Jan Inge tjenestegjorde i Afghanistan: – Jeg håper NATO og det norske Forsvaret løfter blikket

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Noen lurer på om det de var med på var forgjeves, noen føler de har gjort noe dumt, andre synes utmarsjen var sår. Det sitter veteraner og etterlatte rundt omkring og har det vondt, og vi skal ta dem alle på alvor, sier Jan Ingen Hansen.

Han snakker på vegne av egen fagforening, Norges offisers- og spesialistforbund. Selv støtter han forsvarssjef Eirik Kristoffersen i at den militære invasjonen var riktig.

Korthuset som falt

– Afghanistan var et arnested for internasjonal terrorisme, sier Hansen, og sikter til Osama bin Laden og hans terrornettverk al-Qaida.

Al-Qaida og Taliban ble styrtet av utenlandske styrker. Videre var det militære oppdraget å skape sikkerhet og ro, og å trene afghanske sikkerhetsstyrker. Men Taliban – som konsentrerer seg om Afghanistan – har ifølge Hansen hele veien bygd opp sin egen skyggestruktur ute i provinsene, hvor de har hatt sine ledere og shariadomstoler. At Taliban tok makten igjen i august i år, da USA var på vei ut, var ikke overraskende, mener han. Siden uttrekningen av de internasjonale styrkene startet i 2012-2013, har Taliban fått operere stadig mer fritt.

Han var selv på oppdrag i landet i 2010 og 2011, og har fulgt avdelinger på tjeneste i Afghanistan, blant annet som del av ledelsen i etterretningsbataljonen ved Setermoen leir i Troms.

– Jeg synes synd på det afghanske folket nå, særlig på kvinner og barn. Det er et flott land, der folk ønsker seg fred og arbeid. Håpet ligger i de unge, som kanskje har fått smakt på frihet og utdanning.

Mye lest: Forsvarssjefen ble hetset etter at han deltok i Pride-paraden

Som et fotballag

Major Hansen er i dag sjef for rekrutterings- og seleksjonssenteret i Nord-Norge, hvor mange unge i regionen har sitt første møte med Forsvaret. Det siste året har de ikke hatt fysiske tester, og mye av sesjonen har skjedd via telefon. Nå kan de sakte begynne å ta tilbake en mer «normal hverdag».

– Den store fordelen med å jobbe i Forsvaret er at du får være med på å utvikle folk. Vi starter med ferdighetene til den enkelte, de skal lære å kle seg riktig, håndtere våpenet, klare seg utendørs og bruke det utstyret de har fått utdelt. Deretter skal individene bli til en tropp, et kompani, en bataljon, en brigade… alt må virke fra fremste til bakerste ledd. Det er litt som å coache et fotballag, gestikulerer han fra sitt romslige kontor i Harstad.

Utenfor vinduet sildrer regnet, men selv er han blid som ei sol.

Mye delt: Forsvarsansatte krever pensjon av hele lønna, men rødgrønne politikere lover ingenting

Familiens mann

Han ble ikke født inn i noe forsvarshjem, men ble formet av en oppvekst med friluftsliv og idrett. Fotball om sommeren, ski om vinteren, foreldre som stilte opp. Moren var aktiv turner som ung, mens faren storspilte for Harstad da klubben herjet i nordnorsk fotball på 1950- og 60-tallet. Ikke «langt og tungt og skal og må, men lystbetont og artig», sier Jan Inge Hansen om barndommen. Denne ånden har han selv ført videre, og ifølge kona Lisa er han først og fremst en familiens mann. Tre barn, ett barnebarn, idrett, hytteliv, ski, bikkje. Lista med aktiviteter er uansett lang, og på lista står også sykkel rimelig høyt oppe.

PUMPTRACK: Sykkel er en av Jan Inge Hansens store lidenskaper. Og moro på sykkelen skal være for alle, mener han. Han er en av ildsjelene bak pumptrack-anlegget i Harstad.

Marita Eilertsen

Lidenskap på hjul

Plutselig har han byttet ut kamuflasjeuniformen med sykkelklær. Vi kjører til Harstad Sykkelpark, hvor han monterer hjulene på sykkelen, setter seg på setet og tråkker seg usjenert opp på pumptrack-banen. Så begynner han å pumpe seg drevent rundt over kuler og små hopp og gjennom krappe svinger. Hansen er nestleder i Harstad Cykleklubb og er sponsoransvarlig for anlegget som er åpent og gratis for alle. De skal skaffe flere gratis sykler til utlån, og neste år blir det kvalifiseringsritt foran VM i pumptrack. Med sykkelparken vil de skape trivsel og tilflytting. Tilfeldigvis treffer vi en av kollegene fra sykkelprosjektet, som ikke får skrytt nok av Hansens innsats.

– Jan Inge er et strategisk geni som får ting til å skje, sier Stian Evensen.

Hansen selv vrir seg unna i et forlegent øyeblikk, før han igjen retter seg opp i ryggen.

AKTIV: Et liv i aktivitet. Turer og samhold var en del av hans egen barndom, og noe han har ført videre til sin egen familie og til lokalsamfunnet.

Marita Eilertsen

125-åringen

54-åringen er stadig operativ, han trener fortsatt for oppdrag i felt. Forsvarets særaldersgrense er 60 år, mens den borgerlige regjeringa nylig foreslo å fjerne denne plikten. I så fall kan militært personell stå i stilling til de fyller 72 år, noe fagforeningen NOF er kritisk til – blant annet fordi særaldersgrense handler om vern etter en lang og krevende yrkeskarriere. NOF har 125-årsjubileum i år, og Hansen sitter i landsstyret.

– Mange av rettighetene som forsvarsfolk kjempet for den gang, er fortsatt aktuelle i dag, sier han, vel tilbake på kontoret igjen.

Han forklarer at en av dagens tariffkamper er pensjon på såkalte variable tillegg. Befal og offiserer som er ute i felt på lange øvelser får øvingstillegg, men de tjener ikke opp pensjon på dette. Yngre ansatte har blitt mer opptatt av pensjon, sier han, derfor er temaet også viktig for rekrutteringen til Forsvaret.

BREDDE: Jan Inge Hansen har vært utstasjonert i Afghanistan og Libanon. Han er opptatt av bredden i det norske Forsvaret, og at funskjonene skal fylles ut ulike typer mennesker.

Marita Eilertsen

Kvinner til tjeneste

Forsvarsloven sier at hvis du er egnet, så har du plikt til å tjenestegjøre. Siden 2015 har den allmenne verneplikten også omfattet kvinner. Han mener det nå er snakk om en helt ny bredde i kompetansen.

– Det er nyttesløst å diskutere fysiske styrkeforhold fordi alle Forsvarets funksjoner må løses. Jenter konkurrerer på like vilkår som gutter, vi har ikke funnet opp «jentestillinger».

Han mener mangfoldet i Forsvaret gjenspeiler mangfoldet i samfunnet på en bedre måte. Og, han er klar på dette:

– Ensrettede mannsdominerte virksomheter kan utvikle usunne kulturer.

TRENING: Hansens folkehelsetips nummer én er å gå i terreng, utenfor sti, med tung sekk på ryggen. Her med medisinballen som brukes til fysiske tester på sesjon.

Marita Eilertsen

En verden som deler

Hansen er også sjef for Forsvarets opplæringskontor. For Forsvaret trenger visst ikke bare jagerpiloter og fallskjermjegere, men også kokker, kontoransatte og mekanikere. Dette er landets største lærebedrift med 30 ulike fag. Førstegangstjenesten og ett år av læretiden kan slås sammen, og etterpå kan en få jobb som spesialist med fagbrev.

Forsvaret har ifølge Hansen blitt mer profesjonelt siden det gikk inn i dvalefasen med nedbygging etter jernteppets fall rundt 1990. Nå mener han at det bør vokse og bli «solid og sterkt», også fordi gode soldater kan brukes til mye, til og med i fredstid.

Han peker på diplomatiet som en viktig brikke framover.

– Verden blir mer polarisert, med fattigdom og klimaendringer. Vi må jobbe for en verdensorden der vi deler mer av godene. FN blir viktig.

Lenge til neste operasjon

Han har også vært utstasjonert i Sør-Libanon i to runder. Den siste gangen hadde han med seg hele familien, de bodde der i ett år og reiste hjem få måneder før krigen mellom Israel og Libanon brøt ut sommeren 2006. FN har hatt styrker i Libanon siden 1970-tallet. Han mener de ikke kunne la noe lignende skje i Afghanistan, at styrkene skulle bli i tiår etter tiår.

Bjørn Tore Godal uttalte i 2016 at den massive innsatsen i liten grad var basert på kunnskap om Afghanistan og lokale forhold, kultur, historie og konfliktlinjer. Godal ledet det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget og var meget kritisk. Jan Ingen Hansen står fast ved at det egentlige oppdraget, det militære, ble løst, men at stats- og demokratibyggingen ikke var vellykket.

– Kanskje blir Afghanistan på nytt et arnested for internasjonal terror, kanskje blir det igjen snakk om invasjon? Hva skjer da?

– Jeg tror mange år vil gå før Norge blir med på en ny internasjonal operasjon av et sånt omfang. Nå må både NATO og det norske Forsvaret gjøre en grundig evaluering av hva som skjedde i Afghanistan. De må løfte blikket.

PUMPTRACK: Sykkel er en av hans store lidenskaper. Og moro på sykkelen skal være for alle, mener Hansen, som er en av ildsjelene bak pumptrack-anlegget i Harstad.

Marita Eilertsen