JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De sosiale helseforskjellene

Helseforskjellene i Norge øker. I Horten prøver de å gjøre noe med det

Personer med høy utdanning og inntekt lever lenger og har bedre helse enn andre grupper i samfunnet. I Horten kommune begynner de kampen mot sosiale helseforskjeller allerede før barna er født.
HOPP: Fysisk aktivitet og sunt kosthold har vært et satsingsområde for Horten kommune. Prosjektet Helsefremmende oppvekst i Horten (HOPP) følges tett av forskere.

HOPP: Fysisk aktivitet og sunt kosthold har vært et satsingsområde for Horten kommune. Prosjektet Helsefremmende oppvekst i Horten (HOPP) følges tett av forskere.

Martin Guttormsen Slørdal

09.12.2020
13:05
09.12.2020 13:05

ragnhild@lomedia.no

– Det kribler litt i beina når vi sitter og snakker lenge, sier Ask Haugen.

Han snakker om hverdagen på skolen. Å sitte lenge stille kan være utfordrende for en leken gutt på sju år. Derfor er Ask glad for at skolen han går på, har bakt inn mye fysisk aktivitet i læringen. LO-Aktuelt møter ham i en park sentralt i Horten, der han og lillebroren turner rundt i klatrestativet. Rett før Ask ble hentet av mamma Ellen Davis Haugen denne dagen, hadde han og klassen utetime hvor de gikk fra post til post og lærte om adjektiver. En gang hadde de fullskala stigespill i skolegården med mye hinking og hopping, husker han.

– Det er mye gøyere enn å sitte stille, sier sjuåringen.

(Saken fortsetter under bildet)

UTELEK: – Vi liker å komme oss på tur, men vi er ikke en sånn trimfamilie. Desto viktigere er det at guttene er aktive på skolen, sier Ellen Davis Haugen, mor til Ask (7) og Raun (6).

UTELEK: – Vi liker å komme oss på tur, men vi er ikke en sånn trimfamilie. Desto viktigere er det at guttene er aktive på skolen, sier Ellen Davis Haugen, mor til Ask (7) og Raun (6).

Martin Guttormsen Slørdal

Skolefrokost og fysisk aktivitet

Fysisk aktiv læring er en del av satsingen «HOPP» i Horten kommune. HOPP står for «Helsefremmende oppvekst i Horten», og er et tverrfaglig samarbeid som skal legge til rette for en sunnere livsstil hos barn og unge, og forebygge livsstilssykdommer i befolkningen. På alle barneskolene i kommunen er én time vanlig undervisning hver dag byttet ut med læring under fysisk aktivitet. Det kan for eksempel bety å lære engelske gloser ved å løpe fra den ene enden av skolegården til den andre for å hente de riktige kortene med ord.

– For oss er dette vinn-vinn. Ask er en gutt med et stort aktivitetsbehov. Han trenger å røre seg mye, og synes det er gøy når det er HOPP på timeplanen, forteller mor Ellen Davis Haugen.

Ask kommer fra en familie som trives ute. Han spiller fotball og går i speideren og er ofte på tur med familien i helgene. Men ikke alle barn er like aktive på fritiden, og ikke alle får sunn og ernæringsrik mat hjemme. Det ser ernæringsrådgiver Pia H. Torchio nesten daglig i sitt arbeid i Horten kommune. Det er derfor Horten i 2013 lanserte HOPP.

Prosjektet fokuserer ikke bare på fysisk aktivitet, men også på mat. I kommunens barnehager og skoler får barna måltider basert på nasjonale kostholdsråd. Sukkerholdige produkter er byttet ut med grønnsaker, frukt, grovt brød, fisk og belgvekster. Og i ungdomsskolen får elevene gratis frokost to ganger i uka. De som ønsker det, kan få frokost hver dag, og i tillegg kan de smøre med seg mat og ta med til lunsj, forteller Torchio.

Barn burde få gratis skolemat, mener forskere

Store sosiale forskjeller

For noen kan den ekstra matpakken med grovbrød og sunt pålegg være av stor betydning, mener ernæringsrådgiveren. Når eleven kommer på skolen uten mat, kan årsaken rett og slett være at det er tomt i kjøleskapet hjemme. Med ordentlig og næringsrik mat i magen blir elevene roligere og har lettere for å konsentrere seg om skolearbeidet, påpeker hun.

Ifølge prosjektleder for HOPP, Linda Jakobsen, rapporterer lærerne om gode effekter på det psykososiale miljøet. De urolige elevene blir roligere. De som strever faglig, blir mer inkludert i undervisningen når de får lov til å bruke kroppen. På sikt håper Jakobsen at kommunen vil kunne se flere positive ringvirkninger av HOPP.

For Horten er i dag en kommune med store sosioøkonomiske forskjeller, påpeker hun. Andelen barn som vokser opp i hjem med vedvarende lavinntekt har vært økende, viser kommunens egen folkehelserapport. 44 prosent av elevene som har foreldre med bare grunnskoleutdanning, fullfører ikke videregående skole.

Slike forskjeller i inntekt og utdanning viser seg vanligvis tydelig i befolkningens helse. Slik er det også Horten. Her er forskjellen i forventet levealder 6,4 år mellom dem har grunnskole som høyeste utdanning, og dem som har fullført høyskole- eller universitetsutdanning.

– Alt tyder på at utdanning er det beste forebyggende tiltaket mot at fattigdom går i arv. Men for å fullføre et utdanningsløp, må du ha en rimelig god både fysisk og psykisk helse. Derfor har vi tro på at HOPP på sikt kan bidra til å utjevne de sosiale ulikhetene, sier Linda Jakobsen.

Lever lenger, lever bedre

Det er noe grunnleggende urettferdig over de nasjonale helsestatistikkene. Folk med lang utdanning og høy inntekt har bedre helse på nesten alle områder sammenlignet med de med lavere utdanning og lavere inntekt.

Ikke bare kan en med høyskole- eller universitetsutdanning regne med å leve i snitt fem eller seks år lenger enn en med bare grunnskoleutdanning. Har du høy utdanning, kan du også forvente flere gode leveår. En studie basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fant i 2017 at personer som bare hadde grunnskole, i gjennomsnitt hadde god helse til de var 60 år. Personer med høyskole- eller universitetsutdanning derimot kunne regne med god helse ti år lenger, altså til 70 år.

De sosiale helseforskjellene gjør seg gjeldende for nesten alle sykdommer, plager og skader. Personer med kort utdanning har for eksempel klart høyere risiko for å bli utsatt for ulykker eller dø av hjerteinfarkt. Så ulike helseutfordringer som spedbarnsdødelighet, kols, muskel- og skjelettplager, nedsatt hørsel og psykiske lidelser er vanligere i grupper med lav utdanning sammenlignet med dem med høyere utdanning. Ja, selv kreft rammer sosialt skjevt. Med unntak av noen få kreftformer, som brystkreft og prostatakreft, har personer med lav utdanning høyere risiko for å utvikle kreft enn personer med høy utdanning. Og skulle man være så uheldig å bli kreftsyk, er sjansen for å overleve mindre dersom du har kort utdanning og lav inntekt.

Bedre helse for hvert trinn

Disse sammenhengene mellom helse, inntekt og utdanning er det som kalles «den sosiale gradienten» i helse, forklarer Jon Ivar Elstad. Han er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet, og sosiale helseforskjeller har vært hans forskningsfelt i mange år.

Vi kan se for oss «den sosiale gradienten» i helse som en slags trapp. På det nederste trappetrinnet står de helt uten utdanning og på det øverste de med doktorgrader. For hvert trappetrinn på den sosioøkonomiske stigen, dess bedre står det til med helsen, forklarer Elstad.

Det betyr ikke bare at de med høy utdanning har bedre helse enn de med lav utdanning. Det betyr også at de med fem års utdanning har bedre helse enn de med tre års utdanning, og at de med doktorgrad lever lenger enn de med mastergrad.

Tilsvarende sammenheng finner vi for inntekt: Jo høyere inntekt, dess bedre helse.

– Først når vi kommer i inntektsklassen over 1 million kroner, flater dette ut, påpeker Elstad.

(Saken fortsetter under bildet)

I BEVEGELSE: Barn som har foreldre med høyere utdanning, slik som Raun og Ask, er mer aktive på fritiden enn barn som har foreldre med lavere utdanning, ifølge Helsedirektoratet. I Horten kommune forsøker de å gjøre noe med helseulikhetene fra barna er små.

I BEVEGELSE: Barn som har foreldre med høyere utdanning, slik som Raun og Ask, er mer aktive på fritiden enn barn som har foreldre med lavere utdanning, ifølge Helsedirektoratet. I Horten kommune forsøker de å gjøre noe med helseulikhetene fra barna er små.

Martin Guttormsen Slørdal

Større forskjeller

Å redusere sosiale helseforskjeller har lenge vært et tverrpolitisk mål. I 2007 ble det vedtatt en nasjonal tiårsstrategi for å redusere forskjellene. Likevel har ulikhetene i helse ikke blitt mindre. Tvert imot. Folkehelserapporten fra 2018 slo fast at mens helseforskjellene har blitt mindre i flere europeiske land de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei.

Jon Ivar Elstad mener helseatferd, altså hvilke valg hver og en av oss gjør når det kommer til røyking, kosthold, trening og rusmidler, har blitt tillagt altfor stor vekt.

– Det er en stor feilslutning å tro at dette først og fremst handler om våre private valg av livsstil, sier han.

Mulighetene vi har til å ta vare på helsa, er i stor grad knyttet opp til økonomi, påpeker Elstad. Har du dårlig råd, vil du kanskje ikke betale treningsavgiften på helsestudioet eller ta med barna i svømmehallen. Kanskje har du lite fritid overhodet. Poenget til Elstad er at økonomiske ressurser gir adgang til veldig mange ting som kan påvirke helsa, enten det dreier seg om sunnere kosthold eller tilgang til spesialisthelsetjenester.

Dessuten er det én faktor som er undervurdert når vi snakker om ulikhet i helse, mener forskeren: Arbeidslivet. Jobbene som er tilgjengelige for dem med ingen eller kort utdanning, er gjerne fysisk mer belastende og med et dårligere arbeidsmiljø enn jobbene de med høyere utdanning søker seg til.

Ved Leksvik Helsetun er kjøkkenet fritt for halvfabrikata og frossen kneipp

Fra før fødsel

Det er som i det gamle ordtaket «mange bekker små, gjør en stor å», mener Elstad. Hvis vi ser på alle de faktorer som til sammen påvirker den enkeltes helsetilstand – som kosthold, boforhold, sosialt nettverk, risiko for ulykker og skader, slitasje og belastninger på jobb, psykisk stress og mentale påkjenninger – så vil det for hvert eneste trinn oppover på stigen være en litt større oppsamling av positive faktorer, og litt færre negative faktorer, som virker inn på helsen. Når forskerne studerer forventet levealder, er det hele denne kjeden av påvirkningsfaktorer som spiller inn.

– Helsesituasjonen til et menneske bygges allerede fra barndommen av, ja faktisk fra før du er født, sier Jon Ivar Elstad.

Tar tak i helheten

I Horten er det dette de har tatt konsekvensen av. Derfor jobber kommunen med å utjevne sosiale helseforskjeller allerede fra fra barna ligger i mors mage, forteller Bente Eckhoff som leder helsestasjonen i Horten. For et års tid siden begynte helsestasjonen å tilby hjemmebesøk allerede i graviditeten. Ved å møtes hjemme blir de ansatte bedre kjent med familiene, og det er lettere å bygge tillit til de vordende foreldrene, forteller hun.

Det er ikke bare veiing, måling og svangerskapsplager jordmødrene er opptatt av. De spør også de blivende mødrene om deres generelle livssituasjon: Om de er i arbeid, om de har en stabil økonomi og hva slags bosituasjon de har. Om det er ting i livet de trenger hjelp til å ta grep om. Ikke så sjelden er det det.

– Det å vente barn er ofte en motivasjon for å få til endring. Vi ser at mange benytter muligheten til å få ting litt mer stell når vi fra helsestasjonen tilbyr oss å hjelpe, forteller Eckhoff.

Helsestasjonen kan selvsagt ikke skaffe noen en ny bolig, eller ordne mer forutsigbarhet i familieøkonomien, men det de kan, er å veilede og motivere foreldre til selv å søke hjelp, eller sette dem i kontakt med andre ressurspersoner. Slik har helsestasjonen i Horten hjulpet blivende foreldre med å flytte fra trange leiligheter og hus med muggsopp til bedre og mer egnede boliger. Eller de har motivert kommende mødre til å ta tak i sine egne psykiske problemer, forteller Eckhoff. Alt i et tett samarbeid med Nav, boligkontoret, den psykiske helsetjenesten og andre i hjelpeapparatet.

– De ansatte snakker ofte om hvor bra det er å få disse tingene på plass før fødsel. Når barnet er født, og foreldrene er slitne og inne i barselbobla, er det mye vanskeligere å komme i posisjon til å jobbe med rammene, sier Eckhoff.

(Saken fortsetter under bildet)

SATTE NED ARBEIDSGRUPPE: HOPP-prosjektet startet etter initiativ fra helsestasjonen i Horten. Helsesykepleier Bente Eckhoff viser fram en ammedukke de bruker for å veilede nybakte mødre.

SATTE NED ARBEIDSGRUPPE: HOPP-prosjektet startet etter initiativ fra helsestasjonen i Horten. Helsesykepleier Bente Eckhoff viser fram en ammedukke de bruker for å veilede nybakte mødre.

Martin Guttormsen Slørdal

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

De beste betingelser

Kanskje er kommunen allerede på rett vei. Mens andelen unge som ikke er fysisk aktive, øker i landet for øvrig, går den ned i Horten. Også andelen overvektige unge og overvektige gravide er synkende. For ernæringsrådgiver Pia Torchio og de andre som jobber med folkehelse i kommunen, er målet åpenbart:

– Vi ønsker at alle barna og unge skal få de best mulige betingelser for en god og sunn oppvekst, og at det kan bidra til utjevning av sosiale forskjeller, sier hun.

HOPP

• HOPP står for Helsefremmende oppvekst i Horten kommune.

• Et tverrfaglig kommunalt samarbeid som skal legge til rette for sunn livsstil hos barn og unge. Målet er blant annet å forebygge livsstilssykdommer og inaktivitet.

• HOPP har fokus på sunt kosthold, fysisk aktivitet og kompetanseheving blant de ansatte.

• Det er innført standard kostholdsplaner og felles innkjøpsavtale for alle kommunens barnehager og barneskoler. Alle kostholdstiltak er basert på anbefalingene fra Helsedirektoratet.

• Kommunen har en målsetting om at alle barn og unge skal ha minimum 60 minutter fysisk aktivitet daglig. I barnehagene legges det til rette for organisert fysisk aktivitet gjennom lek, mens barneskolene har byttet ut vanlig undervisning med læring under fysisk aktivitet én time hver dag.

• Ved kommunens ungdomsskoler tilbys det gratis skolefrokost to dager i uken.

• Kommunen har også et mål om å bruke minst 15 prosent økologiske råvarer, og for dette arbeidet var HOPP-prosjektet nominert til Matprisen 2020.

• Effekten av mer fysisk aktivitet i Hortenskolen skal evalueres av forskere fra Høyskolen Kristiania.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.12.2020
13:05
09.12.2020 13:05