Acer-saken avgjort: Arbeiderpartiet og regjeringspartiene sikrer flertall for EUs energiunion
Arbeiderpartiets stortingsgruppe sier ja. Dermed blir det flertall på Stortinget for EUs energipakke.
Anette Hobæk Ravnsborg
helge@lomedia.no
Arbeiderpartiet har nå endelig konkludert, og sier ja til Acer og EUs nye energipakke.
Tirsdag morgen var saken oppe til avstemning i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Der stemte et flertall for et ja til norsk tilknytning til EUs energimarkedspakke 3.
Deretter ble saken behandlet med de andre partiene i Stortingets energi- og miljøkomité, der det også ble flertall for et ja til EUs energipakke.
Spørsmålet har splittet både politiske blokker, og fremfor alt Arbeiderpartiet. Det har også på mange måter forsterket den norske debatten om EU og EØS-avtalen.
Arbeiderpartiet hevder å ha fått gjennomslag for alle sine åtte krav i stortingskomiteen.
Torsdag skal Stortinget stemme over saken.
• Ja eller nei til EUs energiunion?
Fornybar kraft
Komiteleder Ketil Kjenseth (V) står bak flertallsinnstilliingen som Venstre, Høyre, FrP, MDG og Arbeiderpartiet har sluttet seg til.
Senterpartiet, KrF, SV og Rødt stiller seg på den andre siden.
Kjenseth mener tilknytningen gir en god mulighet for å sikre at vi får brukt vår overskuddskraft på en god måte.
– Det er også et bidrag til en større og bedre overgang til mer fornybar kraft. Det er bra, mener Kjenseth.
Venstre-politikeren mener Acer-motstanderne bruker altfor mye energi på å være redd for andre land og EU/EØS, kontra å finne avsetning for kraften i Norge. Vi er for grønn energi. Både i Norge og Sverige er vi opptatt av å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør, mener Kjenseth.
– Hvis vi sier nei til Acer blir Norge stående alene i Norden. Da må vi begynne å inngå bilaterale avtaler med våre naboland, påpeker han.
• LO sier nei til EUs energiunion Acer
Ap med omstridt ja
Nærmest en samlet fagbevegelse har sagt nei til Acer på nåværende tidspunkt. Det har også flere fylkeslag i Arbeiderpartiet. Ap-landstyre sa derimot et betinget ja med 31 mot 16 stemmer, på betingelse av åtte krav har Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for i innstillingen.
Ap-leder Jonas Gahr Støre mener kravene fra fagbevegelsen og partikolleger var avgjørende for at partiet landet på ja.
– Hadde vi ikke fått gjennomslag for de åtte forutsetningene, hadde vi ikke sagt ja til å slutte oss til Energimarkedspakke 3, sa Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.no sist helg.
Statnetts monopol til å drive utenlandskabler er sentralt krav som partiet har fått gjennomslag for.
Jonas Gahr Støre mener et nei til Acer vil skape stor usikkerhet for industrien, og frata Norge muligheten til å påvirke et regelverk som uansett vil ha stor betydning for Norge.
– Alle land vi har kraftutveksling med deltar i samarbeidet. Hvis vi får tilstrekkelig med forsikringer bør vi ikke gi denne muligheten fra oss, påpeker Støre.
– Vi har sikret at Acer aldri vil få beslutningsrett for norsk energi og norske kraftressurser. Ingen eksterne organ vil kunne røre med vårt eierskap og vår demokratiske rett til å bestemme utviklingen over våre energiressurser. Politikken skal fortsatt bli til i samspill mellom Stortinget, regjeringen og NVE, sier Støre.
Ville utsette
Både Senterpartiet og SV har gått hardt ut mot et norsk Acer-ja, og lanserte så sent som mandag en utsettelse av avgjørelsen, fordi Island kan komme til å si nei til Acer. SV-leder Audun Lysbakken viste mandag til denne usikkerheten, der to av regjeringspartiene har sagt nei til EUs tredje energipakke.
– Det er nå viktig at Norge tar seg tid til å vurdere konsekvensene av et eventuelt nei til Acer fra islendingene. Derfor vil vi torsdag fremme et forslag under debatten om å utsette beslutningen for Norge, sier Lysbakken til NTB.
Allerede i forrige uke tok erpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til orde for en utsettelse. Han viste til at LO hadde sagt nei til norsk tilslutning, og at Sp deler bekymringen over kraftig svekkelse av Norges råderett over egne kraftressurser.
Også i komiteinnstillingen forslår de to partiene en utsettelse.
Senterpartiet mener også Arbeiderpartiet er på glideflukt fra prinsippet om å åpne for at det kan havne utenlandskabler på private hender. Dette fordi prosessen rundt North Connect kablene ikke stoppes, men derimot skal avgjøres før dette lovforslaget skal behandles.
– Vi følger oppp LOs krav om å avvente det som skjer på Island, og også avvente fjerde energimarkedspakke før saken behandles i Stortinget. Vi krever også en juridisk utredning i forhold til grunnloven og hvordan denne saken kan avgjøres i Stortinget, sier Myhrvold.
KrF har også bedt om en utredning fra Høyesterett i forhold til punktet om suverenitetavståelse.
I innstillingen heter det at beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en beslutning fullt og helt fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Den allerede vedtatte økningen i utvekslingskapasitet, vil ha innvirkning på det norske kraftsystemet. Det er derfor nødvendig å høste erfaringer og gjøre analyser før utveslingskapasiteten økes ytterligere. Hvilken betydning dette får for nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse. Statnett skal drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser, heter det.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.