Ragnhild Heyerdahl" />

Her vil kommunen ha datasenter og batterifabrikk. Det vil ødelegge matjord og true sårbare arter, mener Guro (30)

I Time kommune på Jæren strides lokalbefolkningen om hva som er viktigst: Nye arbeidsplasser i industrien eller vern av natur og matjord. Grunneier Guro Bjånes mente det siste, og takket nei til 160 millioner kroner fra utbyggere.
GRUNNEIER: Guro Bjånes er styremedlem i aksjonsgruppa Vern Kvernaland.

GRUNNEIER: Guro Bjånes er styremedlem i aksjonsgruppa Vern Kvernaland.

Sissel M. Rasmussen

18.12.2021
13:00
18.12.2021 13:37

ragnhild@lomedia.no

Det er 20. desember 2019. 28 år gamle Guro Bjånes og mannen hennes sitter ved kjøkkenbordet og lytter vantro. Ungene på seks måneder og fire år har begge vannkopper og har søkt varme og trøst i de voksnes fang. Fra kjøkkenvinduet kan hun se ut på beitelandskapet der det ennå ikke ligger snø. Her på Kvernaland har familien til Guro drevet gård i generasjoner.

Guro Bjånes har satt fram kaffe og julekaker, men de to mennene som nå sitter ved kjøkkenbordet hennes og prater, vil ikke ha noe. De kommer fra Masiv Eiendom og har viktige ting å formidle. De viser fram en avisartikkel fra Stavanger Aftenblad og forteller om store planer for et datasenter i kommunen. «Vil rulle ut rød løper for Google og Amazon på Kalberg» står det i overskriften. Nå er Masiv interessert i å kjøpe eiendommen som hører til gården, forklarer de.

Ved kjøkkenbordet trekker de to mennene fram en nær ferdigskrevet opsjonsavtale. Det eneste som skal fylles inn er grunneiers navn, antall dekar og dato. De tilbyr Bjånes 500 kroner per kvadratmeter. Med 320 mål tomt betyr det at dersom hun selger hele eiendommen, og den reguleres til næringsformål, vil Bjånes få 160 millioner kroner.

– Jeg fikk inntrykk av at planene kom til å bli realisert uansett, og at vi kunne velge mellom å selge eller å bli omringet av industrivirksomhet, forteller hun.

Skrinlegger: Tre storselskaper dropper batterifabrikk i Norge

– I feil ende

To år senere står Guro Bjånes på toppen av Brekkenuten og ser utover det karakteristiske jærlandskapet. Landskapet ser ut som et lappeteppe i grønt og brunt med lapper av dyrket mark, beitemark, kystlynghei, myr og belter av skog. Ned mot Frøylandsvatnet i vest ligger tettstedene Kvernaland og Orstad, som gradvis har vokst sammen slik at ingen egentlig kan si hvor Kvernaland slutter og Orstad begynner. Huset som Guro og mannen har bygget, ligger der litt for seg selv med utsikt ned mot bygda.

Her hadde investorer altså sett for seg å etablere kraftkrevende industri som kunne gitt arbeidsplasser til kommunen. Men Bjånes takket nei. Nei til 160 millioner kroner inn på konto.

– De begynner i helt feil ende. Det skal ikke være opp til hver enkelt grunneier å bestemme om det skal bygges industri her eller ikke, sier hun.

Porsgrunn: Elkem satser 10 milliarder kroner på batterifabrikk

Et knapt flertall

Et annet sted i kommunen, på rådhuset i Bryne, sitter ordfører Andreas Vollsund lent over et utbrettet kart. På jakkeslaget på den blå dressjakka har han to pins: En for partiet Høyre og en med kommunevåpenet i Time – en hvit vipe på rød bakgrunn.

På kartet er det skravert felter i gult, oransje, rosa og lilla. Ordføreren unnskylder seg for at kartet ikke er helt oppdatert, men det er altså de lilla feltene striden står om. Her, på arealene som har fått intetsigende navn som NK1 og NK2, ønsker Vollsund og et knepent flertall i kommunestyret å bygge ny industri.

– Kommunen er ikke grunneier her. Vi er kun en fasilitator, begynner Vollsund.

BEHOV FOR ARBEIDSPLASSER: - Jeg har forståelse for dem som mener noe annet. Men jeg mener at de også må komme med et svar: Hvor er det mine jenter skal jobbe om 15 år? spør ordfører i Time, Andreas Vollsund.

BEHOV FOR ARBEIDSPLASSER: - Jeg har forståelse for dem som mener noe annet. Men jeg mener at de også må komme med et svar: Hvor er det mine jenter skal jobbe om 15 år? spør ordfører i Time, Andreas Vollsund.

Sissel M. Rasmussen

Nye arbeidsplasser

Det hele startet med at Statnett skulle bygge en ny transformatorstasjon på Fagrafjell. Med utsiktene til et slikt «kraftsenter» innenfor kommunegrensen, lå det plutselig til rette for ny kraftkrevende industri i Time. Batteriprodusenten Beyonder har kalt Time det «eneste reelle alternativ» for en batterifabrikk i regionen. På samme måte er datasenterselskapet Green Mountain mer enn klare for å starte byggingen av et nytt datasenter til Kalberg, forteller ordføreren.

I den lokale debatten har det versert ulike estimater for hvor mange arbeidsplasser en slik utbygging kan gi. En konsekvensutredning fra Norconsult anslo i september 2020 at planene kunne gi et sted mellom 3200 og 6200 arbeidsplasser. Utbyggerinteressene selv, Lyse og Green Mountain, har anslått mellom 4100 og 8300 arbeidsplasser.

Ordføreren fra Høyre vil ikke gå like høyt ut.

– Jeg har sagt at hvis vi klarer å få 1000 arbeidsplasser på hele området, så er jeg fornøyd, sier Vollsund.

I en kommune med 19.000 innbyggere er selv 1000 arbeidsplasser et betydelig antall. En slik etablering vil bety mye ikke bare for Time kommune, men for hele regionen, fastslår ordføreren.

BYGGES: Det var Statsnetts nye trafostasjon her på Fagrafjell som satte fart i planene om ny industri i Time.

BYGGES: Det var Statsnetts nye trafostasjon her på Fagrafjell som satte fart i planene om ny industri i Time.

Sissel M. Rasmussen

Grønn omstilling

Andreas Vollsund snakker seg varm om det grønne skiftet, om en region som i årene som kommer vil trenge flere bein å stå på. Fra kommunesenteret på Bryne tar det en drøy halvtime inn til oljehovedstaden Stavanger. Hvor mange av kommunens innbyggere som jobber i eller i tilknytning til olja, vet han ikke. Men det er mange. I hele Rogaland er oppunder 75.000 arbeidsplasser direkte eller indirekte knyttet opp til petroleumsnæringen. Ifølge analysebyrået Menon har den lille jærkommunen rundt 250 millioner kroner i årlige inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Om de pengene forsvinner, har kommunen et stort problem, understreker Vollsund.

– Enten man er for eller mot olja, så vil produksjonen utvilsomt gå nedover. Er det noe sted vi trenger nye, grønne arbeidsplasser, så er det i Rogaland. Derfor er denne saken større enn oss selv, sier han.

Et portrett av Brynes store sønn Erling Braut Haaland, stirrer Vollsund i nakken inne på ordførerkontoret. Det er bare et drøyt år siden 35-åringen overraskende fikk ordførervervet i fanget da gamleordfører Reinert Kverneland plutselig trakk seg av helsemessige årsaker. Industriplanene på Kalberg har utvilsomt vært den mest krevende saken for den ferske ordføreren. Mens mange har ropt varsko om tap av matjord, har andre protestert mot det de mener er rasering av natur. Andreas Vollsund vedgår at det er noe som ofres, men det er ikke landbruksinteressene som blir mest skadelidende, mener han.

– Det disse planene går mest utover, det er biomangfold og natur. Det har jeg sagt hele veien.

VIL VERNE: – Vi får ikke håndtert naturkrisen hvis vi fortsetter å snakke ned natur slik vi har sett i denne saken, sier Øystein Nereng i Vern Kvernaland.

VIL VERNE: – Vi får ikke håndtert naturkrisen hvis vi fortsetter å snakke ned natur slik vi har sett i denne saken, sier Øystein Nereng i Vern Kvernaland.

Sissel M. Rasmussen

Tre storselskaper dropper batterifabrikk i Norge

Nei-generalen

På akkurat det punktet kan de nok være enige, de to som står i den sure vinden på toppen av Brekkenuten. Men utover denne innrømmelsen er det ikke mye Guro Bjånes og Øystein Nereng vil gi ordføreren rett i. Sammen utgjør de to av seks styremedlemmer i aksjonsgruppa Vern Kvernaland.

Til daglig jobber Øystein Nereng i det statlige barnevernet. Men på Jæren har Nereng altså blitt kjent som selve nei-generalen og frontfiguren for de lokale protestene mot utbyggingsplanene. Det har ikke vært konfliktfritt.

I slutten av mars 2020, noen få måneder etter at Bjånes og andre grunneiere fikk besøk av entreprenørselskapet Masiv, ble Vern Kvernaland opprettet. Omtrent samtidig dukket det opp to store, forgylte rammer i kulturlandskapet. «Hva vil du se i dette bildet? Matproduserende dyr eller asfalt?» lød tittelen på Stavanger Aftenblads artikkel om stuntet. Siden har det blitt både underskriftskampanje, fakkeltog, demonstrasjoner og utallige møter, leserinnlegg og appeller.

Øystein Nereng er ikke ukjent med verken politisk arbeid eller organisasjonsarbeid. Han er leder for Time SV og tillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) på arbeidsplassen sin. Men de siste to årene har en stor del av fritiden gått med til å forsvare bygda, naturen og matjorda, forteller han.

– Ungene går for lut og kaldt vann, spøker han som i det daglige jobber med ungdom med atferdsvansker. Men alvoret ligger rett under overflaten.

– Naturen vår blir ødelagt, sier Nereng.

RØDLISTET: Vipa har fått status som «kritisk truet». Ifølge forskerne har den en «ekstremt høy risiko» for å dø ut i løpet av noen få tiår.↔

RØDLISTET: Vipa har fått status som «kritisk truet». Ifølge forskerne har den en «ekstremt høy risiko» for å dø ut i løpet av noen få tiår.↔

Colourbox.com

Hjem for vipa

Det spesielle med områdene rundt Kalberg og Kvernaland er mosaikklandskapet, forteller han. Mellom teigene med jordbruksland finnes det her myrer, små skogholt, ugjødsla beitemark og kystlynghei. Det gjør området viktig for mange arter som ikke finnes så mange andre steder, argumenterer Vern Kvernaland.

Et eksempel er vipa, fuglen som pryder Times kommunevåpen og som også er Rogalands fylkesfugl. Fordi vipa trives i et jordbrukslandskap der det er korte avstander mellom åker, eng og våtmark, holder vipa fortsatt stand her. De siste femten årene har vipebestanden hatt en nedgang på hele 96 prosent i Norge. Da den nye rødlista for arter ble lagt fram i november, fikk fuglen status som «kritisk truet». I store deler av landet har arten forsvunnet helt, men på Jæren finnes den fortsatt. Av biologer har jærlandskapet blitt kalt for vipas siste skanse.

Vipe er heller ikke den eneste truede arten som finnes i eller i nærheten av utbyggingsområdet.

– Der oppe er det flere hekkende storspover, sier Øystein Nereng og peker i retning Frøylandsfeltet, der batterifabrikken skal ligge.

På begge sider av området der det nå er planlagt batterifabrikk, hekker det dessuten hubro. Også den en sterkt truet art, ifølge rødlista. Da kommunen nylig ville bygge en dagsturhytte på Njåfjell, sa Statsforvalteren nei. Årsak: Hytta var planlagt i et mulig hekkeområde for hubro.

ARTSMANGFOLD: I området finnes det naturbeitemark, som kan være hjemsted for sjeldne beitemarksopper. Denne arten er nok mer vanlig.

ARTSMANGFOLD: I området finnes det naturbeitemark, som kan være hjemsted for sjeldne beitemarksopper. Denne arten er nok mer vanlig.

Sissel M. Rasmussen

Godkjent av Statsforvalteren

Også til byggingen av datasenter og batterifabrikk har Statsforvalteren i Rogaland hatt sine innsigelser. For to år siden foreslo Statsforvalteren at deler av det området hvor batterifabrikken skal ligge, skulle gjøres om til naturreservat. Et annet foreslått verneområde, Kvitemyr, ligger rett i utkanten av utbyggingsområdet. Men da kommunen i vår gikk med på å flytte på noen av grensene, samt ta ut ett av områdene, fikk de likevel ja fra statens representant i fylket.

– Den dagen var det mange innbyggere i bygda som gråt, forteller Øystein Nereng.

Selv om myra har blitt spart for direkte utbygging, frykter han at fabrikken og all aktiviteten knyttet til den vil hindre tilsiget til myra og dermed påvirke myrlandskapet og mangfoldet av arter som lever her. Dessuten, er det så sikkert at nedbyggingen av naturlandskapet vil stoppe her?

– Med en gang de setter spaden i jorda der oppe, så settes dette under press, sier Nereng og lar blikket gli over heiene.

Ei splittet bygd

Men der Øystein Nereng ser urørt natur og verdifulle turområder, lukter andre penger og framskritt. Planene om datasenter og batterifabrikk har splittet Time-innbyggerne i to leirer. I oktober i fjor så ordfører Andreas Vollsund seg nødt til å gå ut i Jærbladet og advare mot tonen i debatten. Både ja-folk og nei-folk på Kvernaland hadde mottatt trusler, fortalte han.

Polariseringen i debatten bekymrer også Eirin Sund, regionleder i LO Rogaland. Sammen med regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, gjorde hun denne våren felles front: «Vi ser med bekymring tegn på økt polarisering og harde fronter i debattene om nye industri- og energisatsinger. Det er svært uheldig», uttalte de to.

Planene om datasenter og batterifabrikk i kommunen har skapt ondt blod mellom naboer, forteller Sund. Etter at styret i Kvernaland vel sa ja til datasenter, ble hele styret kastet av årsmøtet. Det er naboer som ikke snakker sammen. Folk har vært sinte.

Selv bor Eirin Sund bare noen steinkast unna nei-general Øystein Nereng. Kvernaland er hennes hjembygd, og hun er glad i både bygda og naturen omkring, forteller hun. Likevel har hun landet på å si «ja» til planene.

– Jeg er ingen tut og kjør-kjerring. Det har jeg aldri vært, forsikrer hun.

Fra nei til ja

Eirin Sund har tatt oss med til Fagrafjell for å vise oss den nye trafostasjonen som er under oppføring. Over hodene våre lyder en jevn dur fra helikoptre i arbeid. En 420 kilovolts kraftledning fra Lysebotn i Sandnes skal ende her, og gi bedre forsyningssikkerhet til Sør-Rogaland. Men trafostasjonen har av mange også blitt sett på som den reneste gavepakke, en unik mulighet til å skape ny industri.

Sammen med NHOs Tone Grindland har Eirin Sund kalt planene om datasenter og batterifabrikk på Kverneland for «en historisk sjanse». Men Sund var ikke for de opprinnelige planene som ble lagt fram, forteller hun. Etter lokale protester og faglige råd har arealene blitt justert. Et område som Kalbergskogen, et populært friluftsområde for mange innbyggere, ble tatt helt ut av planene. I den politiske prosessen er det tatt hensyn til både natur, friluftsliv og landbruk, mener Sund.

– Vi må ofre noe for å få noe. Men jeg er ikke villig til å ofre alt. Jeg er villig til å inngå kompromisser, sier hun.

SIER JA: LOs regionleder i Rogaland Eirin Sund, ønsker byggingen av datasenter og batterifabrikk i Time velkommen, men synes det er trist at debatten har blitt så polarisert.  – Jeg tror og håper at striden vil legge seg, og at vi kan leve godt sammen også i fortsettelsen, sier hun.

SIER JA: LOs regionleder i Rogaland Eirin Sund, ønsker byggingen av datasenter og batterifabrikk i Time velkommen, men synes det er trist at debatten har blitt så polarisert. – Jeg tror og håper at striden vil legge seg, og at vi kan leve godt sammen også i fortsettelsen, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Industribygda

Eirin Sund snakker engasjert og uten stans. Den tidligere arbeiderpartipolitikeren har fått Kvernalands industrihistorie inn med morsmelken. Da hennes foreldre i sin tid kom flyttende fra Nord-Norge til Jæren, var det på grunn av industriens behov for arbeidskraft. Faren fikk jobb på Kverneland fabrikk som produserte jordbruksredskaper og som fortsatt er en stor industriarbeidsplass lokalt.

– Jeg tror historien kan skape forståelse for hvorfor noen er mer opptatt av industribygging enn andre. Arbeidsplasser er det viktigste av alt for LO, men det er like viktig for LO at vi har industri og et næringsliv som gir skatteinntekter og som gjør at vi kan bevare fellesskapet og velferdssamfunnet. Det er den private verdiskapning som gjør at vi kan ha offentlig ansatte, at vi kan ha sykehus, barnehager og SFO, påpeker hun.

Alt dette må en organisasjon som LO ivareta, mener Eirin Sund. Oljefylket Rogaland trenger nye arbeidsplasser, samfunnet trenger mer kraft, og batteriteknologi er nødvendig i det grønne skiftet. Derfor nytter det ikke å si at alt skal være som det alltid har vært.  

– De som ikke vil, de vil liksom ingenting, sier hun oppgitt.

At LOs forlengede arm i Rogaland gikk ut med tydelig støtte til industriplanene, gikk imidlertid ikke upåaktet hen i fagrørsla. «LO er ikke samstemte i saken om datasenter på Kalberg», skrev LO i Nord-Rogaland og LO i Stavanger og omegn i et leserbrev i Jærbladet. Her hevder lokalorganisasjonene at Sunds omfavnelse av prosjektet ikke er forankret lokalt.

Men at dette er noe slags soloutspill, vil ikke regionlederen ha på seg.

– Jeg holder meg helt innenfor LOs vedtatte politikk, svarer hun og viser blant annet til LOs energi- og industripolitiske plattform.

– LOs lodd i livet, sier Sund, er å passe på helheten, å balansere ulike hensyn opp mot hverandre.

Også LO er opptatt av å ivareta klima og miljø, understreker hun. Men det er ikke det samme som å verne all natur.

– Her snakker en som om alle områdene som tas, er helt unike. Det er de ikke. Slik jeg har forstått det er det ingen arter som vil gå tapt med denne utbyggingen, sier hun.

Datasentre over hele landet

– Jeg vet ikke hva slags kunnskap Eirin Sund har om dette, men jeg tror neppe det er hennes fagfelt.

For første gang i løpet av samtalen, viser Guro Bjånes tegn til å blåse seg opp. Påstanden om at naturverdiene hun har brukt de siste to årene til å forsvare ikke er spesielt unike, avviser hun spisst. Hvorfor skulle ellers Statsforvalteren ønske å verne myrene der det nå er planlagt batterifabrikk?

Utbyggingsmotstanderne Bjånes og Nereng mener hele prosessen mangler styring.

– De har startet i feil ende. De har ikke funnet ut av hvilke områder som egner seg for dette først, og så jobbet derifra, sier Bjånes.

I stedet har kommunen og utbyggerne tatt utgangspunkt i opsjonsavtalene med lokale grunneiere. Bønder som blir tilbudt beløp i hundremillionersklassen for å selge jorda si, påpeker de.

– Da forsvinner argumentene som egentlig burde være avgjørende, slik som naturverdiene i områdene, sier Bjånes.

Time er nemlig ikke den eneste kommunen som gjør sine hoser grønne for å tiltrekke seg datasenter og batterifabrikk. Ifølge Klassekampen har Statnett siden 2018 fått inn hele 52 søknader om potensielle datasentre som ønsker å koble seg på strømnettet. Bare lokalt i Rogaland er det flere aktuelle utbyggingsområder, som Gismarvik i Tysvær og Hetlandsskogen i Bjerkreim.

Derfor etterlyser Vern Kvernaland både en nasjonal og en regional strategi for hvor og hvordan en skal utvikle den nye industrien.

– Vi er ikke mot batterifabrikker eller datasentre, men det må planlegges og legges der det blir minst konflikt, mener Nereng.

Ikke over

Snart har det gått to år siden eiendomsselskapet Masiv banket på døra til Guro Bjånes. Hun husker redselen hun kjente etterpå. Ville familien bli presset til å selge? Ville de måtte forlate huset og gården som familien hadde drevet gjennom flere generasjoner?

To år senere kan hun og resten av styret i Vern Kvernaland se tilbake på både seire og nederlag. Men frykten, den er erstattet av noe annet: En vilje til å kjempe.

– Kampen er ikke over, sier Øystein Nereng.

Utbyggingsplanene på Kalberg

I Time kommune på Jæren har kommunestyret vedtatt å legge til rette for kraftkrevende industri. Det er satt av til sammen 1200
dekar fordelt på fire arealer, hvor en ønsker å bygge datasenter og batterifabrikk (markert i lilla på kartet.)

Planene har blitt møtt med protester fra innbyggere som frykter nedbygging av natur, matjord og friluftsområder.

Hvor mange arbeidsplasser en slik utbygging kan gi, har vært et sentralt tema i debatten. En rapport fra Norconsult anslo i fjor at planene kunne gi mellom 3200 og 6200 arbeidsplasser. En annen rapport, fra Asplan Viak, mente dette
anslaget var altfor optimistisk.

Batteriselskapet Beyonder har varslet at de snart vil beslutte
om batterifabrikken skal legges til Jæren.

AREALPLAN: De lilla feltene viser hvor det er planlagt utbygging av industri. Det gule feltet er trafostasjonen.

AREALPLAN: De lilla feltene viser hvor det er planlagt utbygging av industri. Det gule feltet er trafostasjonen.

Kart

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.12.2021
13:00
18.12.2021 13:37