Ellen vet om du lyver for politiet – men aldri om hun har full jobb neste måned

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

I en av de minste rettssalene i Oslo tingrett sitter en ung mann på tiltalebenken. Ansiktet er blekt og alvorlig. Han har brutt loven.

Siden han har portugisisk som morsmål, sitter Ellen Stokland på plassen ved siden av. Hun er statsautorisert tolk.

En vennlig stemme i retten

Om få minutter skal retten settes. Stokland forteller mannen på tiltalebenken hvordan hun kommer til å jobbe for å oversette det som snart skal skje.

Hun tester lyden fra dommers mikrofon til øreproppene hun bruker for å få med seg alt. Tolken åpner notatblokken sin på en blank side og heller seg et glass vann. Den unge mannen ser urolig rundt seg mens Stokland prater. Men smiler kort når hun spør hvor han kommer fra.

Tolken forklarer hvordan hun og siktede kan samarbeide for at han skal få si alt han har på hjertet.

Jan-Erik Østlie

Siden han har innrømmet skyld og strafferammen er lavere enn ti år, skal saken avgjøres som en tilståelsesdom. Det er en forenklet behandling av straffesaker der det ikke er tatt ut tiltale, med kun én dommer og et rettsvitne.

Tidligere denne uken har Stokland tolket tre dager i en rettssak i Larvik. Hun har hatt heldagsvakt for Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus. Der tolket hun en legetime via telefon, før hun var med på en konsultasjon med psykolog.

Neste uke skal hun til en tingrett i Nord-Norge, samt tolke for skolehelsetjenesten og barnevernet via telefon.

Avlyste oppdrag

Dagens oppdrag i Oslo tingrett tikket inn på telefonen hennes for bare et par uker siden. Det er satt av en time til rettsmøtet. Etterpå skulle hun egentlig dratt videre til retten i Ski, men oppdraget ble avlyst.

Det er helt typisk for en tolks arbeidshverdag, forteller Stokland.

– På mange arbeidsoppdrag er det avbestillingsfrist på 24 timer. Det er stressende hvis du ikke har så mange oppdrag, sier hun.

Dagen før ble hun oppringt av UDI. De lurte på om hun hadde tid i dag. Men siden hun skulle i retten denne ene timen, gikk hun glipp av en hel dag hos dem.

Denne dagen tolker Stokland i Oslo tingrett. Dagen før tolket hun både legetime og time hos psykolog. Andre dager kan hun tolke hos barnevernet, politiet, UDI eller Nav.

Jan-Erik Østlie

I Nasjonalt tolkeregister er det kun tre tolker inkludert Stokland på det høyeste nivået i portugisisk. Nivå A vil si at de har både bachelorgrad og statsautorisasjon i tolking.

Kvalifikasjonen gjør at Stokland stort sett får fylt kalenderen sin.

Likevel krever det ofte is i magen å stole på at det kommer bestillinger for neste måned. Som selvstendig næringsdrivende har hun ingen inntekt uten oppdrag.

– Pensjon tør jeg ikke tenke på, sier hun.

Harde prioriteringer

Derfor må Stokland sikre seg så godt hun kan. Timepris og antall timer hun får betalt for et oppdrag, varierer mellom de ulike offentlige tjenestene som bruker tolk.

Det kan være risikabelt å si ja til å tolke en time for de som kun betaler for den ene timen, som Nav. Disse kan blokkere for større oppdrag.

UDI, politiet og domstolene betaler en høyere timesats. Oppdragene deres varer i tillegg ofte lenger. Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus har også gode betingelser, ifølge Stokland. De betaler for minst en halv dag, selv om oppdraget kun varer i en time.

En tolk er aldri langt unna mobilen sin. Den brukes til å svare på forespørsler om oppdrag. En time uten telefonen kan bety tapt mulighet for inntekt.

Jan-Erik Østlie

– Da er det mye lettere for meg å prioritere sykehusene. Det har gjort at sykehusene får gode tolker. Mens det er risikosport å ta oppdrag for Nav, barnevern eller helse for øvrig, når de kun skal ha tolk i en time, forteller hun.

Ofte sier hun nei til de korte oppdragene. Andre ganger må hun avlyse dem, for eksempel til fordel for en rettssak over flere dager.

– Jeg skjønner at de som har bestilt tolk, blir frustrerte. Men jeg har ingen innflytelse på når en rettssak blir berammet. Jeg må sikre inntekten min om jeg skal kunne stå i dette yrket, forklarer tolken. 

Tolker for rettssikkerheten

Døren til rettssal 528 går opp, og dommeren tar sin plass. De få menneskene i salen reiser og setter seg igjen. Dommeren spør om Stokland har vært tolk i en rettssak før, og om hun erklærer seg habil til å tolke i denne saken.

Svaret er ja på begge pørsmål.

Så forklarer dommeren hva en tilståelsesdom er og hvordan prosessen blir utført. Han snakker rolig og med pauser, tar hensyn til Stokland som hvisketolker alt han sier, til den siktede.

– Ønsker du å avgjøre saken ved en tilståelsesdom? spør dommeren.

– Ja, tolker Stokland med klar og tydelig stemme.

Det er helt avgjørende for den siktedes rettssikkerhet at han forstår alt dommeren sier. Like viktig er det at han får mulighet til å forklare seg fritt på sitt eget morsmål.

Tolken bruker pausene i siktedes forklaring til å oversette det han forteller.

Jan-Erik Østlie

Tolken vet «alt»

Alle offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk når det trengs. Det sier den nye tolkeloven som trådte i kraft i fjor. Ifølge loven skal tolkene være habile, ha taushetsplikt, ha god tolkeskikk og ikke gjøre noe annet enn å tolke.

En profesjonell tolk vet at hen ikke skal blande seg inn eller hjelpe, og at taushetsplikten er absolutt, forteller Stokland. Etter mange år i yrket har hun møtt samme personer i mange ulike sammenhenger. Det gjør at hun sitter på mye informasjon hun selv ikke eier.

– Jeg kan vite at personer lyver hvis de sitter i avhør hos politiet. Men løgnen deres er trygg hos meg, sier tolken.

Nylig fortalte Nav-ansatte til fagbladet Fontene om sine dårlige erfaringer med for lavt kvalifiserte tolker.

De fortalte om tolker som sitter på T-banen mens de tolker via telefon. En Nav-ansatt opplevde til og med at en tolk sovnet under et oppdrag.

Tolking på anbud

Offentlig sektor kjøper tolketjenester for rundt 800 millioner kroner i året, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De fleste tolketjenestene blir kjøpt inn via private formidlingsbyråer, som ofte har fått avtale med det offentlige gjennom anbud.

Men en rapport laget for IMDi i fjor viser at offentlige organer som bruker byråer, sliter mer med å oppfylle kravet om å bruke kvalifisert tolk. Det er sammenlignet med dem som har ordninger for å skaffe tolk selv, som Tolkesentralen til Oslo universitetssykehus og UDI. Disse tilbyr gjerne bedre lønns- og arbeidsvilkår til tolkene. Det er en viktig årsak til at de lykkes med å oppfylle kravet om kvalifisert tolk, ifølge rapporten.

Stokland mener at tolkeformidling på anbud ødelegger for yrket.

– Det gjør at ufaglærte tolker blir foretrukket. I ytterste konsekvens setter det rettssikkerhet og folkehelse i fare. Dette gjør at mange av de høyest kvalifiserte tolkene nekter å ta oppdrag formidlet av byråer, sier Stokland.  

Rapporten fra IMDi bekrefter at det er «alvorlige problemer med mistillit fra kvalifiserte tolker til formidlingsbyråene».

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Jan-Erik Østlie

– Vi må gi loven tid

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har det øverste ansvaret for tolking i offentlig sektor. Hun har svart på kritikken fra Stokland i en epost til LO-Aktuelt.

Persen skriver blant annet at hun forstår frustrasjonen som Stokland beskriver, og at den nye tolkeloven ble innført fordi det var behov for en endring på feltet.

– Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Den skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard, skriver Persen.

Videre skriver hun at det er den enkelte offentlige virksomhet som har ansvaret for å følge lovverket for bruk av tolk.

Og at det er opp til dem hvor de vil bestille tolk fra, men at tolkeloven stiller krav om bestilling og bruk av tolk.

– Det er viktig at tolker sikres gode, trygge og ryddige arbeidsforhold, slik at de blir værende i det viktige yrket de har, og slik at vi har tilgang på kvalifiserte tolker der det trengs. Det mener jeg disse endringene bidrar til, men vi må gi loven noe tid før vi ser resultatet, skriver Persen. 

Avhengig av mobilen

I retten er det siktedes tur til å forklare hva som skjedde den dagen han brøt loven. Han snakker så lavt at Stokland må bøye seg nærmere for å høre. Hver gang han tar en pause, tar hun ordet og gjengir det han har fortalt.

Mens hun sitter i retten, lyses mobilskjermen hennes opp av meldinger om oppdrag hun ikke får svart på. Det er det ingen som verken ser eller hører, for nå ligger telefonen med skjermen vendt ned mot bordflaten. Kanskje var det oppdrag som kunne sikret inntekten hennes for opptil flere dager.

Slik som tolkeoppdragene deles ut, er tolkene helt avhengige av å sjekke mobilen sin ofte, forteller hun.

– Noen oppdragsgivere sender ut forespørsler etter førstemann til mølla-prinsippet. Da er ofte oppdraget borte før du rekker å sjekke om du er ledig og besvare. Andre ganger kommer endringer i siste øyeblikk, eller det er plutselig akutt behov for tolk på sykehuset. Noen timer uten mobil kan være helt krise, sier hun.

Kalenderen til Stokland er et lappeteppe av ulike korte oppdrag med hver sin fargekode. Lilla for Tolkesentralen, blått for domstolene og mørkegrønt for Oslo kommune.

Privat

LO-medlem under tvil

Som en av relativt få tolker har Stokland valgt å være medlem i Fagforbundet. Hun er takknemlig for støtten fra LO da regjeringen ville kutte i salæret til rettstolkene i fjor høst. Det ble ikke noe kutt. Likevel har hun vært i tvil.

Hører hun hjemme i LO som selvstendig næringsdrivende?

– Jeg ønsker meg flere rettigheter, som rett til sykepenger, dagpenger og gode pensjonsvilkår. Men de blir først utløst når du er fast ansatt. Det hjelper ikke at LO sier at alle skal ha fast ansettelse, for det kommer ikke til å skje i tolkebransjen, sier Stokland.

På tinghuset har retten tatt en pause. Dommeren kaller siktede inn igjen. Så får han sin dom. En betinget fengselsstraff og en bot.

– Da var vi ferdig her i dag, så lykke til videre. Og takk for hjelpen med tolkingen, avslutter dommeren.

Selv om hun mangler rettigheter og aldri vet om hun har full jobb neste måned, elsker Ellen Stokland jobben sin.

– Jeg bidrar til at mennesker for oppfylt menneskerettighetene sine. Det er veldig tilfredsstillende.

Stokland er medlem i Fagforbundet. Likevel har hun tvilt på hvor hun hører hjemme som selvstendig næringsdrivende.

Jan-Erik Østlie

Les mer: Kirsten tolker tegnspråk: – Lønnen burde vært det dobbelte