MATAUKE: Kokken og NTL-medlemmet Trond Lundberg (f.v.) lærer Vivian Johannesen (19) å beine ut et lammelår. Eivind Armand Vestvik (20) er nestemann ut.
Sissel M. Rasmussen
Her lager elevene julemat av lammeskrotter. Det er ikke det eneste som gjør denne folkehøgskolen unik
På Peder Morset folkehøgskole i Selbu er kokken og vaktmesteren viktige rollemodeller.
katharina@lomedia.no
sissel@lomedia.no
Dette er en dag kokken Trond Lundberg har gledet seg til. På kjøkkenbenken ligger to lammeskrotter og en sag. Han har på en beskyttende brynjehanske på venstrehånda. I den andre holder han en sylskarp kniv. Ni par øyne ser på kokken idet han skjærer et perfekt snitt fra hofta til kneet.
– Dette blir en fin lammefilet. Også kan dere skjære ut kneskåla. Den spiser vi ikke, sier han.
Det er stille i rommet, bortsett fra et og annet høylytt gjesp. Øynene tilhører elever ved matlystlinja ved Peder Morset folkehøgskole i Selbustrand. I dag skal de lære å partere og beine ut villsaulam og lage alt fra meiseboller og fenalår til jul.
Saken fortsetter under bildet.
KORTREIST: Trond Lundberg lærer elevene å beine ut lammelår fra villsau. Vivian Johannesen (19) konsentrerer seg og nøler ikker. Skal du bli slakter du, spør kokken.
Sissel M. Rasmussen
Vaktmester er rollemodell
Hvor vanlig det er å gå løs på lammeskrotter og lage julemat til ansatte og elever ved andre folkehøgskoler, vet jeg ikke. Kanskje det er mer normalt enn jeg tror.
Det er noe annet som trolig er mer unikt ved Peder Morset folkehøgskole. Det er ungdommene.
40 av de 68 skoleplassene ved Peder Morset folkehøgskole er forbeholdt elever med lettere utviklingshemming. Men annerledesheten er ikke de ansatte spesielt opptatt av.
– Det tenker jeg ikke på, sier Morten Uglemsmo, vaktmester og lokal tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag.
En dag i uka får han hjelp av to elever. I går spylte de oppkjørselen ren for grus.
– Det er godt å være flere. Da får vi unnagjort en god del, sier Uglemsmo.
– Morten er en god rollemodell. Vi har en del gutter og jenter som liker praktiske oppgaver. For dem er det topp å være sammen med vaktmesteren, skyter rektor Arild Moen inn.
Uglemsmo startet hver arbeidsdag klokka sju. Ganske ofte treffer han elever som har stått opp tidlig. Da lar Uglemsmo snøbrøyting eller gressklipping vente og tar seg tid til å snakke med ungdommene.
Saken fortsetter under bildet.
SAMARBEID: Vaktmester og NTL-tillitsvalgt Morten Uglemsmo (f.v.) får hjelp av Magne Opheim (20) og Ole Fagervold (20). I vinter skal de snekre gyngestoler.
Sissel M. Rasmussen
Rekrutterer kloke ansatte
Peder Morset folkehøgskole praktiserer omvendt integrering, også kalt undervisning på de utviklingshemmedes premisser.
I praksis vil det si at de som trenger det får individuell oppfølgning og tilrettelagt undervisning. Ellers ligner linjefagene de som tilbys ved andre folkehøgskoler, men med flere ansatte per elev. De drar på studieturer til utlandet og fjellturer i nærmiljøet hvor der sosiale er like viktig som det faglige.
– Her skal elevene føle at de er en del av et fellesskap. De skal kjenne tilhørighet, sier Arild Moen.
En av rektorens viktigste oppgaver er rekruttering. Ved ansettelser vektlegger han en persons egnethet.
– Ansatte er kjernen i Peder Morset. De er forståelsesfulle og varme. Når elevene trenger noen å snakke med, treffer de på kloke mennesker, sier Moen.
Anja har grått sine tårer og vært fortvilet. Nå er hjertesaken hennes tatt inn i nasjonalbudsjettet
Saken fortsetter under bildet.
GAMER: Brage Nordengen (21) fra Hedmark har ikke problemer med å manøvrere dronen. Etter mange år med videospilling med playstationkontroll sitter teknikken i fingrene.
Sissel M. Rasmussen
– De ansatte ser hele meg
En elev som har satt pris på voksensamtalene er Hilmari Halvorsen (20) på hestelinja. Hun kommer fra Andøya. I fjor gikk hun på Kristiansand folkehøgskole.
– Jeg ønsket meg til Peder Morset i år. Her har jeg blitt venner med mennesker som jeg ikke ville møtt andre steder, sier 20-åringen.
En blå presenning blafrer over Hilmari og hesten Tind. De skal lære å takle uforberedte høye lyder og brå hendelser. Treningen heter bombesikker hest. Tind bevarte roen. Hilmari lener seg framover og klapper ham på halsen.
Hun har en sjelden revmatisk bindevevssykdom som gjør at leddene lett kan ramle ut av stilling. Det er smertefullt. Når hun rir, bygger hun opp musklene rundt leddene. Det gjør henne sterkere. Hun har ridd i to år.
– Her er det lagt til rette for alle. Jeg får hjelp om jeg trenger det, og det er alltid noen å snakke med. De ansatte ser hele meg, sier Hilmari.
Saken fortsetter under bildet.
RIVES: – Det er kjempeartig å ri og være sammen med andre som rir, sier Hilmari Halvorsen. Odd Kjæsnes er hestefagarbeider og ansvarlig for hester og stall.
Sissel M. Rasmussen
Vanskelig å få jobb
Litt bortenfor smatter Pernille Sofie Julin Bjerknæs (22) på Tindar og dirigerer hesten opp i et basseng med plastballer og ujevnt underlag. Også fjordingen hennes må klare seg gjennom uante farer.
Hver onsdag er 22-åringen i stallen klokka sju om morgenen for å fôre hestene og «møkke» (måke unna hestebæsj). Pernille bryr seg ikke om det er bekmørkt og kuldegrader. Hun elsker å være med hestene og håper hun kan jobbe med dyr etter skolen.
Men jobbutsiktene til mennesker med lettere utviklingshemming er temmelig dystre. Bare to av ti arbeider i ordinære virksomheter, ifølge tall fra NTNU. Langt flere er i stand til å bidra i arbeidslivet. De trenger bare litt oppfølging og tilpassede oppgaver.
Åtte av ti utviklingshemmede står uten jobb. Her fant Beathe sin plass i arbeidslivet
Saken fortsetter under bildet.
HEST ER BEST: Odd Kjøsnes vet ikke om det fins andre stallmestere i Norsk Tjenestemannslag. Han strammer stigbøylen til Pernille Sofie Julin Bjerknæs.
Sissel M. Rasmussen
Vil arbeide med dyr
Hanne Fjelly ivrer for at elevene skal få en sjanse. Hun er miljøterapeut ved arbeidstreningslinja hvor ungdommene forbereder seg på arbeidslivet. De jobber blant annet på kafeen, i stallen eller med bilpleie.
– Arbeidstreningslinja er et springbrett ut i arbeidslivet. Dette er mennesker som har en liten utviklingshemming. De kan fint jobbe, sier Fjelly.
Det er mange søkere til arbeidstreningslinja, men bare ti elever kommer inn hvert år.
– I dagens samfunn presenterer vi oss og sier hvor vi arbeider. Jobben er en del av vår identitet og en sosial arena. Ingen ønsker å bare sitte hjemme, sier hun.
Pernille går på arbeidstreningslinja. Hun deler dagene mellom å bake kaker, jobbe i kafeen og være stalljente. Drømmen er å jobbe med dyr. Hun har erfaring fra hundekennel.
– Det er deilig å komme opp på hesteryggen. Når jeg rir føler jeg med lett og glad, sier Pernille.
Saken fortsetter under bildet.
HØYT OG LAVT: Sivert Fagerholdt (21) savner hunden Leo, men bortsett fra det trives han bra på folkehøgskolen. Han liker å være aktiv, her i klatreveggen til Selbu klatresenter.
Sissel M. Rasmussen
Peder Morset folkehøgskole
Ligger i Selbu kommune.
Har 68 elever.
40-45 elever har lettere utviklingshemminger.
Tilbyr linjene: Matlyst, hesteliv, kamera og drone, design og håndverk, friluftsliv og idrett, flexi og arbeidstrening.
37 ansatte organisert i Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen og Folkehøgskoleforbundet.
Finansieres fra statsbudsjettet og skolepenger (elevene får stipend og støtte via Lånekassen).
Historien om Morsetfamilien
Peder Morset fra Selbu var bonde, lærer og pasifist. Han og kona Marit fikk sju sønner. Under andre verdenskrig var de aktive i motstandskampen. De organiserte flyktningtransport, kurervirksomhet og frakt av radioutstyr fra Sverige til Norge.
I 1943 ble Morsetfamilien oppdaget og måtte flykte med Gestapo og Rinnanbanden i hælene. I flukten drepte nazistene en av sønnene, mens Peder og sønnen Helge ble tatt til fange. Samme år stilte tyskerne Peder for riksrett. De henrettet ham i Trondheim. Nazistene sendte Helge til Grini fangeleir hvor han var til frigjøringen.
Senere utdannet Helge seg til lærer og ble en foregangsmann innen undervisning av utviklingshemmede. Helge drømte om en åpen folkehøgskole hvor elever med og uten funksjonshemninger kunne leve side om side og gå på skole sammen. I 1975 åpnet han Peder Morset folkehøgskole til ære for sin far.
Kilde: Peder Morset folkehøgskole, Wikipedia
NTL Folkehøgskoler
Stiftet i Selbu i 2005 da folkehøgskolene gikk over til statlig tariffområde.
Tidligere hadde Kommuneforbundet (forløperen til Fagforbundet) tariffavtale for folkehøgskolene.
Organiserer ansatte innen administrasjon, kjøkken, internat, renhold og vaktmestere.
Medlemmer på 28 folkehøgskoler.
Elleve medlemmer ved Peder Morset.
140 medlemmer
