Katti Anker Møller ga kvinner mer frihet og endret Norge: – Den viktigste kvinnesakspioneren

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg ønsker å formidle en historie som har kommet litt i skyggen av andre kvinnelige pionerer, sier forfatter Hege Duckert, som nå har skrevet biografien om Katti Anker Møller.

Anker Møller levde fra 1868 til 1945, var en kvinnesaksforkjemper som tok initiativ til en rekke sosialpolitiske reformer.

Hamsun og Undset

Knut Hamsun kalte henne «Katte Møllermjau». Sigrid Undset, kalte Katti Anker Møller «et åndelig desorientert vrøvlehode», og det finnes mange andre negative karakteristikker av Anker Møller.

Anker Møller tok til orde for at alle gravide burde få økonomisk støtte rundt fødselen, og alle barn burde få de samme rettigheter, enten foreldrene deres var gift eller ikke.

Hun kjempet for at kirken, som den gang sto sterkt, skulle slutte å fordømme jenter som fikk barn før de var gift og heller sørge for å hjelpe dem. Og hun jobbet med få avkriminalisert abort.

– Katti Anker Møller er den viktigste kvinnesakspioneren mange aldri har hørt om, sier Duckert.

Hun er så vidt nevnt i historiebøkene som en av hovedarkitektene bak de Castbergske barnelover fra 1915, som sikret rettslig likestilling og arverett.

Like viktig var opprettelsen av Mødrehygienekontoret i 1924, der hensikten var å spre seksualopplysning, undervise i prevensjon og selge og å dele ut preventive midler – eller «gummiartikler for kvinner og menn» som det het den gang.

Reiste rundt alene

– Hvorfor var Anker Møller så viktig?

– Hun sa at man ikke kan frigjøre kvinner uten å forholde seg til kroppen. I en tid der stortingsmennene snakket i forblommede vendinger om en mors hellige kall som ikke måtte tilsmusses, viste hun helt konkret hva det kostet av slit og smerte å føde og oppfostre en stor barneflokk, sier hun.

Anker Møller reiste rundt i Norge alene, på en tid da slikt var uhørt for kvinner, og holdt foredrag om at kvinner selv måtte få bestemme over kroppen sin.

– Om de ville ha barn og hvor mange de ville ha, forteller hun.

God leseropplevelse

Duckert har fått strålende kritikker for boka som tar leseren i hånden og følger Anker Møllers liv fra barndom, ungdomstid og helt til hun tar sitt siste sukk og priser øyeblikket.

Vi møter Duckert på en kafé i hovedstaden for å prate om kvinnen som ble født rundt 100 år før henne selv. Siden Norsk kvinnehistorie på 200 sider kom ut i 2021, har Duckert vært en ettertraktet foredragsholder om temaet over hele landet.

– Hvorfor skrev du denne boka?

– Fordi jeg synes Katti Anker Møller er kommet i skyggen av andre viktige skikkelser i kvinnehistorien, enda hun etter min mening er den aller viktigste, forteller hun.

Duckerts ambisjon er også å fortelle om en viktig periode i norsk historie sett gjennom det daglige livet til én spesiell kvinne, og flere av hennes medsøstre, både fattige og rike.

Lever av ord

Både hovedpersonen i boka, og hun som har skrevet historien, har viet livet til å formidle. Duckert jobber nå i NRK, men også Katti Anker Møller var et skrivende menneske og brukte hele sitt voksne liv på å skrive foredrag, avisinnlegg og en mengde private brev, nedtegnelser – og lapper.

– Det var et spennende omfang av skriftlig materiale å gå gjennom. Og særlig var de små lappene nyttige da jeg jobbet med boka. Det er moro å dypdykke i et annet menneskes liv og virke, forteller Duckert.

– Kanskje handler det om at hun aldri var en del av et politiske parti eller noen organisasjon. Hun sto alene i stormen, selv om hun kunne levd et bedagelig liv, forteller forfatteren ivrig.

NY BOK: Forfatter Hege Duckert mener Katti Anker Møllers historie har kommet i skyggen av andre kvinnelige pionerers historie.

Nina Hanssen

Sto i stormene

Hovedpersonen var ifølge Duckert en gåtefull skikkelse som giftet seg med sin rike fetter og levde en norsk variant av Downton Abbey. Men etter hvert ble hun fattige tjenestejenters forsvarer, og reiste Norge rundt og holdt foredrag. Hun jobbet fram noen av de mest radikale lovendringene i sin tid, endringer som har paralleller til dagens nyhetsbilder – som abortkampen i USA.

Duckert sier at for Katti Anker Møller var det verdt å stå i stormen for at alle kvinner skulle få den viktigste av alle rettigheter: å bestemme over livet.

I boken leser vi om den vakre unge godseierfruen med silkekjoler og fulle ballkort, men også om en dame som ble utskjelt og latterliggjort fordi hun jobbet for noe så uhørt som at kvinner selv skulle få bestemme om de ville ha barn.

Biografien er bygd på dagbøker, brev og annet og inspirasjon fra datteren Tove Mohrs arkiv, som også skrev en bok om sin mor.

Hun var modig

– Hva gjør henne relevant i dag?

– Hun kjempet for rettigheter som utrolig nok er under press nok en gang mange steder i verden. I USA fins det stater der abort nå er forbudt og medfører straff – akkurat som i Norge for drøyt hundre år siden. I Afghanistan blir unge kvinner nektet utdanning, inkludert opplysning om sin egen kropp. Religiøse, økonomiske og patriarkalske strukturer gjør at kvinner i mange land ikke får tilgang til prevensjon og blir utstøtt hvis de blir gravide utenfor ekteskap. Fødsler foregår mange steder under elendige forhold, sier Duckert.

– Hva har gjort mest inntrykk på deg under arbeidet?

– Det er hvor modig hun var. Gjennom hele livet presset hun seg selv til å gjøre ting hun egentlig ikke våget. Hun gikk på talerstolen, enda hun fikk panikkangst. Hun satte betingelser for å gifte seg, med høy risiko, og insisterte på opplæring i å drive en stor husholdning, enda familien var imot, sier Duckert.

I flere omganger reiste hun alene med båt, tog, hest og vogn til steder hun aldri hadde vært før, og måtte overnatte hos folk hun ikke kjente, fortsetter hun.

– Hver gang hun gikk i gang med et nytt prosjekt, fikk hun kritikk. Men hun fullførte likevel. Det er inspirerende, sier Duckert, som håper boka hennes vil inspirere også andre. 

Katti Anker Møller