Hun er arbeidsfolks nye vaktbikkje

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Arbeidstilsynets nye leder liker å tenke seg om, men ikke for lenge. Det er viktig å ikke miste framdriften.

Ingvill Kvernmo (46) er mest opptatt av hva vi kan få til – sammen. Hun grubler ikke over det hun ikke fikk til.

Kvernmo er en ektefødt trønder som kom til verden på fødselsklinikken til E. C. Dahls stiftelse i 1978.

Hun visste nok ikke hva termin var, for det gikk to og ei halv uke over tida, før hun ble lokket ut i verden. Og det på selveste fredag den trettende.

– Allerede da bestemte ho sjøl, forteller mor Aashild Grønningen. 

Og det har hun fortsatt med.

Spennende utfordring

Kvernmo tiltrådte som Arbeidstilsynets nye direktør 1. oktober i fjor, etter at den tidligere lederen Trude Vollheim trakk seg fra stillingen i januar 2024.

Ansatte hadde varslet om fryktkultur, mobbing og krenkende ytringsklima.

Ingvill Kvernmo ble spurt om hun kunne tenke seg å gå løs på utfordringen som ny leder.

Hun var da direktør for Eierstyring i Helse Midt-Norge. Det betyr at hun hadde eieroppfølgingen av de sju Helseforetakene (HF) som Helse Midt-Norge består av.

En jobb hennes far Nils Kvernmo også hadde innehatt på et tidligere tidspunkt.

Forespørselen kom litt brått på, siden hun bare hadde sittet i direktørstolen snaue ett og et halvt år.

Men Arbeidstilsynet var så spennende at det ble et ja fra henne.

Kvernmo hadde på seg rosa klær første dag på jobb. Det har nesten blitt et "varemerke", selv om hun liker alle farger.  

Sissel M. Rasmussen

Hest eller pynt

Selv om Ingvill ble født i Trondheim, så er hun orkdaling og har et nært forhold til heimplassen sin.

Men som toåring havnet hun på Eide på Nordmøre, fordi Nils Kvernmo fikk jobb som bestyrer på sjukeheimen i vestlandskommunen.

På treårsdagen sin ønsket hun seg bare to ting: Hest, eller hull i ørene. Mors valg falt på det siste alternativet.

De tok bilturen til nærmeste mulige «hullmaker» i nabokommunen. Det ble tegnet prikker med svart tusj på treåringens øreflipper. Men der ble det stopp. Hun turte ikke likevel.

Det falt skuffede tårer på veien hjem, for det ble verken hull eller hest den dagen. Ikke fantes det cherrox med gull på heller.

Både katt og hund

Nordmørseventyret varte noen få år, før returen tilbake til Orkdalen. Nils Kvernmo gikk til bestyrerjobb på sykehjemmet i hjemkommunen.

Slik havnet familien i den grå bestyrerboligen hvor Arnfinn Nesset tidligere hadde bodd. Huset lå like ved Evjen barneskole, hvor Ingvill og storesøster Gøril ble elever.

Ingvill elsket dyr, og det kom stadig katter i hus.

Hun argumenterte sterkt for at om de ikke ble tatt vare på, ville de bli drept, siden de ikke hadde noe hjem.

For hver gang det døde en katt, ble den begravd i hagen, under alvorlige seremonier og med gravmonumenter:

Her hviler … Elsket av mange.

Blandingshunden Frikke kom til gards fordi nabobikkja hadde vært på vift. Frikke var alene igjen i valpekullet, da Ingvill kom henne til unnsetning.

LITJPIA: Ingvill, sju år, fra første klasse på Grefstad skole på Meldal.

Privat

Veslevoksen

Ingvills vilje til å ta ansvar kom tidlig til syne. Ingvills mor var opptatt av kultur, og aktiv i Folkeakademiet, men hun var plaget av migrene.

Den slo til en kveld hun skulle arrangere møte hjemme. Hun måtte bare legge seg litt nedpå før gjestene kom, wienerbrøddeigen fikk vente.

– Jeg husker ikke hvor gammel Ingvill var, men ganske lita, forteller Aashild.

Da gjestene kom hadde Ingvill bakt ut wienerbrødene, stekt dem i ovnen og dekket bordet på sitt vis.

Hun tok håret bak ørene og sa «Hei, jeg er Ingvill Kvernmo. Mor ble litt dårlig, men velkommen».

Politisk oppvåkning

Da Ingvill begynte på videregående i Orkdalen, var faren Nils Kvernmo aktiv politiker og satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

Samtidig var Ingvill med på å starte opp igjen AUF i Orkdal. Hun ble valgt inn i styret der og senere i AUF i Sør-Trøndelag.

– Jeg var vant til å diskutere, og ble mer aktiv. Det var artig å bli med i en partipolitisk organisasjon, minnes Kvernmo.

Faren var blitt rådmann i Orkdal kommune, samtidig som Ingvill kom inn som ungdomsrepresentant for Ap i kommunestyret, sammen med Guri Melbye fra Venstre.

Ungdommene samarbeidet bra, uavhengig av parti.

I 1996 og -97 opplevde Ingvill den gode stemninga på Utøya, da hun var ung Ap-politiker.

– Det er et viktig sted, fordi ungdommene blir tatt på alvor og politikerne setter av tid til å snakke med de unge, understreker Kvernmo.

Arbeidsliv foran politikk

Selv om Ingvill Kvernmo var politisk engasjert, og satt i mange ulike styrer, visste hun at det ikke var politiker hun skulle bli. Hun ville ut i arbeidslivet.

Studievalget falt på samfunnsøkonomi, men hun fortsatte i bystyret i Trondheim for Ap.

Samarbeidet med Venstre var fortsatt bra. På NTNU traff hun nemlig den noen år eldre studentpolitikeren Endre Jo Reite (V).

Den politiske uenigheten ble uvesentlig. Begge forlot den aktive politikken etter hvert, men kjærligheten sto seg.

Maine Coon

Katter er fortsatt en viktig del av Ingvills liv. Familien begynte nesten tilfeldig med oppdrett av de store, vakre kattedyrene Maine Coon.

Selgeren krevde at den første katten de kjøpte, måtte få et kull med unger.

Premiekatten Isaac som fikk Champion-tittel. Han ble senere Grand International Champion, men han gikk bort i kreft i fjor, nesten 11 år gammel, forteller matmor.

Privat

Siden ble det bare flere kattunger. På det meste hadde de sju.

Nå bor det fire voksne familiekatter i heimen på Charlottenlund i trønderhovedstaden: Snehvit, Barbie, Tinka og Goliat.

Også ungene da, tre barn med navn på K: Karoline (18), Konrad (16) og Kamilla (13).

Kamilla maser på at de skal få en katt til. Ingvill siterer datteren: «Vi har jo bare fire nå».

MAINE COON: De store kattene er blant Ingvills favorittdyr, nå også som strikka votter.  

Sissel M. Rasmussen

Yrkesvalget

Masteroppgaven hennes handlet om kommunesammenslåinger på 60-tallet. Det ble et slags frampek for hennes framtidige yrkeskarriere.

Som nyutdannet, begynte Ingvill i PwC som konsulent.

Lederjobben i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg i Trøndelag (EBA) fikk hun, helt uten bransjeerfaring, vel fem år senere.

Etter hvert fikk hun også tilbud om jobb som direktør for Håndverkerforeningen i Trondheim.

Betingelsen hun satte, var at den skulle komme i tillegg til den jobben hun hadde fra før. Slik fikk hun samlet Entreprenørene og Håndverkerne.

Også det ble en bratt læringskurve. Men Ingvill Kvernmo er ikke redd for utfordringer, hun ser bare muligheter, sies det.

I denne perioden var hun med på å forme Uropatruljen og Fair play Bygg, sammen med fagbevegelsen og andre foreninger.

Ingvill Kvernmo «e trønderpie», men selv om hun har bodd mange år i Trondheim, har hun fremdeles et stort hjerte for Orkdalen.

Sissel M. Rasmussen

I fars fotspor

I 2016 blir jobben som rådmann i Orkdal ledig. Hun søker og får ja. Planene om kommunesammenslåing mellom fire nabokommuner venter.

Kvernmo syns det er spennende å få bruke kunnskapen fra studiene, ikke minst i sin egen hjemkommune.

Nils Kvernmo er særdeles fornøyd med datterens valg. Han har selv vært rådmann i hjemkommunen Orkdal.

Fjelltur og matpakke

Da fire kommuner skulle bli til én, var rådmann Ingvill Kvernmo 38 år og prosjektleder.

Kommunene Orkdal, Meldal, Agdenes og halve Snillfjord skulle slås sammen.

– Det er handler om folks følelser og tilhørighet. Det er viktig å huske på, sier Kvernmo som tok utgangspunkt i Nils Arne Eggens «god-fot-samlinger».

Eggen var fra Fannrem i samme område, og kjent for folket. Kvernmo inviterte til fjelltur til de fire høyeste toppene i de ulike kommunene.

Oppfordringen lød: «Ta med egen matpakke og vannflaske». Og adekvat fottøy.

– Å bli svett og varm sammen er annerledes enn å møtes på samfunnshuset eller på rådhuset. På møter er det ofte de samme som tar ordet. Nå kom helt andre folk bort og snakka. Jeg satt igjen proppfull av innspill etter de turene.

Innland og fjordutsikt

Men hun fikk likevel kritikk, for alle kan ikke gå på topptur. Derfor ble neste runde universelt utformede turer, som til Agdenes fyr. 

Folk var nysgjerrige og stolt over å vise fram de fine stedene i sin kommune til folk fra nabokommunen.

– Som ordføreren i Snillfjord sa på bussturen i egen kommune: Målet i dag er at meldalingene skal sjå så mye fjord at de bli sjøsjuke. Det var latter og glimt i øyet, forteller Kvernmo.

Da hun sluttet som kommunedirektør i 2023, hadde ingen mistet jobben, de hadde slått sammen 212 ulike datasystemer, og fått økonomisk overskudd i de tre første årene i den nye kommunen – Orkland.

NIDELVA: Ingvill Kvernmo elsker trønderhovedstaden. Arbeidsplassen ligger like i nærheten av Nidelva.

Sissel M. Rasmussen

Vil samle de ansatte

Etter at hun tok over ledertrøya i Arbeidstilsynet, har hun besøkt mange av landets 23 tilsynskontorer. 

Det andre besøket var i Bodø. Der hadde noen kledd hele rommet i rosa, og hengt bilder av Maine Coon-katter i taket.

På Hamar fikk hun hjemmestrikka rosa lue fra en jurist.

Første dag på jobb i Arbeidstilsynet hadde Kvernmo på seg rosa klær. Det har nesten blitt et «varemerke».  

– De har fått med seg at jeg er glad i farger. Det er så rørende å bli møtt på den måten.

I 2020 var Arbeidstilsynet gjennom en omstilling. Noe fungerer bra, mens andre ting trenger å bli tatt tak i, ifølge Kvernmo, som nå tar med seg erfaringene fra kommunesammenslåing videre.

Derfor vil Ingvill Kvernmo samle alle de 740 ansatte i Trondheim, allerede i april. LO og NHO er også invitert.

Samfunnsoppdraget

– Vi skal se på historien, hvem vi har vært, hva vi kan være stolte av. Og vi skal se framover, fordi vi skal spille en like viktig rolle som før. Men framtidas arbeidsliv har nye utfordringer, med digitalisering, KI og plattformdirektiver. Arbeidstilsynet har fått 18 millioner ekstra i år. 

– Vi skal bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre gode arbeidsvilkår og et seriøst arbeidsliv. Disse områdene vil få økt bemanning.

Transportbransjen og bilpleie er utpekt som sentrale, men tilsynet skal fortsatt jobbe forebyggende også, forsikrer Ingvill Kvernmo.

I offentlig sektor skal det settes søkelys på oppvekst og sykehus – mot vold og trusler. 

Slekt skal følge

… slekters gang.

Når Ingvill Kvernmo har fritid, bruker hun den sammen med familien. Hun trives så bra med å være våken, at hun mener bestemt at hun er en effektiv sover.

– Jeg har jo valgt å sette disse barna til verden, så jeg skylder dem å bruke tid på dem, sier hun.

Det skjer nok ikke uten påvirkning.

Da minstejenta Kamilla fikk spørsmål fra læreren om hva hun hadde lyst til å bli når hun ble stor, tenkte femåringen seg godt om før hun svarte: «Jeg har tenkt litt på rådmann, da».