Flere LO-forbund vil styrke Norges evne til å takle kriser og trusler. Regjeringen og KrF sier nei til forslaget
Regjeringspartiene og KrF stemte nei til å opprette en beredskapskommisjon nå. Men LO og forbundene gir ikke opp.
BEREDSKAP: Tillitsvalgte i "beredskapsetater" møtte Aps Maria Aasen-Svensrud på Stortinget denne uka. Fra venstre. Carl Marius Michelsen, Odd Halgeir Larsen, Maria Aasen-Svensrud, Are Tomasgard, Tom-Rune Klemetsen og Torbjørn Bongo
Anders Hauge-Eltvik
anders@lomedia.no
I 2014 startet Norges Offisersforbund og NTL Forsvaret et arbeid med å gå gjennom hva Norge må gjøre for å styrke totalberedskapen.
Budskapet har vært at beredskap er summen av hva hele samfunnet kan mobilisere av ressurser, fra Forsvaret, politiet, kommunene, tilsyn, fylker, helsesektoren og andre.
Det er disse ressursene som skal takle kriser av alle slag, fra krig, epidemier, naturkatastrofer og terror, og rapporten fra forbundene kom med klare anbefalinger til hva som må gjøres for å sette Norge i best mulig stand til å takle slike kriser (se faktaboks).
• Oppfordrer til en totalberedskap mot trusler
Forslag på Stortinget
Flere av forslagene fra arbeidet ble tatt opp i Arbeiderpartiets program.
Ett av forslagene var å nedsette en beredskapskommisjon. Senterpartiet tok ballen og fremmet forslag for Stortinget om å opprette ett offentlig utvalg som skulle vurdere Norges nasjonale og lokale beredskap, se på hvordan ressursene kan brukes for å skape best mulig beredskap for krisesituasjoner og komme med forslag til hvordan beredskapen kan styrkes på tvers av sektorer.
Dette forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene og KrF, til fordel for en tekst som ber regjeringen vurdere å nedsette en slik kommisjon etter at reformene som pågår i mange etater er ferdige.
Uka etter kom Riksrevisjonen med kritikk mot regjeringas arbeid for å sikre viktige bygninger og infrastruktur mot terror.
Vedtaket møtes med hoderysting fra LO-sekretær Are Tomasgard, forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund, nestleder Odd Halgeir Larsen i Fagforbundet, leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret og leder Carl Marius Michelsen i NTL Politiet.
SE SVARET FRA JUSTIS- OG BEREDSKAPSMINISTER TOR MIKKEL WARA NEDERST I SAKEN
– Et tidsspørsmål
LOs Are Tomasgard sier at selv om de ikke fikk det stortingsvedtaket de ønsket seg nå, så er det bare snakk om tid.
– Vi gir oss ikke, og kommer til å bruke det fagligpolitiske samarbeidet videre. Vi kommer til å ta dette opp igjen og igjen. Vi har ikke råd til å la være, og det er bare et tidsspørsmål før vi får gjennomslag, sier han.
Tomasgard mener politikerne har et ansvar for å sikre best mulig samlet samfunnsberedskap.
– Vi ser det i dag: Det er skogbranner flere steder. For noen uker siden var flommer utfordringen. Utenriks har vi en varig endret sikkerhetssituasjon, for å bruke tidligere forsvarsministers ord. Det som er viktig for oss, er å vite at vi har nok ressurser, at vi har den fleksibiliteten vi trenger og at ressursene finner hverandre. Gjørv-kommisjonen var tydelig på at dette måtte på plass, sier Tomasgard.
Han mener det er utrolig viktig at de mange instansene som spiller en rolle for samfunnsberedskapen brukes, og koordineres.
– Det er kommunene, statsinstitusjonene, tilsyn, politi og Forsvaret. Enkelte ganger kan flere ting skje samtidig, og da må vi vite at ressursene finner hverandre, sier han.
Han er helt åpen på hva han synes om vedtaket fra regjeringen og KrF.
– Vi er overrasket og veldig skuffet over at man ikke kunne finne en tverrpolitisk enighet for å få på plass en beredskapskommisjon og en utredning som ser på disse utfordringene i en ny tid, sier han.
• Stortingsflertallet krever at Høie sikrer kompetansen i luftambulansen
Uforstående til «nei»
Nestleder Odd Halgeir Larsen i Fagforbundet skjønner ikke hvorfor det ikke var mulig å bli enige om en beredskapskommisjon. For kommunesektorens del, peker han på ressurser som brann- og redning, legevakt og vann- og avløp som viktige områder i en beredskapssammenheng.
– Å ha kompetansen og ressursene, og å beholde det i egen regi for å beholde kontroll, er utrolig viktig i den store beredskapssammenhengen. For vi ser oss definitivt som en del av den store beredskapspakken, sier han.
Han forsikrer at Fagforbundet er med i den videre kampen for styrket beredskap.
– Det er viktig for oss, for jeg mener det er et stort behov i alle sektorer, og alle burde skjønne det. LO og forbundene må være tydelige på at behovet er der, og folk ser at en samhandling mellom beredskapsressursene er helt avgjørende, sier han.
• Ketil Solvik Olsens dronestrategi ønskes velkommen av LO
– Defensivt vedtak
Leder Carl Marius Michelsen i NTL Politiet er tillitsvalgt i en etat som står oppe i en stor reform. Med vedtaket i Stortinget, skal denne og andre reformer fullføres før det blir snakk om å vurdere noen beredskapskommisjon.
– Det er utrolig defensivt. Det er nettopp når vi står i reformene vi har mulighet til å forme ting. Nå skal vi gjøre ferdige alle de store reformene, så skal det kanskje komme en beredskapskommisjon som sier at vi er på feil spor, og så skal vi gjøre om på nytt igjen, konstaterer han.
Michelsen understreker at totalberedskap er komplisert, spesielt fordi det involverer mange og svært ulike etater.
– Det gjør det komplisert, men det er en årsak til å gjøre noe med det, sier han.
Han mener politiets beredskap har blitt bedre de siste årene, men er sterkt tvilende at særlig mange politidistrikt kan håndtere at to store hendelser skjer samtidig.
– Det må være et samordningsorgan på høyere nivå. I dag har vi også dublering, ved at det er operasjonssentraler i politidistriktene, et situasjonssenter i Politidirektoratet, et situasjonssenter i Justisdepartementet og et situasjonssenter på Statsministerens kontor. Hvem styrer og prioriterer ressursene? spør han.
Følger opp forslagene
Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund mener at vi trenger en nasjonal strategi for beredskap, sikkerhet og trygghet, og at vi i dag ikke kjenner det samlede beredskapsbehovet vi har og heller ikke god nok oversikt over ressursene som finnes.
– Vi må evne å tenke beredskap på tvers av sektorer. Vi må øve, ha planer og finne hverandre. Vi er skuffa over stortingsvedtaket, men vi skal ikke gi opp. Vi kan ikke gi opp før vi er sikre på at det fungerer, og der er vi ikke i dag, sier han.
Bongo har klare meninger om hva manglene i beredskapsarbeidet består i i dag.
– Det trengs en tydelig ledelse på toppen, planer og beredskapsverk på tvers av sektorer, trening og ølving på tvers av sektorer og vi skulle hatt en øvingsarena der helsesektoren, politiet, frivillige, Forsvaret og alle med en rolle i deredskapen kunne trent sammen, sier han.
Bongo peker også på et felles trusselbilde som en avgjørende del av beredskapen.
Han tror også regjeringen ikke hadde spesielt lyst på å bli ettergått i beredskapsarbeidet sitt av en slik kommisjon, og peker på kritikken mot objektsikringa som kom fra Riksrevisjonen denne uka. Bongo mener at enkelte ting har blitt bedre etter Gjørv-rapporten.
– Det er blitt litt bedre på trening og øving på lavt nivå, men jeg mener det er et ytterligere potensial. Og på en del områder har det stoppa helt opp. En av disse tingene er om vi har en god nok og entydig styring av beredskapssektoren, sier han.
– Sivile viktig bidragsyter
Leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret mener en grundig gjennomgang av det samla beredskapsbehovet i Norge, sett opp mot et sammensatt trussel- og risikobilde, er helt nødvendig for å kunne være sikre at innbyggernes trygghet er skikkelig ivaretatt. Klemetsens medlemmer er i hovedsak sivilt ansatte i Forsvaret, og han anser de som en viktig bidragsyter.
– Det er viktig at sivilt ansatte i forsvarssektoren også er en del av beredskapen, og får samhandla og trent sammen med de uniformerte. De sivile er også de som har lokal tilhørighet og er kjent i området, og det er derfor viktig at de er en del av totalberedskapenn i samfunnet, poengterer han.
Ap følger opp
Arbeiderpartiets Lene Vågslid, som er leder av justiskomiteen på Stortinget, hadde tro på at forslaget skulle bli vedtatt.
– Både fordi det var gode argumenter for, og fordi jeg trodde KrF kom til å støtte det. Det var mange gode grunner til at vi trenger en kommisjon som kunne sett på harmonisering av aktørene i en større sammenheng, sier hun.
Vågslid legger til at det hadde vært en stor fordel med en felles trusselvurdering, slik NOF har påpekt.
Hun gir heller ikke opp tanken, selv om samme forslag ikke kan fremmes på nytt.
– Vi kommer til å følge opp spørsmålet, og kommer til å spørre justisministeren om hvordan dette blir fulgt opp framover. Jeg synes formuleringen i vedtaket om å vurdere å opprette en slik kommisjon etter at reformene er gjennomført bare skyver det langt fram i tid, sier Vågslid.
Hun tror også regjeringa ikke var spesielt interesserte i å bli kikka tettere i kortene av en slik kommisjon. Vågslid berømmer LO og forbundene for å ha lagt grunnlaget for en viktig debatt.
– Vi ønsker å forsterke det fagligpolitiske samarbeidet på justisfeltet enda mer, for vi har viktige felles kamper her på veldig mange områder. Vi er både enige og uenige, men vi ser nytten av å utfordre hverandre på store og små saker, og dette er et område der det faligpolitiske samarbeidet er en kjempestyrke, sier hun.
Forslagene fra Forsvarslinjer
1. Det må etableres sektorovergripende – sivil og militær – totalberedskap.
2. Det må utvikles og deles et samlet situasjonsbilde for trusler og risiko.
3. Det må sikres at aktuelle aktører tas inn i planverk, på trening og øving.
4. Det må utarbeides en nasjonal langtidsplan for totalberedskap og trygghet.
5. Det må nedsettes et offentlig utvalg for totalberedskap – og forsvar.
6. Det bør etableres et nasjonalt sikkerhetsråd ved Statsministerens kontor.
• Rapport: Forsvar for trygghet
Tor Mikkel Wara (Frp): – Bakstreversk
Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (FrP) gir i en epost fra departementet følgende kommentar:
– Det er underlig og bakstreversk at Ap og LO vil ha omkamp om en sak som nylig ble stemt ned av Stortinget.
– Regjeringen er svært opptatt av å sikre at vi har god beredskap. Når nye utfordringer dukker opp er det vår oppgave å jobbe målrettet med å finne de beste løsningene.
– Det er også årsaken til at regjeringen i 2016 etablerte et program for å videreutvikle totalforsvaret. Formålet er like enkelt som det er komplisert, nemlig å tenke helhetlig beredskap. En sentral del av dette er å øke motstandsdyktigheten i våre samfunnskritiske funksjoner. Eksempler på dette er at vi må sørge for at sykehusene er i stand til å motta og ivareta mengder av skadde personer samtidig, at vi har planer for evakuering, eller at vi har tilgang på nok mat, brensel eller drivstoff i tider hvor dette er begrenset vare.
– Så er det slik at vi aldri blir utlært eller ferdig med dette feltet. Vi må øve. Derfor er den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture en fantastisk anledning til å øve totalforsvaret. Allerede nå ser vi at forberedelser til øvelsen gjør at ulike etater innen beredskap samarbeider mer og bedre.
– Når vi oppsummerer programmet som avsluttes i 2020, er jeg trygg på at vi finner en god vei videre. Regjeringen vil i den forbindelse selvfølgelig vurdere nedsettelse av en totalberedskapskommisjon.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Forslagene fra Forsvarslinjer
1. Det må etableres sektorovergripende – sivil og militær – totalberedskap.
2. Det må utvikles og deles et samlet situasjonsbilde for trusler og risiko.
3. Det må sikres at aktuelle aktører tas inn i planverk, på trening og øving.
4. Det må utarbeides en nasjonal langtidsplan for totalberedskap og trygghet.
5. Det må nedsettes et offentlig utvalg for totalberedskap – og forsvar.
6. Det bør etableres et nasjonalt sikkerhetsråd ved Statsministerens kontor.
• Rapport: Forsvar for trygghet