Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Pandemien og bedre ytelser fra a-kassene er hovedårsakene til at svenske arbeidstakere strømmer til fagbevegelsen og i enda større grad til forsikringsordningene for arbeidsledige. Slik sett ble 2020 et godt år for det organiserte arbeidslivet. Men 2020 ble også et år hvor maktforholdene mellom partene ble endret.

LO mister makt

Rapporten «Den svenske modellen 2020: pandemien og nytt hovudavtal» ser både på utviklingen av den faglige organisasjonsgraden og hvordan den svenske modellen fungerer. Fjoråret ble veldig spesielt, men ikke bare på grunn av pandemien. 2020 ble også året hvor LO som eneste hovedorganisasjon for første gang ble stående utenfor «huvudavtalen» mellom partene i arbeidslivet. De to største LO-forbundene, Kommunal og IF Metall valgte derimot å bryte ut og sa ja til avtalen tross LOs nei.

Rapporten konkluderer med at det i 2020 skjedde en maktforskyvning fra arbeidersiden (LO) til tjenestemenn og funksjonærer (TCO/Saco). Men maktforholdet ble også endret mellom partene i arbeidslivet .Nå har arbeidsgiverne og politikerne fått større innflytelse enn tidligere.

Et LO på defensiven kan også illustreres ved at LO-forbundene i dag bare organiserer 41 prosent av alle svenske arbeidstakere som er medlem av fagforbund. I 1950 var LOs andel på 78 prosent.

Mye lest: Sju av ti LO-tillitsvalgte opplever at samarbeidet med arbeidsgiver har vært godt under pandemien

Ett lyspunkt

Men 2020 ble også det året hvor organisasjonsgraden økte etter mange år med nedgang. Tallene sosiologiprofessor Anders Kjellberg ved Lund Universitet har samlet for Arena Idé og Medlingsinstitutet viser en økt organisasjonsgrad på ett prosentpoeng for alle grupper i arbeidslivet, fra 68 til 69 prosent. Men det er store forskjeller mellom sektorer i arbeidslivet. Organisasjonsgraden for arbeidere (LO) har økt fra 60 til 61 prosent. For tjenestemennene er organisasjonsgraden nå 73 prosent, opp fra 72 i 2019.

Men samtidig er det langt fram til rekordårene på 90-tallet hvor organisasjonsgraden for arbeidere (LO) var rekordhøye 88 prosent.

Lønnsoppgjøret: LO Stat krever at lavlønte prioriteres

A-kassene styrket

Ett annet trekk ved fjoråret var at langt flere valgte å melde seg direkte inn i en a-kasse uten å gå veien om et fagforbund. De forsikringsordningen som drives av fagbevegelsen fikk tre ganger flere medlemmer enn forbundene fikk som nye fagorganiserte medlemmer.

Tidligere var det nesten obligatorisk at du meldte deg inn i et fagforbund for å få medlemskap i en a-kasse. Nå er det blitt enklere og mer vanlig å bare melde seg direkte inn i a-kasse. Denne utviklingen er mye tydeligere hos a-kasser forankret i LO. Ifølge Dagens Arena tror Anders Kjellberg årsaken til det kan være at mange lavlønte arbeidere ikke har råd til både å være medlem av en a-kasse og et fagforbund.