Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Jonas Sandboe (foto)

– Jeg tror det er viktig at man har både de rike og vanlige folk i samme klasser, så man lærer av hverandre og får de verdiene vi står for i Norge, sier Jon Oddvar Holthe, leder for LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL).

Bekymringen hans handler om hva som kan bli følgene av særlig FrPs planer for skolen, dersom det blir en borgerlig regjering etter valget.

Fremskrittspartiet ligger an til å bli det største partiet på borgerlig side, med Høyre som nest største parti.

– Før har Høyre vært det styrende partiet. Og da har vi fått noe politikk som vi ikke har vært helt enige i. Men fellesskolen har liksom stått støtt fram til nå, sier Holthe.

Den såkalte «fellesskolen» eller «enhetsskolen», som den også kalles, er den offentlige skolen vi har i Norge i dag.

Tanken er at den skal gi like muligheter for læring og utvikling til alle uavhengig av bakgrunn.

FrP vil ha kunnskapsministeren

Grunnen til at Holthe nå er urolig, er at FrP i sitt partiprogram skriver at de ikke ønsker en enhetsskole.

Isteden vil de ha en nivåbasert opplæring og gjøre det enklere å starte privatskoler.

I tillegg har FrP-leder Sylvi Listhaug sagt at FrP ønsker seg kunnskapsministeren dersom de kommer i regjering.

Flere velger privatskole

Antall elever ved private videregående skoler i Norge har økt med 23 prosent siden 2012, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det skriver NRK.

Siden 2014 har antallet elever i private grunnskoler økt med 53 prosent. I samme periode har det blitt opprettet 79 nye privatskoler i Norge.

NRK skriver at flere privatskoler melder om lange ventelister og stor pågang fra foreldre som vil sikre seg plass til barna.

Frykter klasseskille i skolen

SL-leder Jon Oddvar Holthe mener FrPs skolepolitikk vil føre til et klasseskille mellom flinke elever fra ressurssterke familier og de elevene som ikke har de samme forutsetningene for å lykkes.

Han frykter at vi vil miste en viktig motkraft mot splittelse og mistillit i samfunnet, dersom vi får flere privatskoler og begynner å dele elever mer permanent inn etter hvilket faglig nivå de er på.

– Når du lærer å respektere både kultur, religion, om du er fattig eller rik, så tror jeg det gjør noe godt med deg som menneske.

– Det tror jeg rokkes ved hvis man begynner å privatisere og skape større forskjeller, sier Holthe.

Han viser til splittelsen som har vokst fram i blant annet USA, der det er vanligere med privatskoler.

Nivådeles også i dag

Elever har rett på tilpasset undervisning, og allerede i dag kan elever derfor midlertidig deles i mindre grupper etter nivå. Både FrP og Høyre går imidlertid inn for enda mer bruk av nivådeling i skolen.

FrP ønsker å gjøre inndelingen etter nivå permanent i noen fag.

De to partiene argumenterer blant annet med at nivådeling vil gi elevene tilpasset undervisning basert på deres faglige nivå.

Høyre mener nivådeling i perioder kan gi økt mestring.

Til Bergens Tidende sier Høyres nestleder Tina Bru at partiet ser for seg standardiserte modeller for nivådeling som skolene selv kan velge mellom.

FrPs utdanningspolitiske talsperson Himanshu Gulati sier til Dagsavisen at norsk skole i dag verken klarer å løfte elevene som sliter eller er faglig sterke, og at det derfor er helt nødvendig å tenke annerledes.

Han forklarer at FrP ønsker å plassere elevene i grupper i fagene norsk matte, engelsk og naturfag etter faglig nivå, og at elevene skal flyttes opp et nivå etter hvert som de mestrer faget bedre.

– Hvorfor er det negativt med en sånn type nivådeling?

– Det er amerikanisering av norsk skole, mener Jon Oddvar Holthe.

– Det er feil retning for Norge. Vi trenger ikke mer egoisme, vi trenger mer solidaritet. Skal vi ta vare på hverandre, eller skal vi jobbe hver for oss på hver vår tue? spør han. 

– Ingen trussel

Høyres nestleder Tina Bru er helt uenig: 

«Holthe burde bruke litt mindre tid på å tegne en karikatur av Høyres politikk, og litt mer tid på å bekymre seg for at norsk skole i dag forsterker sosiale forskjeller.

Over 15.000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese skikkelig, over 18.000 uten å kunne regne skikkelig. Disse elevene svikter vi ikke bare en gang, men hver dag i ti år.

Høyres mål med å ta i bruk mer nivådeling i perioder er å faktisk oppfylle den lovfestede retten de har til tilpasset opplæring», skriver hun i en e-post til LO-Aktuelt.

Den andelen elever som ønsker et alternativ til offentlige skolen, er ingen trussel, mener Høyre-nestlederen.

«Snarere tvert om. Dersom en friskole kan gi flere elever mestringsfølelse så er det bra. Jeg mener vi bør være mest opptatt av skolens innhold, framfor å begrense den lille andelen elever som ønsker et alternativ», skriver Bru.

Den største forskjellen i norsk skole går mellom de elevene som mestrer skolen og de som ikke får den hjelpen de har krav på og som aldri lærer seg helt grunnleggende ferdigheter, mener Høyres Tina Bru.

Leif Martin Kirknes

LO-Aktuelt har også bedt FrP om svar på Holthes påstander. Partiet har så langt ikke svart på vår henvendelse.

Også uenig med Ap om flere saker

Skolenes landsforbund har spurt partiene om temaer i skolepolitikken som er viktige for forbundet.

På bakgrunn av svarene har de laget en valgplakat som viser hvilke partier som er mest enige med den politikken som SL har vedtatt på sitt landsmøte.  

Ifølge plakaten er partiene lengst til venstre mest enige med forbundet. Mens Arbeiderpartiet har svart at de er uenige med SL i en del saker.

Blant annet har partiet svart nei til å ville lovfeste ulike ting som handler om bemanning og lærertetthet.

– Du er selv Ap-mann, hva tenker du om det?

– Det er vår jobb å overbevise dem om at det her er riktig retning. Men det er et styringsparti som prøver å ikke love bort for mye i forhold til hva de kan få til.

– Har regjeringen gjort nok for å styrke bemanningen i skolen?

– Ikke sånn som det ser ut i dag. Men det er ting de ser på, som er gode løsninger, sier Holthe.

Leder for Skolenes landsforbund, Jon Oddvar Holthe.

Jonas Sandboe

Tror flere vil komme tilbake

Nylig gjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) det enklere for lærere å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen, eller er til fare for andre.

Tidligere kunne lærere som grep inn fysisk, bli rammet av den såkalte «mobbeparagrafen» i opplæringsloven, paragraf 9a.

Holthe tror at muligheten til å gripe inn vil gjøre at flere lærere som er ute av skolen, vil ønske å komme tilbake.

– Jeg tror lærerne mistet mye av sin autoritet gjennom 9a. Det skjedde noe med hele lærerstanden i Norge når du så at én etter én av lærerne måtte til Statsforvalteren og stå til rette for hva som skjedde i klasserommet eller overfor den eleven, utdyper han.

Holthe mener det i tillegg trengs en oppmykning av kravet til mastergrad i lærerutdanningene for å få flere til å bli lærere. På dette punktet viser valgplakaten til forbundet at Frp, Sp, SV og Rødt er enige med SL.

Verdivalg

Selv om Skolenes landsforbund er uenig med noen av partiene på venstresiden i enkeltsaker, og enig med partiene lengst til høyre i andre, mener SL-lederen at valget mellom de to blokkene er et verdivalg for skolen.

Derfor oppfordrer forbundet sine medlemmer til å stemme på venstresiden i valget for å unngå en skolepolitikk styrt av FrP og Høyre.

– Det tror jeg blir krise for oss. Det blir masse privatisering og nivådeling. Da kommer vi til å stå og se på at det blir større forskjeller i Norge, sier Holthe.