Er vi klare for neste krise?

Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

En åpenbar trussel er skogbranner. Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nylig så på det ikke helt utenkelige scenarioet med tre større skogbranner som herjet samtidig, oppdaget de at det ikke finnes noen myndighet som kan styre ressursene.

Er det behov for å prioritere innsatsen på tvers av brannvesen, er det i dag ingen som har en slik rolle. Denne beredskapsanalysen konkluderer med at det må opprettes en nasjonal myndighet som har fullmakt til å prioritere bruk av ressursene som de enkelte kommunale brannvesen har.

Terroren avdekket

Ett av hovedfunnene i 22. juli-kommisjonens rapport (NOU 2012: 14) var nettopp at beredskapssystemet hadde for dårlig evne til å koordinere og samhandle. Det ble derfor innført et eget samvirkeprinsipp. Det innebærer at myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre i beredskapsarbeidet.

I Agenda-rapporten Totalberedskap i Norge påpeker rapportforfatter Axel Fjeldavli at samvirkeproblemene fra 22. juli 2011 likevel ikke er løst.

Utfordringene er derfor langt større enn det å styre ressursene til kommunale brannvesen under en skogbrann.

Åtte år etter terrorangrepet 22. juli mangler Norge fortsatt en helhetlig beredskap

Avhengige av mange

Det norske samfunnet er avansert og komplekst og derfor mer sårbart enn noen gang. Mye kan gå galt. Og er det noe koronapandemien avdekket, så er det hvor avhengige vi er av hverandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Reisang

I 2016 utarbeidet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en liste over 14 samfunnskritiske funksjoner. Da listen skulle brukes for å lage en oversikt over hvilke yrkesgrupper som skulle få tilbud om plass i barnehage og skole, måtte antallet raskt utvides. Etter hvert kommer enda flere yrkesgrupper med på lista, blant andre renholdere og store grupper av ansatte i Nav. Og da barnehager og skoler gradvis ble gjenåpnet, ble også de ansatte her inkludert på lista.

Dette er funksjonene som er kritiske for samfunnet:

• Styring og kriseledelse

• Forsvar

• Lov og orden

• Helse og omsorg

• Redningstjeneste

• Digital sikkerhet i sivil sektor

• Natur og miljø, blant annet meteorologiske tjenester.

• Forsyningssikkerhet

• Vann og avløp

• Finansielle tjenester

• Kraftforsyning

• Elektronisk kommunikasjon

• Transport

• Satellittbaserte tjenester

• Arbeids- og velferdstjenester

• Renovasjon og håndtering av farlig avfall

• Medier (NRK)

Innenfor hver enkelt av disse funksjonene utføres det en rekke oppgaver. Ser vi på funksjonen «forsyningssikkerhet», omfatter det blant annet ansatte i matbutikker, sjåfører, lagerarbeidere og ansatte i landbruk og havbruk, i næringsmiddelindustrien og ved drivstoffterminaler og bensinstasjoner.

Dette er truslene

Menneskene som har slike samfunnskritiske funksjoner, må være forberedt på å håndtere en rekke forskjellige katastrofer. Flere utredninger og rapporter har sett på hvilke trusler det norske samfunnet kan stå overfor. DSB vurderte i sine analyser at en pandemi var det scenarioet som hadde høyest risiko og som med stor sannsynlighet ville ramme Norge, og da med enorme konsekvenser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Reisang og Ela Buria

Axel Fjeldavli påpeker derimot i Aftenposten at «fallgruva etter korona er å glemme at neste krise kan være en matforsyningskrise, et kvikkleirskred, et digitalt angrep som slår ut strømforsyning. Vi må unngå å se pandemi isolert fra andre kriser som kan ramme oss. Det er så lett å forberede seg på forrige krise heller enn den neste.»

Her er noen sannsynlige katastrofer:

• Naturkatastrofer som orkaner, skogbranner, skred og ras, flom og tørke.

• Romvær – solstormer og vulkanutbrudd.

• Atomulykker eller atomkrig.

• Terrorhandlinger.

• Kjemikalier – utslipp eller eksplosjoner.

• Ødelagte drikkevannskilder

• Offshoreulykker

• Transportulykker – brann i tunneler, skipskollisjoner, flystyrt.

• Forsyningssvikt – legemidler, korn.

• Cyberangrep/digitale angrep – ødelegger infrastrukturen.

• Pandemier, sykdomsutbrudd med antibiotikaresistente bakterier eller matbåren smitte som e.coli.

• Desinformasjon som bryter ned tilliten i samfunnet.

Totalforsvar og totalberedskap

– Koronapandemien er ikke bare en helseutfordring, det er også en test av totalforsvaret. For sikkerhet er et samfunnsansvar, og den er høyst avhengig av deg og meg, understreker Gunnhild Hoogensen Gjørv.

Hun er professor i konflikt og fredsstudier ved Norges arktiske universitet i Tromsø. I en kronikk i Dagsavisen skriver hun at «totalforsvaret er et forsvarskonsept hvor sivile og militære myndigheter samarbeider for å motvirke en krise for samfunnet og landet.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Reisang

Dette er ikke nye tanker. I 2014 startet Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF) og NTL Forsvaret et målrettet arbeid for å løfte fram betydningen av totalberedskapen. Budskapet var at beredskap er summen av hva hele samfunnet kan mobilisere av ressurser, fra Forsvaret, politiet, kommunene, tilsyn, fylker, helsesektoren og andre aktører. Ett av forslagene de reiste var behovet for en beredskapskommisjon. Senterpartiet fremmet forslaget, men det ble nedstemt av det borgerlige flertallet på Stortinget.

– Vi må evne å tenke beredskap på tvers av sektorer. Vi må øve, ha planer og finne hverandre. Vi er skuffa over stortingsvedtaket, men vi skal ikke gi opp. Vi kan ikke gi opp før vi er sikre på at det fungerer, og der er vi ikke i dag, sa forbundsleder Torbjørn Bongo i NOF til FriFagbevegelse.

Store mangler i beredskapen

Agendarapporten om totalberedskapen i Norge som er en del av LO-prosjektet «Trygghet og sikkerhet 2021», konkluderer med at det er fire svakheter i den nasjonale og lokale totalberedskapen.

SVIKTER LOKALT

Ressursene til beredskap i kommunene samsvarer ikke med de kommunale forpliktelsene. I tillegg er politiet etter politireformen mindre til stede lokalt. Én av konsekvensene er at det kommunale brannvesenet må påta seg flere oppgaver. Sivilforsvaret som også er en del av den nære beredskapen, har over flere år blitt systematisk svekket.

DÅRLIG SAMORDNING

Samvirkeproblemene som 22. juli-kommisjonen pekte på, er ikke løst. Ansvarlig departement har begrenset evne til å koordinere de ulike etatene som skal jobbe sammen i en krisesituasjon. Kriseplaner er ikke koordinert, og det øves for lite sammen, både lokalt og sentralt.

MÅLSTYRING UNDERGRAVER

Agenda-rapporten mener også at helheten i beredskapen blir undergravet av at styringen består av mange, detaljerte mål som ikke lar seg prioritere. Detaljstyring er derfor en utfordring ikke bare for politiet, men for hele beredskapsarbeidet i Norge. Mål- og resultatstyring er også ressurskrevende. Og det som måles og derfor prioriteres, er ikke nødvendigvis det som er det viktigste for beredskapen.

PRIVATISERING SPLITTER

Den fjerde svakheten er privatisering som har ført til oppsplitting av oppgaver. Det fører igjen til komplekse styringskjeder og økt sårbarhet i en krisesituasjon. Agenda-rapporten viser blant annet til anbudsprosessen rundt luftambulansen i Nord-Norge og hvordan overgangen mellom aktørene skapte store beredskapsproblemer. Privatisering kan også føre til økt sårbarhet fordi myndighetene har mindre kontroll.

Regjeringen har sagt nei til 18 forslag til bedre beredskap på 5 år

LO på banen

LO og forbundene har over lang tid jobbet med å få satt totalberedskapen på den politiske dagsordenen. LO-sekretær Are Tomasgard har det politiske ansvaret for prosjektet «Trygghet og sikkerhet 2021» som i utgangspunktet er et samarbeid mellom Tankesmien Agenda, Fagforbundet, Fellesforbundet, Industri Energi, NTL, Norges offisers- og spesialistforbund, LO Stat og LO. Nå har også NNN, Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet, Norges Bondelag og Pensjonistforbundet kommet med i hovedprosjektet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Reisang og Ela Buria

Tomasgard understreker at det er altfor tidlig å sette i gang en debatt om beredskapssituasjonen i Norge ut fra erfaringene med koronapandemien. Men LO har gitt Agenda oppdraget med å lage en ny delrapport som beskriver framveksten av pandemien og hvordan fellesskapet håndterte koronakrisen. Det er viktig nå i sanntid å dokumentere hendelsesforløpet, beslutninger, svakheter og dilemma.

– Det gjør at vi kan legge premissene for debatten når den kommer, men også være godt forberedt.

Are Tomasgard frykter at den debatten både kan bli preget av følelser og få en hard tone. Og han er bekymret for at pandemien kommer til å overskygge det viktige arbeidet med å bygge en god totalberedskap i Norge.

– Vi er nødt til å få en kvalitet på debatten. Og vi må se på sammenhengene. Bare tenk på de psykologiske faktorene ved en krise og hvordan de rammer mennesker, sier han.

Han deler bekymringene i Agenda-rapporten, men vil i dag ikke gå inn i debatten om hva som har gått galt eller riktig under koronakrisen.

– Men det er åpenbart at privatiseringen av for eksempel jernbanen har konsekvenser. Min påstand er at når du stykker opp en virksomhet i tretten-fjorten selskaper, uten å reflektere over beredskap og sikkerhet, så rammer det blant annet evnen til å samordne ved en ulykke. Dette var jo også ett av hovedfunnene til 22. juli-kommisjonen, at ressursene ikke fant hverandre.

Tilsvarende mener han at regjeringens sentraliseringspolitikk påvirker evnen til beredskap i hele landet.

– Målsettingen vår er å få politisk gjennomslag for dette arbeidet. Det er medlemmene i LO-forbundene som utgjør totalberedskapen enten de jobber i kommunene, Forsvaret, legemiddelindustrien eller helsevesenet. I dag er det ingen som betviler at renhold er en samfunnskritisk oppgave, påpeker Are Tomasgard.

Fagforbundet vil ha nasjonal produksjon av smittevernutstyr

Frivillig innsats

I krisetider er det også nødvendig å bruke frivillige ressurser. Under koronapandemien har personell fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors blant annet bistått og styrket ambulansetjenesten i Oslo. De frivillige har 12-timers vakter og blir i gjennomsnitt utkalt på ni turer i løpet av en vakt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Reisang

Norsk Folkehjelp har også bistått ved havner og flyplasser og stått for adgangskontroll i offentlige bygninger, i bo- og servicesentre og på sykehus. De har organisert parkering, rigget og sikret telt og desinfisert medisinsk materiell.

Også Sivilforsvaret har bidratt med grensekontroll og støtte ved flyplasser, havner og jernbanen. Materiell fra Sivilforsvaret er lånt ut til de store legevaktene, sykehusene og politiet. Sivilforsvaret som er en del av DSB, har en styrke på rundt 8.000 tjenestepliktige og rundt 210 fast ansatte.

Agendarapporten fastslår at frivilligheten spiller en avgjørende rolle i norsk beredskap.

Tannhelsesekretær Siv har nærkontakt med munnhuler og spytt. Smittefrakken fant de på Felleskjøpet

Avgjørende tillit

Men helt avgjørende for at beredskapen skal fungere under en krise, er det at folk har tillit til myndighetene og til hverandre. DSB sier det slik på sine hjemmesider:

«Norge er et land som preges av høy tillit. Vi stoler på hverandre, og det er tillit mellom innbyggerne og myndighetene. Denne tilliten er en styrke i krisesituasjoner.»

DSB sitt budskap er at det er spesielt viktig i krisetider som nå, at vi kan stole på myndigheter og media. De advarer derfor mot falske nyheter som over tid kan svekke tilliten til myndigheter, media og vitenskap.

Det er en bekymring som Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i konflikt- og fredsstudier, deler. I sin kronikk i Dagsavisen skriver hun at «en viktig del av beredskapen handler om at vi er mer bevisste på at desinformasjon brukes aktivt for å polarisere synspunkter og skape mistillit.»

– Sikkerhet forutsetter et høyt nivå av tillit, konkluderer hun.

Om folk i framtida kommer til å ha tillit til totalberedskapen i landet, vil bare tida vise.

Kilder: Brannmannen; FriFagbevegelse; Agenda-notatet Totalberedskap i Norge, er vi klar for en krise; beredskapsanalyser fra DSB; Samfunnets kritiske funksjoner, DSB-notat; Arbeids- og sosialdepartementet og Sivilforsvaret.