Trond Elstad

trond@lomedia.no

Krigen mellom Russland og Ukraina har gjort at EU nå vil skynde seg med å bli uavhengig av russisk gass. Nå har Europa et stort behov for norsk gass, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

– Vi produserer alt vi kan, men kan ikke dekke opp for delvis bortfall av russisk gass. Det er i første rekke Tyskland som er vår største importør, og det er både en energikrise og priskrise i Europa. Vi kan bidra også med blått hydrogen i fremtiden, sier Aasland.

Krigen viser også hvor viktig energi er for sikkerheten i verden.

– Trygghet for stabil tilgang på energi er i høyeste grad sikkerhetspolitikk. Med bakteppe i krigen mellom Ukraina og Russland er det viktigere enn noen gang at Norge kan forsyne Europa med stabile gassleveranser, sier ministeren.

Norge er koblet til energimarkedet i Europa via kabler til utlandet. Det gjør at de skyhøye prisene fra kontinentet også går ut over nordmenn.

– Jeg er den første til å beklage at prisene har løpt løpsk, og vi er nødt til å finne tiltak for stabile, konkurransedyktige priser i fremtiden. Energikommisjonens konklusjoner i desember vil forhåpentlig gi oss gode svar på hva som kan gjøres for å sikre trygghet for stabil tilgang på tilstrekkelige mengder fornybar kraft og til en rimelig pris på energi, sier han.

Framtidsnorge: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

Nye vannkraftverk koster

Norge har basert seg på ren vannkraft i over 100 år. Prisene vi har sett det siste halvåret har rystet både industri og husholdninger. Men det koster mye å bygge nye vannkraftverk. Skatten på prosjekter med vannkraft er fem ganger høyere enn skatten på olje- og gassprosjekter, ifølge Energi Norge.

– Nå har vi gjort skattemessige endringer som bør sikre investeringer både for oppgradering av eksisterende vannkraftverk og nye vannkraftprosjekter. Vi vil også restarte utbygging av vindkraft på land, men slik at kommuner og folk er med oss og ikke mot oss. Det vil bety at lokalsamfunnet skal sitte igjen med noe mer. Vi har sagt at plan- og bygningsloven må få større betydning for utviklingen av vindkraftprosjekter på land.

Aasland sier at regjeringen ikke har tenkt ukritisk å planlegge for å bygge ut vernede vassdrag.

– Det kan være enkelte prosjekter i tilknytning til slike vassdrag som kan gjennomføres. Da snakker vi i første omgang om vassdrag hvor det er fare for flom og lignende, hvor man kan få en fornuftig utbygging som ivaretar naturen, sier han.

Dialog om vindkraft

På grunn av store protester mot vindkraft på land er mange prosjekter satt på vent. Det bekymrer ministeren.

– Vi skal ikke gjøre den tabben som den forrige regjeringen gjorde ved å tre landvindsprosjekter nedover hodene på lokalbefolkningen. Vi må inn i en langt bedre dialog med kommunene og se hvor det er hensiktsmessig med nye vindprosjekter på land. Eksempelvis i industriparker. Vindkraft på land har en godt utprøvd teknologi, og nye prosjekter kan være ferdig før 2030. Jeg er helt klar på at vi også må bygge ut mer vindkraft på land i fremtiden, sier han.

– Protester vil det vel bli likevel?

– Det er ikke til å unngå, derfor må prosjektene være bærekraftige og til glede og nytte for samfunnet, sier han.

Store muligheter

Havvind kommer derimot til å by på store muligheter i framtiden, skal vi tro ministeren. Selv om eksperter mener at det vil være vanskelig å se for seg stor produksjon før 2030.

– Det er klart vi snakker om en lang tidshorisont her, men jeg har virkelig tro på havvind, både bunnfast og flytende på lang sikt. Det er flere prosjekter i sørlige Nordsjøen som er aktuelle, som vi venter på søkere til konsesjonsbehandling. Vi må sørge for at det blir samfunnsmessig lønnsomt med havvind. Jeg kan forsikre at det ikke blir snakk om kabler for eksport før vi er sikre på at Norge har nok kraft som dekker eget forbruk til næringsliv og husholdninger til en akseptabel pris, sier han.

Avviser kjernekraft

Det er minst diskusjon rundt solkraft og Enøk (Energiøkonomiserings-tiltak).

– Regjeringen vil komme tilbake med tiltak som gjør at husholdninger og næringsliv vil gjennomføre Enøk-tiltak. Hvis Kari og Ola også tenker gjennom sitt energiforbruk, er det mye å spare. Solenergi nærmer seg å være konkurransedyktig på pris, og solpotensialet er mange steder i Norge veldig bra, men solenergi er nok best egnet som tillegg til elektrisitet fra vannkraft, mener han.

Ministeren avviser totalt at kjernekraft kan komme opp på den politiske agendaen.

– Ikke i Norge. Vi har nok av andre fornybare kilder. Men jeg har forståelse for at land som har erfaring med kjernekraft, ønsker å se på nye prosjekter for å oppnå klimamålene, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Før påske kom regjeringen med et tillegg til energimeldingen. Der åpner de for å bygge ut mer vindkraft på land. Regjeringen ber NVE starte å behandle søknader om konsesjoner igjen. Ingen nye søknader er blitt behandlet
siden 2019.