«Den billigste strømmen får vi fra vindkraft», mener tilhengere. Nå står sterke interesser mot hverandre i Mosjøen

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

En mann i svart jakke og mørke bukser står bredbeint og ser utover fjellet. Han har stukket hendene godt inn i lommene, for selv om det er klarvær og sola skinner, blåser det kaldt. Steinar Anshus hutrer, men han klager ikke. Det er vinden som alltid blåser på disse toppene, 800 meter over havet, som skal sikre bedriften han leder forutsigbarhet og overskudd i årene som kommer.

Om Anshus vender seg mot øst, ser han over mot Øyfjellet. Derfra kan man se rett ned på Mosjøen og aluminiumsverket Alcoa. Smelteverket, som har vært hjørnesteinsbedriften i Mosjøen siden 1958, har i hele verkets levetid vært forsynt med ren vannkraft. Men de siste årene har noe skjedd.

– Vannkraften kan ikke lenger konkurrere verken på pris eller stabilitet, forteller verksdirektør Anshus.

Det er derfor verksdirektøren står her på snaufjellet mens morgensola glitrer i det tynne laget med snø på bakken. De 75 planlagte vindturbinene i Øyfjellet vindpark skal, innen utgangen av 2021, produsere et sted mellom 35 og 40 prosent av strømmen aluminiumsverket trenger. Om alt går etter planen.

Saken fortsetter under bildet.

FRA OVEN: Fra Øyfjellet ser en rett ned på Mosjøen og aluminiumsverket Alcoa. En meningsmåling i lokalavisen viste nylig at 57 prosent av vefsningene er for vindparken, mens 30 prosent er mot.

Sissel M. Rasmussen

Ett øre gir millionutgifter

Nede i Mosjøen sentrum, inne i de 750 meter lange ovnshallene på aluminiumsverket, stråler varmen fra ovnene som står plassert på hver sin side av hallen, så varmebølgene kan sees med det blotte øyet. Inni hver ovn er temperaturen 960 grader. Det er her aluminiumen blir til. I et saltsmelte-bad blir det grå aluminiumsoksid-pulveret løst opp og omdannet til flytende aluminium, som så støpes til fast metall i de gigantiske smelteovnene i støperiet.

Det hele krever strøm. Enorme mengder strøm. Alcoa Mosjøen alene står for 2,5 prosent av Norges totale strømforbruk.

– En økning på ett øre per kilowatt-time, betyr flere titalls millioner i økte utgifter for oss, forteller Stian Nordal Jensen.

Som leder for Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening vet han godt hvor tett Alcoas lønnsomhet henger sammen med strømprisene. Og han vet at strømforbruket ved verket vil øke. De kommende årene skal produksjonen økes ytterligere. Målet er en 15 prosent økning i produksjonen innen 2026.

– Skal vi få investeringer, må vi ha langsiktige kraftavtaler til en fornuftig pris. Usikkerhet rundt kraftleveringen vår er ikke det vi trenger, sier Nordal Jensen.

Saken fortsetter under bildet.

TILLITSVALGT: Fagforeningsleder Stian Nordal Jensen viser fram en av de 750 meter lange elektrolysehallene der det blir dannet flytende aluminium. Aluminiumet fra Alcoa Mosjøen brukes til å lage alt fra bildeler til bokslokk.

Sissel M. Rasmussen

Kjøper hele produksjonen

Det er her vindkraften kommer inn. De siste to årene har Alcoa Mosjøen inngått tre ulike avtaler om kjøp av vindkraft: En kraftkontrakt med Nordlicht-prosjektet på Kvaløya i Troms, en kontrakt med Guleslettene Vindkraft i Sogn og Fjordane, og én med det svenske vindkraftselskapet Eolus Vind som skal bygge vindparken innafor Mosjøens eget «byfjell», Øyfjellet.

Enkelt forklart har Alcoa kjøpt hele produksjonskapasiteten ved alle de tre vindkraftprosjektene over en periode på 15 år. Vannkraftprodusentene har verken kunnet tilby like langsiktige kontrakter eller like lave priser, forteller verksdirektør Steinar Anshus.

– I dagens aluminiumsmarked med hard konkurranse og lave aluminiumspriser, vil alle økte utgifter føre til redusert bunnlinje og usikkerhet angående framtidige investeringer, påpeker han.

Saken fortsetter under bildet.

JUSTERT: Øyfjellet vindpark startet med et initiativ fra 16 lokale aksjonærer i 2011. Opprinnelig var det planlagt 109 vindturbiner. Nå er antallet redusert til 75.

Sissel M. Rasmussen

Motstanden vokser

Hensynet til hjørnesteinsbedriften har alltid veid tungt i Mosjøen. Da Øyfjellet vindpark fikk det første klarsignalet fra kommunestyret i Vefsn i 2014, var det et enstemmig kommunestyre som sto bak. Men i løpet av det siste året har utbyggingsmotstandere fått vind i seilene. Ikke bare i Mosjøen, men i hele Norge.

Flere steder i landet har utsiktene til nye vindkraftverk fått det til å blåse opp til full storm. Etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i vår la fram sitt forslag til rammeplan for vindkraft, eksploderte det nærmest i mediene. Kritikken haglet. Planen som egentlig var et forsøk på å dempe konfliktnivået, så ut til å ha stikk motsatt virkning. Da høringsfristen gikk ut 1. oktober, hadde det kommet inn over 5000 høringssvar. Så kraftige var protestene, at statsminister Erna Solberg i et intervju med Bergens Tidende ga uttrykk for at regjeringen kunne komme til å skrote hele rammeplanen.

Også i fagbevegelsen har vindkraft med ett blitt et hett tema. «Industrien trenger vindkraft», skrev forbundslederne Jan Olav Andersen, Jørn Eggum og Frode Alfheim i et innlegg på FriFagbevegelse i begynnelsen av september. «I en tid der vi må løse klimakrisen og hvor behovet for fornybar kraft vil øke, er de som sier nei til all vindkraft verken på lag med industrien, klimaet eller den fornybare framtiden vi må strekke oss mot», hevdet de tre forbundstoppene.

Budskapet hisset på seg så mange at Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi, så seg nødt til å rykke ut på egne hjemmesider og forsikre om at kronikken først og fremst representerte hans personlige meninger. Etter forbundsstyremøtet noen uker senere var tonen en annen: «Debatten rundt forbundets framtidige energipolitikk er likevel langt fra landet», skrev forbundet på sine hjemmesider. Forbundsstyret ville imidlertid «ikke utelukke» vindkraft på land, kunne vi lese.

Strid om vindkraft i flere LO-forbund

Eksport eller eget bruk

En av dem som reagerte på kronikken fra forbundstoppene, var Remy Penev. Han er medlem i Industri Energi og styremedlem i LO i Nord-Rogaland. Som Stian Nordal Jensen jobber også han i den kraftkrevende industrien. Penev er ansatt ved smelteverket Eramet i Sauda, som i likhet med Alcoa i Mosjøen er en hjørnesteinsbedrift i sitt lokalsamfunn, med et kraftbehov tilsvarende en mellomstor norsk by. Men i motsetning til Nordal Jensen har Remy Penev ingen tro på at mer vindkraft vil føre noe godt med seg.

– Alle er enige om at vi skal produsere mer strøm. Men det kan vi gjøre på andre måter enn å bygge ut vindkraft. Det er ikke for å dekke det norske behovet for energi at vindkraften bygges ut, sier Penev.

Den norske vindkraften, argumenterer Penev, bygges først og fremst ut for eksport til et Europa som etterspør stadig mer fornybar strøm. Og det, mener smelteverksarbeideren, skaper problemer for industrien han selv representerer.

– Nå lages en fortelling om at utenlandskablene bidrar til klimadugnaden i Europa. Men det eneste vi risikerer er at store industristeder går en usikker tid i møte. Hele industrisamfunn kan forsvinne, sier smelteverksarbeideren.

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Remy Penev er medlem i Industri Energi og styremedlem i LO i Nord-Rogaland og Industrikasjonen. Han er bekymret for at vindkraftavtaler som de Alcoa har inngått, bidrar til å legitimere en vindkraftsatsing som gjør stor skade på norsk natur, men uten at fellesskapet får annet enn smuler igjen. Han mener Norge heller bør satse på å oppgradere vannkraftverkene.

Sissel M. Rasmussen

Tøft debatt-klima om vindkraft

Frykter industridød

Lenge var Industri Energi alene om bekymringen for krafteksport og strømkabler til utlandet, hevder Penev. Allerede i 2012 inngikk Norge avtaler om å bygge undersjøiske strømkabler til Tyskland og til Storbritannia. Industri Energi var kritisk og fryktet økte strømpriser. Så, i 2018, kom striden om EUs energibyrå ACER som mange i fagbevegelsen oppfattet som en trussel mot råderetten over norsk kraftpolitikk. Det hele endte med at Stortinget sa ja til at Norge skulle tilslutte seg EUs tredje energipakke, med Arbeiderpartiets velsignelse.

Men kraftdebatten var ikke over med det. I våres slo debatten om vindkraft inn med full styrke. Igjen var energipolitikk på alles lepper.

Remy Penev mener debattene om ACER, kraftkabler til utlandet og norsk vindkraftutbygging henger nøye sammen. De undersjøiske kraftkablene som nå er under bygging, vil gjøre norsk vindkraft mer lønnsom. God lønnsomhet i vindkraften vil i sin tur øke kravet om flere utenlandskabler. Resultatet er økte strømpriser på sikt fordi Norge vil «importere» prisnivået i Europa, mener Penev.

– Om vi får samme strømpriser som i resten av Europa, hvorfor skal et fransk konsern som Eramet opprettholde smelteverksproduksjonen i en avkrok som Sauda? Før i tiden ble tilgangen på rimelig energi sett på som er et av våre viktigste fortrinn. I dag blir krafta mer og mer ansett som en hvilken som helst vare. Det er et industripolitisk holdningsskifte, sier smelteverksarbeideren.

I vinter var han med og startet opp Industriaksjonen, en sammenslutning av fagforeninger og klubber i og utenfor LO, som jobber for en mer handlekraftig industripolitikk. «Norsk kraft til norsk industriutvikling» er en av kampsakene i deres manifest.

Industriarbeidere starter aksjon for mer handlekraftig industripolitikk

68 kilometer med vei

Motstanden mot vindkraft har nådd også nordlandskommunen Vefsn. En meningsmåling som lokalavisen Helgelendingen gjennomførte i september, viste at én tredel av befolkningen ikke vil ha den planlagte utbyggingen på fjellet. Flere av de politiske partiene har snudd. Reindriftsnæringen frykter de må legge ned (se egen sak nederst i teksten).

Blant de lokale motstanderne er Lena Mellingen og Tor Lasse Evensen. De har kastet seg inn i arbeidsgruppen «Bevar Øyfjellet», og er fast bestemt på at prosjektet må stoppes.

– Jeg blir skikkelig dårlig. Jeg kjenner jeg blir fysisk kvalm og får vondt i magen, sier Mellingen.

Hun og familien er mye ute i naturen, og Øyfjellet, Mosjøens «byfjell», er et yndet turmål. For Mellingen gjør det vondt å tenke på hva som kan komme til å skje i området.

– Det er en helt fantastisk natur når du kommer opp der. Du kan se helt til de syv søstre. Skal vi virkelig ødelegge den naturen for all framtid? Hvordan skal vi forklare det for barna våre?

Ifølge vindkraftselskapet Eolus vil vindturbinene bli opptil 180 meter høye. Totalt 68 kilometer med anleggsvei er nødvendig for å kunne komme fram til alle mastene i det 55 kvadratkilometer store vindparkområdet. Arealinngrepene vil være irreversible, og en tragedie for friluftslivet, reiselivet og naturen selv, mener Lena Mellingen og Tor Lasse Evensen. De kjøper heller ikke argumentet om at vindkraftprosjektet er nødvendig for Alcoa.

– Vi er alle avhengige av hjørnesteinsbedriften vår. Men å satse på vindkraft er å grave sin egen grav, sier Evensen.

– Alcoa har inngått en fastprisavtale i 15 år. For en amerikansk aksjonær er 15 år kanskje et langsiktig perspektiv. Men for en vanlig innbygger i Mosjøen med huslån er ikke 15 år så veldig lang tid. Jeg frykter at når avtalen utløper, så vil strømprisene være på europeisk nivå. Hva skjer med Alcoa da? spør Evensen.

Saken fortsetter under bildet.

FORBEREDT PÅ KAMP: – Vi har sagt at om vi må, så tar vi på oss de gule vestene og lenker oss fast, sier Lena Mellingen. Hun er med i arbeidsgruppen «Bevar Øyfjellet».

Sissel M. Rasmussen

Her er sju spørsmål og svar om vindkraft

Mer kraft – rimeligere priser

Hovedtillitsvalgt Stian Nordal Jensen fra Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening rister på hodet av tanken om at Alcoa skulle grave sin egen grav. Han er like bekymret for industriens rammevilkår som andre tillitsvalgte i den kraftkrevende industrien. Antallet aluminiumsverk i Europa har gått kraftig ned, forteller han. Det er bare et snaut år siden amerikanske Alcoa valgte å avvikle to av sine tre smelteverk i Spania. For høye energikostnader var hovedårsaken til at driften ble ulønnsom. I USA har selskapet kvittet seg med flere aluminiumsverk. Men der Remy Penev og Tor Lasse Evensen frykter konsekvensene av økt vindkraftutbygging, er Nordal Jensen bekymret for at utbyggingen i Øyfjellet skal bli utsatt eller i verste fall skrinlagt.

Skulle det skje, er det slettes ikke sikkert Alcoa Mosjøen vil kunne forhandle fram en like god, alternativ kraftavtale, påpeker han.

– Folk har spurt meg om vi har prøvd å få en like god avtale med vannkraftprodusentene. Vi bruker 2,5 prosent av Norges strømforbruk. Selvfølgelig har vi prøvd! sier Nordal Jensen nesten indignert.

Hvis det ikke bygges ut flere kabler enn i dag, er det ingen grunn til å tro at Norge skal få et europeisk prisnivå, mener Nordal Jensen.

– Jo mer kraft vi produserer i Norge, jo billigere blir det i Norge, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

LAGER LEGERINGER: Det gløder fra en av de seks støpeovnene i støperiet. Her blir det flytende aluminiumet tilsatt legeringselementer.

Sissel M. Rasmussen

EL og IT Forbundet mener landbasert vind er en del av framtida til energinasjonen Norge

Støtter kraftavtalene til Alcoa

Fra forbundskontoret til Industri Energi får de tillitsvalgte i Alcoa forbundsledelsens fulle støtte. Vindkraftavtalene som Alcoa har inngått, er eksempler på vindkraftprosjekter forbundet er positive til, forklarer forbundsleder Frode Alfheim.

– Dette er prosjekter der vindkraften går direkte til industriproduksjon. Det er vi for.

Forbundet er derimot skeptisk til å bygge ut vindkraft som primært er for eksport.

– Vi ønsker at en større andel av all kraftproduksjon i Norge, enten den kommer fra vindkraft eller vannkraft, brukes til industrien her hjemme. Vi får en betydelig større merverdi dersom vi videreforedler krafta i Norge og eksporterer produktene fra industrien vår, enn om vi eksporterer krafta som en råvare, forklarer forbundslederen.

Alfheim vil derfor verken svare ja eller nei på om Norge trenger mer vindkraft på land. Først må det brukes mer tid på å utrede både forutsetninger og konsekvenser, som eierskapet til vindkraften og påvirkningen på naturmangfoldet, mener Alfheim.

– Vi er opptatt av at det må gjøres et betydelig bedre forarbeid dersom vi framover skal kunne diskutere disse spørsmålene med litt lavere skuldre enn i dag.

Reineiere truer med rettssak

40 år etter Alta-aksjonene står samiske interesser igjen mot storsamfunnets kraftbehov. I Vefsn frykter reineierne at vindkraftprosjektet vil gjøre det umulig å drive reindrift i området.

– Dette dreier seg om reindriftas framtid og de kommende generasjoner. Jeg kunne i teorien ha mottatt en erstatning fra Eolus og levd et pensjonistliv i glans. Men det kan jeg ikke. Min slekt har drevet reindrift i dette området i mange generasjoner, og jeg håper at også mine barn skal kunne videreføre denne tradisjonen.

Torstein Valdemar Appfjell er leder for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Han frykter at Øyfjellet vindpark vil bety kroken på døra for reindriftsnæringen i området. Vindparken er nemlig planlagt midt i flyttleien mellom sommer- og vinterbeiteområdene for reinen, og lederen for reinbeitedistriktet mener arealendringer, støy og økt aktivitet vil gjøre det bortimot umulig å lede flokken gjennom utbyggingsområdet.

– Møter reinen et hinder, er det reinens natur å snu og dra tilbake, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet.

DANNET ALLIANSE: Torstein Valdemar Appfjell (stående) er styreleder i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Her fra et møte høsten 2018 der flere organisasjoner gikk sammen for å forsøke å stoppe vindkraftverket i Mosjøen.

Lise Jeanette Nilsen

Store konsekvenser

Stiftelsen Protect Sápmi har på oppdrag fra Appfjell og kollegaene levert en reindriftsfaglig vurdering av konsekvensene av utbyggingen. I rapporten konkluderer de med at flyttveiene gjennom utbyggingsområdet etter all sannsynlighet vil bli ødelagt for tradisjonell flytting, og at endringene kan bli så alvorlige at området ikke lenger kan brukes til reindrift. «Vindkraftverket medfører merarbeid og merkostnader, samt høyere reintap og lavere produksjon i reinflokken. Resultatet blir lavere lønnsomhet i næringen», skriver Protect. Uten mulighet til å drive økonomisk forsvarlig, vil det være vanskelig å opprettholde den samiske kulturarven, påpeker Appfjell.

Det svenske vindkraftselskapet Eolus Vind har foreslått at reineierne kan flytte reinen på alternative måter, for eksempel på lastebil eller ferge. Appfjell mener dette viser dårlig forståelse for hvordan tradisjonell reindrift fungerer.

– Jeg vet at dette er gjort andre steder, men om reinen skal flyttes på lastebil, da begynner man å rokke ved den tradisjonelle reindriften og kulturarven.

Dessuten er det en forenkling å si at utbyggingen kun skaper problemer for flyttingen mellom beitene, mener han. Reindriften er avhengig av fleksibilitet for å kunne håndtere skiftende vær- og beiteforhold, og med utbyggingen forsvinner mye av denne fleksibiliteten, påpeker Appfjell.

– Vinteren for to år siden var halve reinflokken på vinterbeite innenfor konsesjonsområdet, forteller han.

Fikk ikke medhold

Jillen-Njaarke reinbeitedistriktet har klaget konsesjonen inn til Olje- og energidepartementet, men klagen ble ikke tatt til følge. Reineierne har likevel ikke gitt opp håpet.

– Eolus har fått konsesjon under forutsetning av at de inngår en avtale med reindriftsnæringen. Den avtalen er ikke på plass, forteller Appfjell.

For øyeblikket ligger Eolus’ miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) hos NVE for godkjenning. Om utbyggingen får grønt lys, er styrelederen for reinbeitedistriktet forberedt på å ta saken rettens vei.

– Vi mener utbyggingen vil ha så store negative konsekvenser for næringen at vi vil bruke alle midler for å stoppe den, om så i rettssystemet.

Venter på NVE

Eolus Vinds prosjektleder i Mosjøen, Ørjan Thorstensen Rosvold, sier at han forstår at reindriftsnæringen føler seg presset. Samtidig mener han det er mulig å finne løsninger som også reindrifta kan leve med. Ingen vet med sikkerhet hvordan vindparken vil påvirke reindriften, påpeker Rosvold.

Selv om den reindriftsfaglige vurderingen fra Protect Sápmi peker på ganske dramatiske konsekvenser, finnes det andre undersøkelser, blant annet fra Finnmark, som viser at vindparker påvirker reinen i mindre grad.

– Dere har fått konsesjon under forutsetning av at det inngås en avtale med reindrifta. Hvordan skal dere gå fram for å få til det?

– I konsesjonsvilkårene står det at vi plikter å «legge til rette» for at det inngås en avtale med reindriftsnæringen. Det mener jeg vi har gjort, sier Rosvold.

Han viser til at Eolus Vind har hatt flere møter og tatt initativ til løsninger for reindrifta, men at de ikke har lyktes med å bli enige. Dermed er det opp til NVE å fatte en beslutning, sier prosjektlederen.