JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SJEFSTRAKASSERING. Autoritære sjefer alltid har eksistert, men de ble kanskje taklet noe annerledes tidligere, mener Ingar Kaldal.

SJEFSTRAKASSERING. Autoritære sjefer alltid har eksistert, men de ble kanskje taklet noe annerledes tidligere, mener Ingar Kaldal.

Jan-Erik Østlie

Det viktige arbeidsfellesskapet

Når sjefen trakasserer en ansatt, er det hele arbeidsfelleskapets problem, mener historiker Ingar Kaldal.



26.05.2014
12:00
30.05.2014 15:38

jan.erik@lomedia.no

— Tusenvis har opplevd å bli trakassert på jobben. Og i flertallet av tilfellene ser det ut til at det er sjefer som trakasserer, sier Ingar Kaldal, professor i historie ved NTNU og forfatter at boka Tøft å tåle. Når sjefen trakasserer hva gjør vi da?.

Kaldal understreker at det ikke er grunnlag for å si at det er blitt mer eller mindre mobbing, trakassering eller konflikter på norske arbeidsplasser.

— I boka reiser jeg en del spørsmål uten å gi klare svar, sier han til LO-Aktuelt.

Dialog, ikke bastante svar

Ingar Kaldal har alltid vært opptatt av arbeidslivsproblematikk i sin forskning. På midten av 1980-tallet skrev han Papirarbeiderforbundets historie, et toårig prosjekt. I boka Tøft å tåle forsøker han å vise situasjoner hvor ledere trakasserer. Med eksempler diskuterer han hvordan vi som ansatte opplever og takler sånne situasjoner, hvilke rettigheter vi har, hvordan vi skal oppføre oss — og kanskje viktigst av alt: Hvordan vi reagerer som kolleger når noen blir mobbet og trakassert på jobben, og hvordan vi skal skape et arbeidsmiljø der fellesskapet er sentralt.

— Tas det for gitt at det å bry seg med hvordan en kollega er blitt behandlet, er å blande seg borti noe en ikke har noe med? I så fall: Hva slags menneskesyn, for ikke å si samfunnssyn, er det utrykk for? Det er ikke vanskelig å tenke seg at det å bli dårlig behandlet av en sjef kan være lettere å leve med dersom en vet at det blir ærlig og oppriktig fordømt av egne kolleger.

Språk er makt

Kaldal søker mer dialog og refleksjon enn bastante svar. Men uten egne synspunkter er han slett ikke. At vi i trakasseringssaker i større grad bør drøfte strukturelle og politiske føringer enn psykologisk karakterbrist hos sjefen, er han tydelig på. Og han er kritisk til både nyliberalismen og en sterk tendens til individualisering, i samfunnslivet så vel som i arbeidslivet.

— Vi individualiserer for mye. Det gjelder både den som trakasserer og den som trakasseres. Dessuten definerer vi mobbebegrepet for vidt, og stiller psykopatdiagnoser som vi slett ikke har grunnlag for. Det er legen og psykiaterens jobb, ikke vår, sier Kaldal som er svært opptatt av at språket styrer måten vi tenker rundt disse problemene. Bruker vi for eksempel begrepet «konflikt» har vi allerede implisitt fordelt ansvaret mellom de som er i konflikt — sjøl om det kan være utelukkende den ene parten, for eksempels sjefens, feil og ansvar. Og blir trakasseringssaker til personalsaker, pålegges en taushetsplikt. Problemene blir lukket for offentligheten. Og de blir vanskelige å diskutere åpent i arbeidsmiljøet.

Arbeid som toppidrett

At skillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er vanskeligere å få øye på i dag enn tidligere, anser Kaldal som et problem og resultat av en noe annen måte å organisere arbeidet og arbeidsprosessene på. Han mener autoritære sjefer alltid har eksistert, men at de kanskje ble taklet noe annerledes tidligere.

— Arbeidsoppgavene er blitt mer individualiserte. Dermed framstår heller ikke fellesskapet så viktig. Fagorganisering er for flere og flere ikke lenger et solidaritetsprosjekt, men et forsikringsspørsmål, sier historikeren.

Hvorfor står kollegialiteten svakere i dagens arbeidsliv?

— Fordi defineringen av felles problemer er på vikende front, det samme er den sosiale nærheten. Yrkesdifferensieringen er blitt større. Tenk deg den store framveksten av utleiebyråer – her kjenner jo ikke arbeidstakerne sine kolleger i det hele tatt. Hvordan skal de utvikle kollegialitet da? Konkurranseideologien får dominere. Bedriftsledere henter inspirasjon fra toppidrettens verden hvor hensynsløsheten rår og hvor det dreier seg om å bli best, uansett virkemiddel. Vi blir opplært til å bli tøffere til å tåle det vi blir utsatt for, også i arbeidslivet. Når dette blir den rådende moralen, er det klart fellesskapsfølelsen blir svakere — og arbeidssituasjonen mer sykdomsskapende, mener Kaldal.

Vil være vellykket

Kaldal er også opptatt av den vertikale mobiliteten i arbeidslivet. Karriereklatringen: Skal du få til den, må du være forsiktig med hva du sier og gjør. Du må ligge lavt, ikke ta opp problemer, ikke vise støtte til kolleger i konflikt – kort sagt helst være sjefslojal. Du må bli tøff til å tåle. Paradokset er imidlertid at dette da blir enda tøffere å tåle når noe kritikkverdig virkelig skjer deg.

Hvorfor er vi så redde for å stå fram med våre arbeidsmiljøproblemer?

— De fleste ønsker vel å være vellykket. Den som trakasseres framstår ofte som svak, som et offer. I en arbeidsmiljøundersøkelse i Trondheim kommune rapporterer 1700 av 14 000 om trakassering på arbeidsplassen, men som enkeltpersoner ønsker få eller ingen å stå fram, sier han.

Varslingssaker er heller ingen nødvendig vei til suksess, mener historikeren.

— Slike saker kan ha lett for å bli styrt inn i mørke, noe som lett skjer hvis de defineres som personalsaker. Da blir de forbudt å snakke om offentlig. Og går du til mediene, anses du som illojal.

Én for alle, alle for én

I Kaldals bok er arbeidsmiljøloven viet stor plass. I den er det nedfelt tydelige retningslinjer for hvordan du kan gå fram når trakassering finner sted. Stikkordet er: Gå tjenestevei! Altså ta opp problemet med tillitsvalgte og verneombud. Kaldal er enig i at dette er saker der tillitsvalgte skal hjelpe den trakasserte, men at det ikke bare handler om dette.

— Hvis en kollega trakasseres, er det ofte god grunn til å se det som et problem som angår hele arbeidsfellesskapet. Hvem eier problemet? Tillitsvalgte og verneombud må se at det kollegiale fellesskapet eier problemet. For får du ikke støtte hos kolleger, blir du stående helt aleine. Da blir du fort sjuk. Arbeidsfellesskapet kan da også være viktige terapeuter. Prinsippet én for alle, alle for én bør også kunne brukes her, sier Ingar Kaldal.

Den som trakasseres framstår ofte som svak, som et offer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.05.2014
12:00
30.05.2014 15:38



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

Privat

Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør

Bjørn Inge Bergestuen/Frp

Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere


Flere saker