JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Striden om norsk medlemskap i EUs energibyrå ACER

Ja eller nei til EUs energiunion?

Her er argumentene for og mot å bli med i EUs energiunion.
DEMONSTRASJON: Fra demonstrasjonen utenfor Stortinget mandag 19. mars, som ble arrangert av Nei til ACER.

DEMONSTRASJON: Fra demonstrasjonen utenfor Stortinget mandag 19. mars, som ble arrangert av Nei til ACER.

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i EUS tredje energimarkedspakke, bedre kjent som EUs energiunion.

Striden handler om norsk tilslutning til energimarkedspakken, som vil føre til at Norge blir underlagt EUs energitilsyn ACER.

Saken avgjøres av Stortinget 22. mars. Innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomité er at Norge tilslutter seg EUs tredje energimarkedspakke. Et flertall bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne stiller seg bak dette.

Et flertall i Arbeiderpartiets stortingsruppe sa tirsdag ja til EUs energiunion, men var omtrent delt på midten. Dagen før avstemningen er det fortsatt uklart om Arbeiderpartiets representanter vil bli fristilt, eller om de må stemme som én blokk.

NHO og Norsk Industri vil tilslutte seg EUs energiunion, det samme vil Energi Norge.

LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet vedtok denne uken å si nei til medlemskap. EL og IT Forbundet er allerede motstander. I høringsrunden sa LO sentralt verken ja eller nei, men at det forutsettes at norsk suverenitet består.

SV, Rødt og Sp sier nei. Ifølge Klassekampen ligger også Kristelig Folkeparti an til å gå mot Acer. Det betyr at Arbeiderpartiet trolig havner på vippen når saken skal avgjøres i Stortinget 22. mars.

Avtalen mellom de fem partiene som sier ja innebærer blant annet:

• Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og i tråd med langvarig rettspraksis skal minst to tredjedeler være offentlig eid.

• Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

• Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en beslutning fullt og helt fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

• Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.

• Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).

Høyre har godtatt, etter krav fra Arbeiderpartiet, å endre energiloven slik at bare Statnett kan eie og drifte mellomlandsforbindelser. Konsensjonsprosessen rundt NorthConnect-kabelen går som planlagt slik at lovendringen ikke får tilbakevirkende kraft.

Under kan du lese begge siders argumenter i saken.

Dette er argumentene for å si ja til EUs energiunion

● Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte et felles kraftmarked.

● Den tredje energimarkedspakken har som mål å få til et mer velfungerende og kllimavennlig energisystem i Europa.

● Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU får råderett over det norske kraftsystemet.

● Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.

● Deltagelse i det europeiske energimarkedet gir ikke større endringer i kraftprisen. NVE har beregnet at kraftprisen kan stige med mellom 6 og 7 øre per KWh frem til 2030. Denne utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk som vi uansett vil være en del av i Norge. Påstandene om at Acer vil føre til økte strømpriser avvises av blant andre NVE-direktør Per Sanderud. Han mener det er andre faktorer som styrer strømprisen.

● Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU, gjennom Acer.

● På avgrensede områder kan Acer løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter, dersom uenighet oppstår.

● EU er en viktig handelspartner innen energi. Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.

• Acer kan ikke tvinge Norge til å bygge kraftkabler til utlandet.

Dette er argumentene for å si nei EUs energiunion:

● Norge blir med i en energiunion der stadig mer av politikken avgjøres overnasjonalt. Vi mister dermed nasjonal kontroll.

● Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det vil ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.

● Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Norge kan få pålegg fra EU/Acer om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellene mellom Norge og handelspartnerne, kan vi bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.

● Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed blir grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i Distrikts-Norge i fare.

● For å kunne utnytte inntektsmuligheten i kablene best mulig (f.eks. selge om dagen og kjøpe om natta red. anm.), vil kraftselskapene få gode grunner til å øke effektkjøringene i vassdragene. Det betyr hyppige endringer i vannføringen i elver og i magasiner, og det har store negative konsekvenser for miljø, natur- og friluftsinteressene.

• Jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener at et flertall på tre firedeler i Stortinget kreves for å vedta pakken. Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at et simpelt flertall er nok.

• LO og store deler av fagbevegelsen er mot energimarkedspakken og ACER.

Kilder: Regjeringen,

Rapport EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER, DeFacto/Roar Eilertsen, 2018, Faktisk.no

Les mer om EUs energiunion:

Grønt lys for å knytte Norge til EUs energiunion

• Leserinnlegg: – Nei til norsk tilknytning til EUs energiunion og ACER

Ap kan få siste ord om medlemskap i EUs energiunion

Distriktsordførere frontet ACER-demonstrasjon

Fleire demonstrasjonar mot Acer landet rundt: Desse deltok i Odda og Mo i Rana

EL og IT Forbundet sier nei til EUs energimarkedspakke og ACER

Fellesforbundet og Fagforbundet sier nei til Acer

To mulige utfall

Stortinget behandler og vedtar å innarbeide to EU-forordninger i norsk lov - og regelverk - ord for ord. (Men EU-direktiver er ofte generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt, skriver Finanstilsynet om prosessen med regelverket).

Eller: Stortinget velger å bruke vetoretten i EØS-avtalen og dermed si nei til bestemte direktiver eller forordninger som kommer til behandling.

Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen

Dette er ACER

«Agency for the Cooperation of Energy Regulators»

Anses som den mest kontroversielle delen av EUs tredje energimarkedspakke.

ACER - EUs energibyrå – har hovedkontor i Ljubljana, Slovenia.

ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt.

På noen områder vil dette byrået ha nasjonal myndighet.

ACERS oppgave er å fremme forslag og følge opp tiltak som sikrer at EUs indre enrgimarked realiseres i tråd med målsetningene. Å sørge for at alle nett i medlemsstatene er bygd ut, knyttet sammen og regulert slik at elkraft kan flyte fritt innenfor hele unionen.

Medlemsstatene (deriblant EFTA-landene), er pålagt å delta i utviklingen av det felles energimarkedet. Byrået skal følge opp investeringsplanene til medlemslandene. Fra 2021 skal EU-kommisjonen også kunne godkjenne eller kreve endringer i disse.

Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen, Faktisk.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

To mulige utfall

Stortinget behandler og vedtar å innarbeide to EU-forordninger i norsk lov - og regelverk - ord for ord. (Men EU-direktiver er ofte generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt, skriver Finanstilsynet om prosessen med regelverket).

Eller: Stortinget velger å bruke vetoretten i EØS-avtalen og dermed si nei til bestemte direktiver eller forordninger som kommer til behandling.

Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen

Dette er ACER

«Agency for the Cooperation of Energy Regulators»

Anses som den mest kontroversielle delen av EUs tredje energimarkedspakke.

ACER - EUs energibyrå – har hovedkontor i Ljubljana, Slovenia.

ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt.

På noen områder vil dette byrået ha nasjonal myndighet.

ACERS oppgave er å fremme forslag og følge opp tiltak som sikrer at EUs indre enrgimarked realiseres i tråd med målsetningene. Å sørge for at alle nett i medlemsstatene er bygd ut, knyttet sammen og regulert slik at elkraft kan flyte fritt innenfor hele unionen.

Medlemsstatene (deriblant EFTA-landene), er pålagt å delta i utviklingen av det felles energimarkedet. Byrået skal følge opp investeringsplanene til medlemslandene. Fra 2021 skal EU-kommisjonen også kunne godkjenne eller kreve endringer i disse.

Kilde: DeFacto/Roar Eilertsen, Faktisk.no