JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Kristian Meisingset, forfatter av boka "Kulturbløffen", har et noe annet syn på norsk kulturpolitikk enn LO-sekretær Renée Rasmussen.

Kristian Meisingset, forfatter av boka "Kulturbløffen", har et noe annet syn på norsk kulturpolitikk enn LO-sekretær Renée Rasmussen.

Ylva Seiff Berge

Kulturbløff og gigantomani

Journalist Kristian Meisingset har skrevet bok der han hevder at norsk kulturpolitikk har sviktet eliten og fornærmet folk flest. LO-sekretær Renée Rasmussen er ikke helt enig.



03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:46

jan.erik@lomedia.no

ylva@lomedia.no

At den økende offentlige støtten til teater, opera og litteratur skal bidra til å utjevne klasseskillene her til lands, går Meisingset sterkt imot i sin bok «Kulturbløffen». Han refererer til forskning som viser at interesse for kultur følger omtrent de samme skillelinjene som før, og mener at de økte offentlige midlene faktisk bidrar til å gjøre skillene mellom kultureliten og folk flest større.

— Kjenner du kulturpolitikere som ønsker å bruke kulturen til å fjerne klasseskiller?

Særlig venstresiden har vært opptatt av å svekke skillene mellom grupper, men hele det politiske spekteret har villet samle folket i et kulturelt fellesskap, sier han.

Opprettholder klasseskillet

Meisingset har også skrevet boka «Kultur for kulturens skyld» (Civita, 2012) sammen med Anna Katharina Fonn Matre og Aase Marthe J. Horrigmo. Den er ment som en skisse til en liberal kulturpolitikk. Her kan vi blant annet lese dette: «I relativt liten grad har det offentlige vært opptatt av eliten og å lykkes på den internasjonale arenaen. Dette har riktignok kommet noe sterkere de siste årene, men stadig er det ambisjonen om å nå ut til folket som står høyest på den politiske dagsorden.»

Nyvalgt LO-sekretær og tidligere leder av Musikernes Fellesorganisasjon Renée Rasmussen lot seg sterkt provosere av denne boka, men mener «Kulturbløffen» ikke er helt i samme gata. Likevel reagerer hun på Meisingsets trang til å sette kulturpublikummet i bås.

Du kan ikke dele opp folk i de som enten liker finkultur eller de som liker mer folkelig kultur. Det har skjedd mye på utdanningsfronten de seneste årene, mange kulturbrukere liker ulike ting, sier hun.

Jeg peker på strukturer som henger sammen med klasser, altså ulikheter i utdanning og inntekt, og viser hvordan norsk kulturpolitikk i stor grad bygger på elitens kulturelle verdier. Finkulturen får mest penger, sier Meisingset.

Hva legger du egentlig i begrepet kulturbløff?

I mange tiår har man ønsket et kulturelt fellesskap der alle er med, men de kulturelle klasseskillene er relativt stabile. I dette gapet ligger kulturbløffen.

Ikke enten eller, men både og

Rasmussen har en noe annen inngang.

Den rødgrønne regjeringen har ikke løftet elitekulturen på bekostning av noe annet, men det koster jo å bygge en opera. Den andre musikken, den som ikke er klassisk, har fått mer penger de siste årene og Kulturrådet er styrket. Det har vært satset sterkt i bredden, mener hun.

Det er klart noen får penger på bekostning av andre. Operaen i Bjørvika får 500 millioner årlig, countryfestivalen på Breim får 2 millioner. For meg personlig er klasseskillene uproblematiske, og selvfølgelig trenger ingen countryfestival en halv milliard, men det er interessant at ikke LO i større grad reagerer på at mest penger går til dem med mest «kulturell kapital», sier Meisingset.

Folk er mer sjangerbreie enn du later til å tro, bilde er mye mer nyansert. Likevel syns jeg det er greit at Operaen får 500 millioner årlig, men vi skal også ha en breddekultur. Du er altfor stereotyp. For meg er det viktig at alle kulturtilbudene fins, vi må ikke miste mangfoldet, sier Rasmussen. Og at Operaen får sine 500 millioner er Meisingset ikke uenig i, men han så gjerne det ble bygget et stort hus midt i Oslo bare for Country-musikk.

Den kulturelle grunnmuren

I boka «Kultur for kulturens skyld» skriver Meisingset og de andre følgende: «Den norske kulturpolitikken står i en sterk sosialdemokratisk og egalitær tradisjon. I den grad den har vært elitistisk, har den i stor grad vært det fordi det har vært regnet som positivt å spre den ‘høyverdige’ kulturen til folket.»

Til LO-Aktuelt poengterer han at hans kritikk er rettet mot hele det politiske landskapet, ikke bare mot sosialdemokrater. Han sier:

Også operaen sier at de ønsker et publikum som speiler befolkningen, men i Kulturbløffen skriver jeg om hvordan de som styrer elitekulturen ikke i praktisk prøver å inkludere alle. De vil at kulturen skal være eksklusiv. Kunsten skal ikke være populær, men bringe erkjennelsen videre.

At kunsten skal provosere, er Rasmussen enig i, men legger til:

Det er viktig at alle har muligheter til å velge hva de vil ha, og at vi ikke tvinger ulike kulturuttrykk på folk som de ikke vil ha. Da må alt være mest mulig tilgjengelig sånn at folk kan få velge fritt. Den kulturelle grunnmuren er viktig.

Kulturløftet

Boka «Kulturbløffen» reklamerer med at den er et oppgjør med likhets- og fellesskapsideologien og et forsvar for mangfold i kulturen. At vi har ulik kulturell smak er ikke en svakhet for samfunnet, men en styrke. Meisingset forteller at han ikke har noe ønske om å stigmatisere ulike kulturbrukere, snarere tvert imot, han vil fremme bedre forståelse for at folk har forskjellig kulturelle smak, mens Rasmussen legger vekt på tilgjengeligheten.

For meg og LO er det viktigste med kulturpolitikken at den ønsker alle velkommen inn. Så er det kanskje sånn at noen koder må knekkes for at alle skal finne det interessant å gå i teateret og operaen, sier Renée Rasmussen. Hun legger ikke skjul på at den rødgrønne regjeringens kulturløft grunnleggende sett ivaretar hennes syn på kulturpolitikken. Dette innebærer også at kulturbudsjettet bør ligge på minst 1 prosent av det totale statsbudsjettet.

Gigantomani

«Kulturbløffen» har fått relativt bred omtale i mediene, den skapte i noen dager en viss kulturdebatt. Bøker som er spissformulerte og relativt provokative gjør ofte det. Skjønt, denne typen bøker er i utgangspunktet ingen bestselgere.

For meg er det viktig å nå et relevant publikum, ikke nødvendigvis et kjempestort antall. Kulturbløffen er ikke for alle.

— Bør vi bruke mer eller mindre offentlig penger til kunst og kultur?

Norsk kulturpolitikk er preget av gigantomani. Vi bør bruke mindre på de store institusjonene, og mer på de små, sier Meisingset.

Meisingset viser i boka til Stein Olav Henrichsen, som har vært operasjef både ved Opera Vest og Bergen Nasjonale Opera, styreleder i Ultima og direktør ved Munchmuseet. Han har også vært brukt som rådgiver for tidligere sosialdemokratiske kulturministere som Turid Birkeland og Trond Giske. Ifølge Henrichsen har mange av scenekunstinstitusjonene fått vesentlig mer penger uten at det har gitt mer kunstnerisk nyskaping. Og den positive effekten av kulturløftet ser man først og fremst utenfor de store institusjonene.

Legg merke til at jeg ikke har tatt til orde for et eneste kutt. Jeg er opptatt av å fremme kulturen, men vil ikke nødvendigvis ha et høyere bevilgningsnivå, sier Kristian Meisingset.

For meg og LO er det viktigste
med kulturpolitikken at den ønsker alle velkommen inn.

Renée Rasmussen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:46



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker