Hvor skal strømmen komme fra i framtida? Se svarene fra Norsk Industri, Bellona, Sintef og LO

Trond Elstad

trond@lomedia.no

Vindkraft på land har møtt store protester, og nye konsesjoner er satt på pause siden 2019. Er oppgradering av vannkraft, nye vannkraftverk og havvind nok til å møte etterspørselen?

LO-Aktuelt stilte seks spørsmål om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida.
De som svarer er: Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona, Nils Røkke fra Sintef og Are Tomasgard fra LO.

FIRE OM KRAFT: (fra venstre) Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona, Nils Røkke fra Sintef og Are Tomasgard fra LO har svart på spørsmål fra LO-Aktuelt om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida.

Leif Martin Kirknes/Bellona/Sintef/Jan-Erik Østlie

1. Hva er de viktigste grepene som må tas for å sikre kraftbehovet vårt framover?

Bellona: På land må vi legge til rette for solkraft og nye vindkraftverk i stor skala. Dette er ny produksjon som kan komme på plass raskt og løse behov vi har nå. Til havs må rammene for havvind på plass. Samtidig må vi tøyle oljenæringens krav om kraft fra land. Vi må stille krav om at næringen må utvikle alternative løsninger for kraft. Bellona mener at gasskraft med karbonfangst og -lagring kan gi store muligheter.

LO: Vi må både bygge ut mer kraftproduksjon, og vi må effektivisere den kraftproduksjonen vi allerede har. Dette må skje raskt. Vi må ha så stor kraftproduksjon at vi fortsatt beholder kraftpriser som gjør at industrien vår har en fordel målt mot konkurrerende industri i andre land.

I tillegg må vi sørge for nok kapasitet i strømnettet til at vi får krafta fram der vi skal bruke den.

Havvind bli en stor kilde til energi. Det er viktig å utvikle denne energikilden raskt. Samtidig skal vi ikke glemme de mulighetene vi har på fastlandet.

Både vann- og vindkraft på land er rimeligere kilder enn havvind. Vi kan tjene en del på å satse aktivt på energieffektivisering. Men det er ikke løsningen alene.

Norsk Industri: ­På kort sikt er det å modernisere vannkraft, mer energieffektivisering, samt landvind som er tilpasset miljøet. Alt dette bør bidra med omtrent 30 TWh innen 2030. Men det aller viktigste er bunnfast havvind, og etter hvert flytende havvind. Det bør bidra med minst 60 TWh til innenlands forbruk fra 2030 til 2050. Det haster å komme i gang. Havvind fra Utsira Nord må raskt i gang.

Sintef: De viktigste grepene er å sikre økt produksjon av fornybar kraft, samt å gjennomføre energieffektivisering hos private og i industrien. Økt produksjon omfatter også effektivisering, oppgradering og noen utvidelser i vannkraftanlegg. Dette kan gi om lag 10 TWh mer ut av våre anlegg. Det handler om å bruke felles ressurser på en fornuftig måte.

Energieffektivisering gjør at vi kan spare mellom 13 og 23 TWh. Ny fornybar kraft har de siste ti årene handlet mest om ny vindkraft i Norge. Dette er lønnsomt på land, men omstridt. Bunnfast og flytende vindkraft har et enormt potensial. Men til det trenger vi mer kabler i Nordsjøen enn noen gang før.

Det koster mer å produsere vindkraft til sjøs enn på land. Og det koster over dobbelt så mye å lage strøm fra flytende turbiner som fra bunnfaste turbiner. Men i løpet av ti år vil det trolig være mulig å nå samme pris for flytende som for bunnfast vindkraft. Flytende vind kan også gi store muligheter til næringslivet. Vi kan dra nytte av vår offshore-kompetanse til å utvikle en hel industri.

Hvert år eksporterer vi vindkraftteknologi for 10 milliarder kroner. Vi kan tjene mye mer med riktige grep. Dette må vi også ta med i vurderingen når vi tenker strategisk på havvind. Strømnettet til utlandet må også bygges ut, sånn at vi kan utveksle mer strøm med utlandet. Det vil være fornuftig for økonomien i samfunnet vårt.

Nasjonale markeder basert på kapasitet er ikke den beste løsningen i et system med stor variasjon av produksjon. Det får vi når vi brått skal over på fornybare energikilder som er vanskelige å kontrollere. Krigen i Ukraina har også endret rammebetingelsene for kraft og energimarkedene. EU satser nå på å bli mye mer uavhengig av kraft fra resten av verden. Da vil de jobbe mye raskere for å komme i gang med fornybar kraft.

Det er også viktig at vi ser nærmere på egne planer for økt produksjon, mer energieffektivisering og til og med kraftverk med CO₂-håndtering. Det gjelder særlig elektrifiseringen av oljeplattformene. Endringen går mye raskere enn før, og da må vi også henge med. Det er ikke en naturlov at ting ikke kan skje før 2030.

Framtidas kraft: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

2. Utbygging av ny vannkraft og vindkraft er omstridt. Er det aktuelt å bygge ut anlegg hvis det er sterk lokal motstand?

Bellona: Det er veldig viktig at lokalsamfunnet støtter ny kraftutbygging. Dette er mulig å få til hvis prosjektet er godt, følger for miljøet er undersøkt og tiltak for å redusere dem er gjort. Samtidig må deler av verdiskapingen bli igjen lokalt. Da vil det være gode muligheter for å få til ny kraftutbygging.

LO: LO har gjentatt vårt budskap om dette over tid. Den motstanden vi har sett er et resultat av for dårlig forankring av prosjektene der de skal ligge. All bygging av infrastruktur er krevende.

Det berører viktige naturverdier og livene til de som bor der de skal bygges. Derfor har LO sagt at prosjektene må ha støtte lokalt. Lokalsamfunnet må se fordele som større enn ulempene. Både økonomisk og i form av arbeidsplasser.

Norge trenger mer kraft for å nå klimamålene og sikre nye arbeidsplasser.

Saken fortsetter under bildet.

Johan Reisang og Ela Buria

Norsk Industri: Det er viktig å sikre lokal støtte til utbygging av vannkraft og landvind. Det må være basert på konsekvensutredninger som viser at dette er akseptabelt for miljøet. Er det sterk lokal motstand, vil prosjektene stoppe opp.

Sintef: Det er ikke slik at all ny vindkraft på land og all ny vannkraft er veldig omstridt. De fleste vil synes at det er fornuftig å oppgradere kraftverk. Det samme gjelder å gjøre eksisterende anlegg mer effektive på en skånsom måte.

Sintef og Nina samarbeidet i forskningssenteret Cedren. Der fikk vi fram hvilke muligheter som finnes for å gjøre vannkraftverk mer effektive. Vi viste også at det er mulig å forene kraft og laks.

Nye og oppgraderte vannveier mellom ulike vannreservoar kan gi ganske mye mer ny produksjon. Det kan også gi muligheter for effektkjøring. Det trengs i et system med mer sol og vind. Igjen handler dette om hvor raskt vi omstiller oss. Behovet kommer mot oss enn det gjorde for to måneder siden.

3. Hva må gjøres for at flytende og bunnfast havvind blir et gode for industri og samfunnet?

Bellona: Havvind kan gi store muligheter for norsk leverandørindustri. Da bør vi legge aktivt til rette for å bruke norske leverandører, materialer og løsninger.

LO: Formålene med havvind er å bygge et bein å stå på for leverandørindustrien og å produsere kraft. Det betyr at vi må kreve at de aktørene som vil ha tillatelse til å bygge anlegg, også bruker norske leverandører der det er mulig. Etter hvert vil aktiviteten i olje og gass bli mye mindre. Skal vi erstatte denne, må vi tenke stort.

Det betyr at vi må bygge mer kraftkapasitet enn Norge vil ha behov for alene.

Men det koster mye å produsere havvind. Det ligger langt fra land og krever også store investeringer i nett. Flytende havvind kan få bruk for mye av vår kompetanse og infrastruktur som brukes til olje og gass. Havvind er samtidig den dyreste løsningen. Den vil kreve pengestøtte i en eller annen form.

Nå bygger vi ut flytende havvind på Utsira. Dermed utvikler vi ny teknologi og gir norske leverandørbedrifter nødvendig erfaring. Den kan de bruke i konkurranse om oppdrag ute.

Sørlige Nordsjøen vil bli bunnfast teknologi. Dette feltet kan drives uten direkte subsidier, ifølge aktørene. Men da må feltet være koblet til et fremtidig nordsjønett.

Norsk Industri: Vi må basere oss på et nasjonalt behov i første omgang. Det vil si at grønn kraft fra havet må gi oss en nasjonal kraftbalanse for industriutvikling i Norge.

Sintef: Vi må sørge for effektive prosesser. Vi må ha konsesjons- og tildelingsrunder som tar hensyn til utvikling av teknologi. Og som sørger for at vi får en konkurransedyktig pris. Vi trenger en raskere utvikling. Derfor bør staten vurdere å gjøre forundersøkelser og forberede for utvikling av de områdene de legger ut.

Det handler også om hvordan vi kan få til synergier. Flytende vind kan bidra med strøm offshore, dersom vi bygger et system som kan overføre strøm både fra og til land.

Olje- og energiminister Terje Aasland: – Krigen i Ukraina viser hvor viktig det er at Norge kan levere gass til Europa, sier olje- og energiministeren

4. Bør vi si ja til ny industri som krever enorme mengder energi – som batteriproduksjon; eller er det riktig å prioritere dagens kraftkrevende industri?

Bellona: Både og. Dagens prosessindustri er grunnlaget vi bygger industri med nye, grønne løsninger på. Batterier, karbonfangst og -lagring, foredling av mineraler, og blått hydrogen er eksempler på løsninger hvor vi har fordeler som kan utnyttes i konkurranse globalt. Vi trenger mer energi for å bygge oss en industriell posisjon på disse områdene.

LO: Vi må skape nye arbeidsplasser. Vi kan bruke vår kompetanse fra prosessindustri i produksjon av battericeller, selv om vi også trenger mer kompetanse. Norge produserer nesten kun fornybar kraft, i motsetning til resten av Europa. Det betyr at vi bygger en produksjon med lave utslipp fra første dag. Det vil gi oss et fortrinn i fremtiden. Da vil det bli stadig dyrere å slippe ut CO₂.

Vi kan ikke gi opp arbeidet med å utnytte nye industrielle muligheter. Fremtidens Norge bygges i dag.

Norsk Industri: Ja, vi trenger begge deler som en del av det grønne skiftet, og for å sikre oss en god og trygg handelsbalanse. Begge deler er mulig, bare vi får i gang ny kraftproduksjon. Havvind er det viktige svaret.

Sintef: Svaret er ja takk, begge deler. Det er ikke slik at vi må velge én av disse. Norge har sikker tilgang på ren energi og høy kompetanse blant folk. Det er et fortrinn for oss. Det vil være uklokt av Norge ikke å videreføre vår rolle som en energinasjon. I framtida skal vi ha et samfunn og en industri med null utslipp. Vi må bygge videre på våre fortrinn i denne framtida.

5. Bør vi overlate energiprisene til markedet, eller bør myndighetene i sterkere grad styre prisene til industri, næringsliv og husholdninger?

Norsk Industri: Også i fremtiden vil omsetningen av kraft skje i et marked. Men regulert på en måte som er tilpasset den virkelighet vi lever i. Det vil si en markedsdeling som sikrer at vi har rikelig tilgang til kraft i Norge. Og at koblinger mot andre land er basert på behov, og ikke ensidig eksport for eksportens skyld. Dette vil alle land rundt oss også være opptatt av. Fordi tilgang til energi er en strategisk ressurs. Vi ser allerede nå at våre naboland starter prosesser for å skaffe seg nødvendig regulerbar kapasitet.

Bellona: Kraftmarkedet har levert godt for norsk industri og forbrukere gjennom mange år. I krisetider bør vi først og fremst se til hvordan disse store utslagene kan dempes. Det sikrer at folk har strøm og klarer å betale regningen.

Sintef: Hovedproblemet i dagens situasjon er fordelingen av risiko og avkastning. Denne fordelingen er urimelig og går i stor grad ut over forbrukeren. Myndighetene bør legge til rette for at forbrukerne i Norge får mer forutsigbare priser på strøm. Det kan de blant annet gjøre ved å skape en kultur for fastprisavtaler på kraft.

Samtidig må avtalene om fastpris bli enklere og mulig å etterprøve. De må ha en normal margin for risiko. Regjeringen har tatt fornuftige grep med tak på strømpris og kompensering over et visst nivå. Det er også nødvendig å sikre at strømprisen ikke tar bort motivasjonen for ny kraftproduksjon og energieffektivisering.

LO: Energiprisene har vært markedsstyrt i snart 30 år. Marked må styres. Nå står vi midt i en av de mest krevende energikrisene Europa har sett de senere årene. De beregningene som er gjort tidligere, og som ligger til grunn for beslutningene om kraftsystemet, er mangelfulle. Samtidig vet vi ikke hvor stor del av de økte energiprisene som skyldes krigen i Ukraina, og hvor mye som kommer av andre årsaker. 

Debatten om hvordan denne energikrisen skal håndteres, handler om mye forskjellig. Alt fra å skrote virkemidler som kvotemarkedet til hvordan vi må håndtere sikkerhetssituasjonen. Russland er en stor leverandør av energi til Europa. Skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass, må det bygges ut enormt mye fornybar energi. Det er viktig for Norge at Europa lykkes, fordi nesten alt vi selger av fisk, metaller eller andre eksportvarer kjøpes i de europeiske markedene. Norge trenger både konkurransekraftige kraftvilkår for egen industri og kjøpekraftige markeder for varene den samme industrien produserer. Derfor kan vi aldri bli oss selv nok her i Norge. Fordi det ikke vil være nok!

LO leter først og fremst etter tiltak som gjør at vi kan få tilbake en normal, norsk kraftpris. Alt henger sammen med alt. Vi har totalt endret den markedsstrukturen som Norge var de første til å bruke. Det har mange sider ved seg.

6. Hvordan vurderer du framtida til kjernekraft, både i europeisk perspektiv og som energikilde til Norge?

Bellona: Ny kjernekraft løser verken kraftproblemet eller klimakrisen. Det er mange som hauser opp ny kjernekraft og alle problemene den skal løse. Men jeg har til gode å se teknologier som støtter påstandene. Andre europeiske land har bedre forutsetninger enn oss. De har blant annet allerede en kjernekraftindustri. Men også i disse landene øker kostnadene for å bygge ny kjernekraft. I Norge ville dette krevd svært store investeringer. Bellonas syn er at kjernekraft i Norge er unødvendig og urealistisk.

LO: Kjernekraft er omstridt. Det er krevende å bygge og drifte. I Finland vedtok de for eksempel et nytt kraftverk i 2002. De startet byggingen i 2005. Det skulle vært i drift i 2010. Det har blitt mye dyrere og har tatt mye lengre tid enn planlagt. Det har gjort at det foreløpig er ventet i full drift sommeren 2022.

Med den teknologien som brukes i dag, produserer det krevende og farlig avfall. Det er dyrt sammenlignet med våre tradisjonelle kraftpriser. Og hvis det går galt, går det fryktelig galt.

Den store styrken i dagens situasjon er at det ikke har klimagassutslipp.

Vi bør nok fokusere på de energikildene vi vet vi har tilgang til, som vind, vann og muligens sol. Før vi kaster oss på kjernekraft som løsning.

Norsk Industri: Moderne kjernekraftanlegg vil være løsningen for de fleste land i Europa og i verden. Et nytt oppsving for kjernekraft er allerede i gang. Dette er nødvendig for å sikre regulerbar kapasitet som monner, med små konflikter om areal.

For Norge er dette lite aktuelt med det første, fordi vi har vår regulerbare vannkraft. Samtidig har vi ikke lagt til rette for kjernekraft gjennom lover, kompetanse og lignende. I den norske energidebatten vil dette være en avsporing slik situasjonen er nå.

Sintef: Her må vi skille mellom globalt og europeisk, og norsk perspektiv. Det er ingen tvil om at sikker kjernekraft vil spille en viktig rolle i overgangen til nullutslipps-samfunnet.

EU har en fornuftig holdning til kjernekraft. Det må oppfylle kravet til «do no other significant harm». Dette er kjernen i spørsmålet om kjernekraft. Kjernekraft er typisk grunnlast og relativ dyr kraft. Det er veldig dyrt og tidkrevende å etablere og avvikle. Mens driftskostnadene er relativt lave.

Både sol og vind er normalt rimeligere enn kjernekraft. Kjernekraftanlegget Hinkley Point i England skal stå ferdig i 2026. Kraften derfra vil koste 120 øre/kWh for engelske forbrukere. Dette er godt over flytende havvind i dag. I Norge er det vanskelig å forestille seg kjernekraft som et reelt alternativ. Det vil ta for lang tid, bli for dyrt og kreve mye kompetanse.