JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Landmarkutredningen

Tillitsvalgte kritiserer planene for Hæren og Heimevernet

Selv om de finner noen lyspunkt i planen for Hæren og Heimevernet, frykter tillitsvalgte i Forsvaret mindre slagkraft og beredskap.
LANDMAKT: Forsvarsministeren la i dag fram planen for Hæren og Heimevernet.

LANDMAKT: Forsvarsministeren la i dag fram planen for Hæren og Heimevernet.

Kristian Berg/Forsvaret

anders@lomedia.no

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) presenterte fredag sitt forslag til framtid for Hæren og Heimevernet.

I Forsvarsdepartementets pressemelding om planen, trekkes blant annet følgende elementer fram:

• Nye kampvogner, artilleri, luftvern, presisjonsvåpen og «elektroniske mottiltak».
• Utvide førstegangstjenesten til 16 måneder for de oppgavene som krever mest kompetanse.
• En aktiv reserve til Hæren som trener mer, og kan mobiliseres raskt.
• 2. bataljon skal omdannes fra infanteri til en mekanisert bataljon, og skal hovedsaklig bemannes av den «aktive reserven»
• Styrke grensevakten i Finmark og plassere en kavaleribataljon i Porsangermoen som skal bestå av 400 personer
• Skal styrke Heimevernet, og samle ledelsen av Heimevernet og Hæren i Finmark.
• Bell-helikopterne skal flyttes fra Bardufoss til Rygge.

– Vi legger i dag frem en plan for Hæren og Heimevernet som vil gi oss flere kampklare soldater på kortere varsel. Forslaget innebærer også investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, i en pressemelding.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Frykter mindre slagkraft

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund (NOF) mener det først og fremst mangler penger med det forslaget som ble lagt fram i dag.

– Vi er mest skuffet over at Hæren ikke tilføres mer penger enn det som ligger i Langtidsplanen for Forsvaret. Dette er dermed en tapt mulighet for å starte opptrappingen mot målet om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP, sier han.

Bongo synes det er bra at det skal kjøpes luftvern og artilleri allerede nå, at Finmark får flere styrker og at Telemark bataljon bevares.

– Men det er negativt at nye stridsvogner skyves ut i tid, at Hæren mister helikopterstøtten, at kuttet i Heimevernet blir stående og at 2. bataljon legges ned som stående avdeling. Samlet sett reduseres den stående strukturen, sier han.

For Heimevernets del, deler ikke Bongo statsrådens framstilling om at heimevernet blir styrka:

– Stortinget vedtok i november 2016 å redusere Heimevernet fra 45.000 til 38.000. I juni 2017 stoppet regjeringa gjennomføring av dette. Nå vil de fortsette. Jeg kan vanskelig se at dette er en styrking, sier han.

– Samlet kan vi frykte mindre og ikke mer slagkraft i Hæren, oppsummerer Bongo.

SKUFFET: Leder i NTL Forsvaret, Tom-Rune Klemetsen og leder av Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo

SKUFFET: Leder i NTL Forsvaret, Tom-Rune Klemetsen og leder av Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo

Øyvind Aukrust

– Kannibalisering

Leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret tror ikke økt bruk av vernepliktige vil styrke landmakten slik forsvarsministeren ønsker.

– Det legges opp til en kannibalisering, der Hær og Heimevernet spiser ressurser fra hverandre. Dette synliggjør krisa som er i Hæren og Heimevernet, sier han.

Videre tenker han på den store bruken av vernepliktige. Det er et begrenset antall mennesker og måneder man kan brukes i førstegangstjeneste og heimevern. Nå det nå brukes mer av dette for å forlenge førstegangstjenesten for en del, samt til den «aktive reserven».

– Dette ser veldig fint ut i teorien, men vi har ikke mer folk enn vi har. Heimevernet kommer til å mangle mannskaper på sikt. Jeg lurer på om det går i praksis. De skal ta ut reservister for øvelser tre uker i året. Hvem skal finansiere disse og hva er kostanaden? spør Klemetsen.

Han skeptisk totalkostnaden til å bruke vernepliktig personell til å betjene dyrt og avansert utstyr som krever høy kompetanse og lang utdanning, som de profesjonelle soldatene har i dag.

– Kompetansen reduseres ved å kutte ut profesjonelle soldater og sette inn vernepliktige. De skal trenes opp på seks-syv måneder, og så skal de være i tjeneste i seks-syv måneder, for å bruke relativt nytt og kostbart materiell. Når menige skal betjene dette, svekkes operativiteten og beredskapen, sier han.

Klemetsen er også spørrende til hvordan denne omfattende øvingsaktiviteten skal organiseres.

– Hvem skal gjøre jobben med å tilrettelegge for de nye soldatene som skal øve og trene? Det er allerede store utfordringer i Heimevernet, og nå er det snakk om et betydelig antall som skal inn på øving og trening i Hæren.

Anniken Huitfeldt: – Hæren og Heimevernet er blitt forsømt

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse