Helge Rønning Birkelund (tekst)

helge@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen (tekst og foto)

herman@lomedia.no

Berlin: Det er ikke med lett hjerte en delegasjon fra Ukraina deltar på kongressen til den europeiske fagbevegelsen (DEFS/ETUC) i Berlin.

Mykhailo Volynets er leder av den frie ukrainske fagbevegelsen KVPU, men også medlem av parlamentet som representant for Fedrelandsforbundet.

Å være i Berlin mens byene i hjemlandet bombes av russiske missiler, er ikke enkelt.

Samtidig er det viktig å møte venner fra andre land, være en del av fellesskapet, og tjene sine medlemmer som ikke bare må kjempe for faglige rettigheter, men for sitt eget land, for sin familie og eget lands framtid.

– Det gikk lang tid før vi i det hele tatt kunne forlate Ukraina. Plutselig gikk vi fra å forsvare arbeidernes rettigheter, til å forsvare landet vårt, sier Mykhailo Volynets til FriFagbevegelse.

Svimlende ødeleggelser

Ifølge Verdensbanken er ødeleggelsene i Ukraina allerede beregnet til 350 milliarder euro – over fire tusen milliarder norske kroner.

Flere millioner arbeidsplasser er borte. Mange av landets innbyggere har reist utenlands – opp mot 50.000 skal ifølge tall fra UDI befinne seg bare i Norge.

Kongressen til ETUC kommer høyst sannsynlig til å vedta en såkalt «nøduttalelse» utformet av norsk LO og fagbevegelsen i Ukraina.

I uttalelsen heter det at «den europeiske fagbevegelsen fordømmer den russiske føderasjonens aggresjon mot Ukraina og uttrykker sin fulle støtte og solidaritet med det ukrainske folket i deres kamp for uavhengighet, suverenitet, fellesskap og territoriell integritet».

Tillitsvalgte ved fronten

Samtidig som lederen av KVPU måtte forsvare seg med maskingevær, er fagforeningslederen i en av gruvene soldat ved frontlinjen.

Serhii Barabashuk er tillitsvalgt ved gruva i Kryvyj Rih, og har byttet ut sitt vanlige arbeidsantrekk med hjelm, skuddsikker vest og kamuflasje. Slik er det for mange ukrainere.

Serhii Barabashuk kjemper ved fronten.

Herman Bjørnson Hagen

En million ukrainere har forlatt både jobb og familie for å kjempe for sitt fedreland i krigen mot Russland, ifølge Volynets.

I tillegg til å kjempe for sitt fedreland, må fagbevegelsen bruke mesteparten av tiden sin til å organisere og utføre humanitær bistand. Medlemmer trenger hjelp til både penger, mat og sted å bo.

Missilvarsler på telefonen

Akkurat nå har forholdene bedret seg noe, men det foregår stadig kamper og store ødeleggelser i landet.

Internasjonal leder for KVPU, Olesia Briazgunova, viser oss mobiltelefonen sin med et kart over Ukraina.

De fleste regionene har en rød farge over seg – som er et varsel om at det er fare for missilangrep. Når hun viser kartet, er 10 regioner røde.

App som viser hvor det er fare for missilangrep i Ukraina.

Herman Bjørnson Hagen

Kan ikke stå alene

– Alle har forstått at vi ikke kan stå alene mot en så stor og aggressiv nasjon som Russland. Nettopp derfor er det viktig at vi er her i dag. Hele den europeiske fagbevegelsen har en interesse av hvordan det går i Ukraina. Her har vi våre venner. Det er viktig å vise at vi står sammen mot angrepet fra Russland, sier Mykhailo Volynets.

– Og framfor alt er det viktig å vise respekt for arbeiderne som forsvarer landet vårt i frontlinjen.

Volynets understreker at det ukrainske folket er optimister. Han sier at alle arbeidere i landet er sikre på at de vil ville krigen.

– Innbyggerne er klare til å takle vanskelighetene gjennom krigen, nettopp fordi de vet vi skal vinne. Vi skal vinne denne krigen, og vi skal gjøre alt vi kan som fagbevegelse, sier Volynets.

Fremtiden

Samtidig må den ukrainske fagbevegelsen tenke på fremtiden. Det kommer en tid etter krigen – selv om det vil ta tid.

En million soldater og enda flere flyktninger vil trenge en jobb å gå til når krigen er over, understreker Volynets.

– Som fagbevegelse skal vi bidra til en gjenreising på en radikal måte. Det må skje med respekt for fagbevegelsen og arbeidernes rettigheter, legger han til.

Volynets vil ha et europeisk arbeidsmarked i Ukraina.

Herman Bjørnson Hagen

– Det er også i myndighetenes interesse å bygge landet sammen med arbeidstakerne, påpeker han.

Mykhailo Volynets mener at det han kaller «den liberale» måten å organisere arbeidslivet på ikke passer inn i Ukraina.

– Vi skal følge den europeiske måten å bygge opp arbeidslivet, ikke den amerikanske, sier han.

Stiller andre krav

Før den fullskala invasjonen i 2022, var den demokratiske utviklingen på god vei i Ukraina, også sett i en europeisk målestokk. Men allerede før krigen, i august 2022, uttrykte ETUC bekymring for flere lovendringer.

Volynets understreker imidlertid at krigen ikke startet i 2022, men åtte år tidligere da Russland annekterte Krim-halvøya.

Nå har mye av grunnlaget til fagbevegelsen blitt satt til side. Kollektive avtaler gjelder ikke lenger. Fagforeningens innflytelse er mindre.

FN-organisasjon ILO, hvor arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er samlet under en paraply, har kritisert regjeringen i Ukraina for å gjennomføre lovendringer som forverrer vilkårene for arbeidstakerne i landet, uten å snakke med partene i arbeidslivet.

Samtidig er altså flere millioner arbeidsplasser gått tapt. Mange har også forlatt jobben på grunn av mangel på strøm. En million arbeidstakere er blitt soldater. Og mange har rømt utenlands.

De mange som har forlatt Ukraina, er minst like nervøse som de som er igjen, ifølge Volynets. Nettopp fordi de er så langt unna.

Selv om det går bomber og varsles om missilangrep, går de som har noe å gå til, på jobb for å sikre og bevare økonomien i landet.

– Vi gjør alt vi kan for å hjelpe folk, levere mat, hjelpe til på sykehus. Krigen vil vare lenge. Men vi begynner så smått å bli vant til det. Vi er takknemlig for alle våre brødre som kjemper for oss. Vi er takknemlig for all solidaritet, sier Olesia Briazgunova.

Olesia Briazgunova er internasjonal sekretær i The Confederation of Free Trade Unions of Ukraina.

Herman Bjørnson Hagen