EL og IT Forbundet sier nei til EUs energimarkedspakke og ACER
Forbundsstyret i EL og IT Forbundet vedtok tirsdag å gå imot norsk tilslutning til EUs energimarkedspakke, herunder ACER.
SIER NEI: EL og IT Forbundet mener en eventuell tilslutning til EUs tredje energipakke og ACER kan få stor påvirkning på norsk energipolitikk.
Leif Martin Kirknes
nettverk@lomedia.no
- For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet i en pressemelding.
Regjeringen går inn for at Norge tilslutter seg EUs tredje energipakke. Det vil i så fall bety til dels store endringer i energiloven og naturgassloven. Det vil også bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi.
EL og IT Forbundet mener en eventuell tilslutning kan få stor påvirkning på norsk energipolitikk og at det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av konsekvensene.
– Svekker nasjonal kontroll
Hovedbegrunnelsen i forbundsstyrets vedtak er at ACER skal fatte vedtak ovenfor en nyopprettet enhet skilt ut fra NVE. Denne enheten har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og skal være en uavhengig enhet til tross for at oppgaven blir å omsette vedtakene til norsk politikk. RME skal nedfelles i en egen bestemmelse i energiloven, som sikrer at enheten ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Denne ordningen betyr en svekking av nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser, noe EL og IT Forbundet er imot, heter det i pressemeldingen.
3/4 dels flertall
Forbundsstyret i EL og IT Forbundet mener også at behandlingen av tilslutning til ACER krever tre fjerdedels flertall i Stortinget etter grunnlovens § 115.
EUs energipakke inneholder "forordningen om grensekryssende krafthandel". Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener pløyes tilbake til folket i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien. Forbundsstyret ønsker ikke et regelverk som hindrer at dette videreføres. (NTB)