriveferdigheter, men han har flere ganger ikke fått sendt ansatte på andre kurs fordi det er for få påmeldte.
– Vi har masse penger i ulike utdanningsfond og ordninger. Men det er for vanskelig å få tak i midlene. Om vi endrer struktur, så er det uante muligheter for videreutdanning, sier fabrikksjefen.
Orkla-eide Odense Marcipan vil gjerne gi ansatte, som Wiktoria Urban, muligheter for videreutdanning. Det finnes midler der ute, sier fabrikkledelsen. Problemet er at det er for vanskelig å få tak i dem.
Hanna Skotheim
– Flere må velge yrkesfag
Videreutdanning er like viktig for fagbevegelsen i Danmark som i Norge.
I Dansk Metal, som organiserer industriarbeidere, frykter de at dette vil forsvinne med regjeringens reform-iver for dansk arbeids- og samfunnsliv.
Men arbeidsmarkedssjef David Hedegaard Andersen og Dansk Metal innkasserer en stor politisk seier når regjeringen bevilger 900 millioner kroner for å løfte yrkesfagutdanningene.
Store kutt over flere år tar tid å reparere, men:
– Regjeringen er i alle fall i ferd med å skubbe på det vi har forsøkt å skubbe på over mange år. Vi har jo begrenset med ungdommer her i landet. Vi trenger at flest mulig velger yrkesfag, sier Hedegaard Andersen.
Yrkesfag ved tvang riktig vei?
Men er «trenger» grunn god nok til å tvinge flere over i andre utdanninger, som regjeringen delvis legger opp til?
Er det ikke en del av den sosialdemokratiske samfunnskontrakten å kunne få velge selv?
LO-Aktuelt har utfordret flere av våre nye danske venner – og det unisone svaret er at det tross alt er bedre med en utdannelse som du kan leve av.
– Det blir feil å si at alle kan bli hva de vil. Mange høyt utdannede i Danmark ender opp et helt annet sted, som pedagoger i barnehage, for eksempel. Og det er flott, men det blir en unødvendig dyr og lang utdanning for mange, sier Nanna Højlund i FH.
– Vi er ikke bare et produksjonsapparat, vi har bruk for de kreative hodene også, men folk må få ta utdanning etter de talentene de har. Folk er en bedre utgave av seg selv om de får jobbe med noe de har lyst til. Da slipper vi kanskje lærere som egentlig ikke liker elever, sier skoledirektør Heinager.
Arbeidslivet er i endring, det trengs flere kvalifiserte hender.
Hanna Skotheim
Dansk Metal mener, på linje med regjeringen, at balansen mellom hode og hender må beveges den andre veien.
For samfunnsøkonomien har et arbeidskraftsbehov som også skal dekkes.
– Det skal ikke være helt instrumentelt, det er jo ikke sånn at vi bare fødes for å arbeide og så dør man. Det må likevel gå an å hjelpe folk på en vei som de kanskje ikke har sett seg ut i forkant. På den måten slipper vi kanskje at for mange bare velger som kompisene, for så å oppleve nederlag fordi de ikke valgte det som egentlig passer dem – en fagutdanning, sier Hedegaard Andersen.
Den nydanske modellen
Flere av dem som LO-Aktuelt møtte i Danmark, uttrykte en slags blanding av utålmodighet for løft der det trengs, samtidig som de ber regjeringen om å skru ned tempoet på andre områder.
Og ikke minst lytte til fagbevegelsen og partene i arbeidslivet.
Fagbevegelsen har derimot fått erfare at det er vanskeligere å nå fram til makta når den består av en flertallsregjering, sammenlignet med den mer vante mindretallsregjeringen.
Selvtilliten til Mette Frederiksen og co. ser ikke ut til å dale, til tross for stadig lavere oppslutning i befolkningen.
Etter vårt besøk i Danmark lanserte nemlig Frederiksen-regjeringens nok et kraftig grep: Tre milliarder skal bevilges til utvalgte offentlige yrkesgrupper.
Helsefagarbeidere, sykepleiere, pedagoger og fengselsbetjenter skal få et lønnsløft på tre milliarder kroner.
Men motivasjonen til regjeringen ser ikke ut til å være å løfte lønna opp til et rettferdig nivå.
Lønnsøkningen går til dem som øker stillingsprosenten, eller som tar de ugunstige ekstravaktene. Det handler altså om å «øke arbejdsudbudet».
Flere hender – fort.
Tilbake står fagbevegelsen og irriterer seg over at regjeringen igjen har blandet seg inn i arbeidslivsmodellen uten å ha involvert fagbevegelsen først.
Det knirker i den danske samfunnsmodellen – men fagbevegelsen lover kamp. Både om milliardene og menneskene.
Den danske regjeringen er forelagt kritikken i saken, men har valgt å avstå fra å svare.
Hanna Skotheim
