JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT:

Hele verden mangler arbeidsfolk

Også utenfor Norges grenser sliter arbeidsgivere med å fylle jobbene. Aldersbølge, pandemi og krig er tre viktige årsaker.
STØRRE KONKURRANSE: Økte lønninger i østeuropeiske land har ført til at folk heller vil jobbe i hjemlandet. Mange bedrifter har mistet ansatte som de ikke klarer å erstatte. 
Foto: Håvard Sæbø

STØRRE KONKURRANSE: Økte lønninger i østeuropeiske land har ført til at folk heller vil jobbe i hjemlandet. Mange bedrifter har mistet ansatte som de ikke klarer å erstatte. Foto: Håvard Sæbø

Håvard Sæbø

– Etter finanskrisen var det ganske høy ledighet i Europa. Etter pandemien har vi på litt magisk vis gått fra et overskudd til et underskudd på arbeidskraft, sier Jon Erik Dølvik.

Han er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og forteller at det er stor manko på arbeidskraft i mange bransjer og i de fleste europeiske land. Dølvik forklarer dette med tre hovedfaktorer: aldersbølge, pandemi og krigen i Ukraina.

Flere pensjonister

Aldersbølgen gjør at befolkningen i arbeidsdyktig alder skrumper inn. Dette er allerede synlig i flere østeuropeiske land, som i Polen og de baltiske landene, og også i land som Finland og Tyskland. Trenden vil ifølge Dølvik bli enda sterkere i tiåret som kommer.

Lønningene i østeuropeiske land har økt kraftig både på grunn av manglende arbeidskraft og økonomisk utvikling. Derfor er det heller ikke så attraktivt å jobbe i Norge nå som for bare få år siden.

- Kronekursen er lavere, og folk vil heller jobbe i hjemlandet der de har familie, hus og venner, kommenterer Dølvik.

Det gjelder tydeligvis også svenskene, som i stor grad har reist hjem. På det meste jobbet 70.000-80.000 svensker i Norge, flesteparten av dem i osloområdet. Pandemien er også en årsak til at mange som før jobbet i Norge, valgte å dra tilbake til hjemlandet.

Folk har spart

Under pandeminedstengingen var det ikke bare den norske staten som var raus med ulike støtteordninger fordi den fryktet massiv arbeidsledighet.

- Med støtte fra EU skjedde det samme i andre land, forteller Dølvik.

Mange husholdninger har derfor klart å spare en del penger. Og da samfunnene åpnet igjen, økte også etterspørselen etter varer og tjenester. Samtidig har mange bedrifter mistet ansatte som de ikke klarer å erstatte. Konkurransen om arbeidskraften har blitt større.

Så om krigen

– I februar kom krigen og ga en ny twist til hele verdensbildet.

Over én million ukrainske menn som jobbet i Polen, måtte reise tilbake til hjemlandet, noe som har ført til akutt manko på arbeidskraft i Polen, forteller Dølvik.

Dette gjelder også i land som Tsjekkia og Slovakia. EU har i det hele tatt vært et attraktivt arbeidsmarked for ukrainere på grunn av høyere lønninger. Dølvik er likevel usikker på hva som vil skje i verdensøkonomien framover, om høye energipriser og renteøkninger vil gi bråstopp i økonomien, og dermed skape mer ledighet igjen. Mye kommer an på hva som skjer i land som USA og Kina.

– Vi er inne i en usikker tid, sier forskeren.

Kinas mangel på faglærte

Kina, verdens største arbeidsmarked, merker en aldrende befolkning og historisk lave fødselstall etter 40 år med ettbarnspolitikk. Nå kan familiene praktisk talt bestemme antall barn selv, men «fødeviljen» er ikke særlig stor.

– Landet står mest sannsynlig overfor en vedvarende mangel på arbeidskraft på grunn av denne demografiske trenden. I tillegg er det et misforhold mellom utdanning og arbeidsliv. Folk er enten overutdannet eller så har de ikke kompetansen som næringslivet trenger, forteller Wei Chen, fagansvarlig for Kina i LOs internasjonale avdeling.

Kina mangler særlig faglært arbeidskraft i tekstil- og skobransjen og andre industrifag.

Et svært strengt smittevernregime under pandemien førte til stor arbeidsløshet, noe som vil balanseres ut etter hvert, tror Chen. Landets offisielle ledighetstall er på 6 prosent, mens de virkelige tallene kan være opp mot 20 prosent. Ledigheten blant 16-24-åringene er særlig høy, over 18 prosent ifølge offisielle tall.

Dette forårsakes i stor grad av det nevnte misforholdet i arbeidsmarkedet. Forslag om å heve pensjonsalderen møter kraftig motstand i befolkningen. I dag er den på 55 år for kvinner og 60 år for menn.

Aldrende USA

Mer enn 47 millioner ansatte sluttet i jobbene sine i 2021, men mange av dem gikk også inn i nytt arbeid, ifølge USAs handelskammer. Flere søkte mer balanse i arbeidslivet, og bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Bransjer innen transport, helse og overnatting har hatt en del utskiftning av ansatte. Nå er det særlig ulike deler av matbransjen som sliter med å ansette folk.

Finanskrise og arbeidsledighet i 2008-2009, pandemi, lavere arbeidsmoral blant yngre – forklaringene på nedgangen i den amerikanske arbeidsstyrken er mange. Finanstidsskriftet Forbes skriver at hovedårsaken likevel er aldrende befolkning. Andelen pensjonister steg fra 13 prosent i 2010 til 16,5 prosent i 2020. Flere droppet ut av arbeidsstyrken enn dem som kom inn.

På et drøyt tiår mistet arbeidsstokken rundt 14 millioner arbeidere. Nedgangen har lite å gjøre med dalende arbeidslyst i befolkningen. Hver alderskategori har økt deltakelsen, uten at det veier opp for andelen som blir eldre, skriver Forbes.

anne.siri@lomedia.no

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse