NTL Forsvaret og rapporten «Forsvar for trygghet»
Oppfordrer til en totalberedskap mot trusler
I 2014 tok Norges Offisersforbund initiativet til prosjektet Forsvarslinjer. NTL Forsvaret ble også med på arbeidet for å styrke det totale forsvaret av Norge. Prosjektets sluttrapport - «Forsvar for trygghet» - beskriver i stor bredde utfordringer og muligheter.
OPERASJONSROM: Norges Offisersforbund og NTL Forsvaret står bak prosjektet Forsvarslinjer. Sluttrapporten kommer med en rekke konkrete forslag som kan styrke det totale forsvaret av Norge. Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugaard, Forsvaret
Forsvaret, Torgeir Haugaard
sym@lomedia.no
Prosjektet Forsvarslinjer hadde som oppgave å belyse sentrale problemstillinger knyttet til trygghet, sikkerhet og beredskap. Målet har vært å skape en bevissthet både i befolkningen og hos landets politikere på alle nivåer, om hvor viktig det er å styre samfunnets samlede ressurser for å skape økt trygghet.
Selv om hovedbudskapet er at Forsvaret må styrkes for å forebygge krig, så setter man også Forsvaret inn i en større sammenheng hvor oppgaven først og fremst er å bidra til trygghet.
Hovedkravet er at «Norge trenger en ny, samlet tilnærming, med klare prioriteringer og stødig styring – nedfelt i en nasjonal strategi for trygghet og totalberedskap. Et offentlig utvalg må snarest nedsettes for å gjøre grunnarbeidet», krever man i sluttrapporten.
• Flere nyheter om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Trygghet er altomfattende
Det er på alle livets og samfunnet områder at folk skal føle en reell trygghet. Fra trygghet i hverdagen til sikkerhet for landet.
-– Trygghet skapes i det daglige og over tid, med politiske og økonomiske, militære og ikke-militære midler. Trygghet bygges på verdier og vilje, heter det i rapporten.
Og man mener at det å skape trygghet og sikkerhet for borgerne er en demokratisk stat sin viktigste oppgave.
Totalberedskapen
Forutsetningen for trygghet er en samlet beredskap som bygger på alle samfunnets ressurser, uavhengig av om de er sivile eller militære, offentlige, private eller frivillige, og de griper over alle sektorer.
– Totalberedskap har et militært forsvar som sitt tyngdepunkt og bygges på samordning og styring.
Og rapporten understreker at også de «mentale forsvarslinjene» må være på plass.
– Det må være en bevissthet om trusler og behov for beredskap; årvåkenhet i forhold til omgivelser og risiko, påpekes det.
Omfattende rapport
Sluttrapporten «Forsvar for trygghet – totalberedskap mot trusler» omfatter nesten 200 sider. Her får man en mengde informasjon om dagens forsvar. Ett eksempel er gjennomgangen av Forsvarets omfattende logistikksystem i delen om beredskap, med kart som illustrerer forsyningsrutene gjennom et langstrakt land. Rapporten er delt inn i fem: Samfunnet; Beredskapen; Forsvaret; Styring og et vedlegg som består av en serie intervjuer med tunge aktører i forsvarsdebatten.
Også de forskjellige tema-delene inneholder innlegg fra faglige og politiske stemmer i debatten.
Hver av hovedemnene følges opp med konkrete anbefalinger:
Samfunnet
• Sikkerhet og trygghet må være kjernen i all politikk og samfunnsutvikling.
• Norge må få en nasjonal strategi for trygghet og totalberedskap.
• Samfunnet må ha et samlet og samordnet trusselbilde slik at man kjenner risiko og prioriterte tiltak.
• Styresmaktene må fortløpende foreta trusselvurderinger.
• Det er nødvendig med samordning og samhandling mellom alle relevante samfunnsaktører.
Beredskapen
• Totalberedskap etableres som en tilnærming til en styrket nasjonal, regional og lokal beredskap.
• Verneplikten gis større bredde for å styrke beredskapen og bevisstheten.
• Det opprettes et nasjonalt nett av baser for beredskap for ulike formål og for forskjellige aktører.
• Det etableres samvirkesenter for trening og øving.
• Det må utvikles et reelt, sektorovergripende og samordnet forsvar mot angrep i cyberdomenet.
• Det etableres en ny nasjonal logistikkfunksjon.
Forsvaret
• Norge må styrke sitt militære forsvar, styrt av operative behov.
• Forsvarets volum må økes, for å sikre utholdenhet og en sterkere forankring i befolkningen.
• Forsvaret må være krigsforebyggende.
• Forsvaret må ha tilstrekkelig operativ kapasitet på alle områder, slik at man faktisk kan føre krig.
• Det må legges til rette for mer omfattende alliert trening og øving, særlig i nord.
• Forsvaret av storbyene må styrkes, særlig ved å forsterke Heimevernet.
• Forsvaret av kysten må opprettholdes.
• Maritim overvåking videreføres.
Styringen
• Politiske myndigheter på alle nivåer, må systematisk ha sikkerhet og trygghet på dagsorden.
• Samfunnets samlede ressurser må samordnes og styres for å skape sikkerhet og trygghet.
• Politisk og faglig styring må skje ut fra en nasjonal strategi.
• Norge må vurdere å opprette en samlet – sektorovergripende – nasjonal operasjonssentral.
• Det er behov for bedre offentlig tilsyn med forsvars- og sikkerhetssektoren.
I sluttrapporten skriver daværende forbundsleder Egil André Aas i Norges Offisersforbund at vi står overfor et verdivalg, et veivalg, et spørsmål om vilje.
– For lite nå kan fort være for sent, uopprettelig i overskuelig framtid. Og for lav bevissthet nå, for mye utredning og for lite handling, kan bli dyrt, fastslår initiativtakeren til prosjektet «Forsvarslinjer – et ordskifte om trygghet».
Kilder: Rapporten «Forsvar for trygghet» og www.forsvarlinjer.no