Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Fredrikstad: Det rødglødende jernet som helles ned i støpeformene og blir til ovnsdeler, holder over 1500 grader. Også inne på kontrollrommet på Jøtul-fabrikken på Kråkerøy er det temperatur før årets lønnsoppgjør.

Arbeiderne her er i den desiderte lavlønnsgruppa blant norske industriarbeidere.

– Det er ikke akkurat noe luksusliv med roastbiff hver dag nei, slår Tor-Erik Skovly fast.

Med en grunnlønn på 455.000 i året er det ikke mye igjen til moro når alt er betalt.

Selv om de ansatte på Jøtul har lav lønn, får de ikke lavlønnstillegget som blir forhandlet fram i hvert lønnsoppgjør. Grunnen: Snittlønna på tariffavtalen deres er for høy.

I 2024 var snittlønna i industrien 606.625,50 kroner. Jøtul-arbeidernes årslønn utgjør 75 prosent av dette.

Derfor er forventningene til hva Fellesforbundet kan presse fram av sentrale tillegg som går til alle, høye.

Les mer: Dette kan bli årets vanskeligste sak i lønnsoppgjøret

– Trenger alt vi kan få

– Vi trenger tillegg som virkelig monner, og vi trenger alt vi kan få. Og det må komme som kronetillegg, ikke prosenter. Da fortsetter jo bare forskjellene mellom høy og lav å øke, sier Skovly.

I de lokale forhandlingene som følger etter de sentrale, har det vært vanskelig å presse fram gode resultater. Det ser ikke lyst ut i år heller.

Når Magasinet besøker fabrikken, står permitteringer for døra. Hele produksjonen skal stenges ned i ni uker.

– Økonomien her går dårlig, men dette skyldes også dårlig planlegging. Vi ønsker oss helårsarbeid, sier klubbleder Anette Johansen. Klubblederen skal i år sitte i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon i frontfagsoppgjøret, og er spent på hva utfallet blir.

Selv om de ansatte på Jøtul har lav lønn, får de ikke lavlønnstillegget som blir forhandlet fram i hvert lønnsoppgjør.

Håvard Sæbø

Klar til streik

Johansen skryter av partssamarbeidet på Jøtul, som har et arsenal av gode ideer for å øke produksjonen.

Hver uke støpes det rundt 15.000 deler til ovner, som så sendes til Polen for montering.

– Vi kan jo støpe andre ting - grillutstyr, kjøkkenutstyr, deler til våpenindustrien. Og tenk hvor bra det ville vært å støpe ovner som kunne gått til Ukraina, sier hun.

Selv om det er permitteringer på gang, er de organiserte på Jøtul klare til å streike, skulle det bli nødvendig. Alt det praktiske er allerede på plass, sier klubbleder Johansen.

– Det er ikke sikkert at det er så mye dårligere med streikebidrag enn dagpenger under permittering, sier Johansen. I år er streikestønaden fra forbundet 6.653 kroner uka.

Det økonomiske betyr alt

I tillegg til lav lønn, ligger Jøtul-arbeidernes pensjonsavtale (OTP, obligatorisk tjenestepensjon) på 2 prosent, lovens minimum. Også her kunne de trengt drahjelp fra sentralt hold.

Derimot har de gode særavtaler på forskuttering av sykepenger og retten til å følge barn til legen.

– For oss er det det økonomiske som betyr alt i dette oppgjøret. De store industrilokomotivene får nok alltids pressa ut mer lokalt, men for oss på mindre bedrifter er det vanskelig, sier Tor-Erik Skovly.

I de lokale forhandlingene som følger etter de sentrale, har det vært vanskelig å presse fram gode resultater for klubbleder Anette Johansen. Det ser ikke lyst ut i år heller.

Håvard Sæbø