SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.
Sissel M. Rasmussen
Lønn
Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser
Driftstekniker Jamal Bajja har satt seg på sykkelen til og fra jobb. Slik sparer han penger til både trening og transport. Men én ting vil han slippe å kutte i.
cathrine@lomedia.no
Når arbeidsdagen er over, tar driftstekniker Jamal Bajja på seg fosforgul jakke, sykkelbukse og hjelm. Så svinger han beinet lett over rammen på sykkelen og tar fatt på hjemveien.
Hver dag sykler han 12 kilometer hver vei mellom hjemmet på Hellerud og arbeidsplassen i Forskningsparken på Universitetet i Oslo.
62-åringen har tatt sykkelen fatt fordi han liker å være i bevegelse. Men også av nødvendighet.
– Da slipper jeg å bruke penger på treningsstudio. Jeg trenger heller ikke månedskort til kollektivtransport, forklarer Jamal.
Nødvendig sparing
Det betyr mange hundrelapper i måneden spart. I det siste er han blitt nødt til å stramme inn på noen utgifter.
Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer. Serien handler om årets lønnsoppgjør, og om hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.
Driftsteknikeren er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo. Dermed fikk han et kronetillegg på 5.300 i det lokale oppgjøret i høst. Sammen med det sentrale oppgjøret på 10.000 kroner er lønna 15.300 kroner høyere enn før.
Nå har årslønnen til Jamal så vidt bikket 500.000 kroner i året. Det er et stykke under medianlønnen til norske arbeidstakere.
Den var på omtrent 550.000 kroner i 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Strøm, mat og bil
Årets oppgjør er for så vidt bra i forhold til tidligere år, synes Jamal. Han er glad for at det i år ble et flatt kronetillegg til NTL-medlemmene ved UiO.
– Det er lojalt og rettferdig for alle, sier han.
Samtidig er ikke lønnsøkningen stor nok til å veie opp for alle utgiftene som har blitt høyere.
– Lønnsøkningen er bedre enn ingenting, men ikke bra nok. Den blir jo spist opp av strømprisen, matvarer og bomstasjoner, sier Jamal.
Han har regnet ut at utgiftene hans har økt med rundt 12.000 kroner i året. Når skatt er trukket fra lønnsøkningen, er kjøpekraften mindre enn før.
Han og samboeren har kvittet seg med én av to biler. Jamal tar turen innom flere ulike butikker for å sikre seg best pris på matvarene. Og varmepumpa hjemme er skrudd ned.
Heldigvis hadde samboerparet tatt grep for å spare energi hjemme. Allerede før strømprisen begynte å løpe løpsk, hadde de isolert leiligheten i firemannsboligen ekstra. Det hjelper at Jamal er driftstekniker og har litt mer peiling enn folk flest på det området.
– Jeg begynte før strømprisene økte. Allerede da de skiftet strømmålere, visste jeg at det kom til å bli dyrere, forteller han.
Én viktig utgift
I tillegg har han strammet inn på pengebruken til hobbyen som fotograf. Istedenfor å kjøpe dyre lisenser til redigeringsprogram, kan han bruke programmet som følger med kameraet. Og trenger han egentlig enda et objektiv?
Men det er én utgift han ønsker å ha så langt det går.
Jamal har bakgrunn fra Marokko. Det er viktig for ham å hjelpe folk han kjenner i fødelandet, som har det vanskelig. Han hjelper mennesker som bor langt unna nærmeste landsby med penger til mat og medisiner.
– Jeg kutter ikke på det. Da blir det heller en flaske rødvin mindre på meg, sier han.
Fri fra bankens slaveri
Driftstekniker-lønna er ikke fet. Men Jamal synes ikke han har noe å klage over. Han slipper nemlig den utgiften som de fleste merker aller kraftigst, spesielt i Oslo: Boliglån.
– Jeg har null gjeld. Det har jeg jobbet for, sier han.
Jamal ville ikke kunnet ha den samme livsstilen dersom han var alene. Da hadde han ikke klart seg uten boliglån. Han er bekymret for de som er i en annen livssituasjon enn ham selv og må takle renteøkning på toppen av andre utgifter.
– Jeg synes ikke noe om at folk skal låne for å bo. Du blir slave til banken hele livet. Boligpolitikken burde gjøre det lettere å leie til du faktisk har råd til å kjøpe, mener han.
Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer.
Det går så vidt
Foreløpig har han mellom 6.000 og 7.500 kroner igjen hver måned etter at faste utgifter er betalt. Resten går blant annet til sparing til ferie.
De to barna hans er voksne og klarer seg selv. Men Jamal sparer også for å kunne gi de tre barnebarna et fast beløp i gave til hver bursdag.
Jamal er klar over at han er heldig som har en kropp som fungerer. Men til vinteren må han finne på noe annet. Kuldeastma hindrer ham i å sykle ute på de kaldeste dagene.
Enn så lenge går det rundt, takket være endringene han har gjort for å spare. I tillegg tar Jamal noen ekstra oppdrag som driftstekniker for en annen arbeidsgiver innimellom. Slik sper han på litt.
Men hva hvis prisene fortsetter å stige inn i himmelen?
– Da må vi kutte varmen enda mer. Kanskje må jeg kutte en hobby. Hvis dette fortsetter å øke, får man problemer etter hvert. Da mister du litt av livskvaliteten, sier han.
Jamal Bajja (62)
Arbeidsplass: Universitetet i Oslo.
Ny månedslønn: 41.733 før skatt.
Lønnsøkning: 15.300 kroner.
Flere har fått dårligere råd
De fleste arbeidstakere i Norge må regne med å miste kjøpekraft i år.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at en gjennomsnittlig husholdning får 18.000 kroner mindre å rutte med i år enn forventet.
At mange nordmenn nå har fått dårligere råd, kommer tydelig fram i en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Her har forskerne delt husholdningene inn i fire kategorier ut fra deres økonomiske situasjon. For ett år siden var to av tre husholdninger det forskerne definerte som «økonomisk trygge». I august i år hadde denne andelen falt til under 50 prosent. Det betyr at det er mange vanlige familier som er økonomisk utsatt og som nå kjenner på bekymringer rundt egen økonomi.
Det er særlig lavinntektsfamilier, barnefamilier, uføre, arbeidstakere på usikre kontrakter og de som tapte inntekter under koronaen, som sliter nå.
5 prosent av husholdningene er «ille ute», ifølge SIFO-forskerne. Det vil si at de befinner seg i alvorlige økonomiske problemer. Av disse oppgir to av tre at det å betale regninger er et konstant problem.
