Maleren med dysleksi blir ny leder i Skolenes landsforbund

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Hvordan drømmeskolen min ser ut?

– Ja?

– En skole der elevene ikke går lei. En mye mer praktisk skole enn i dag. Praktisk norsk og praktisk matte. Mye av læringen skjer utendørs.

Jon Oddvar Holthe snakker med selvsikkerhet i stemmen. Han mener færre ville ha kjedet seg, at ikke så mange hadde droppet ut. At antallet uføre ville gått ned.

Om Holthe er klar til å ta fatt på vervet? Svaret er et rungende ja. Han er ikke typen som nøler.

Klokka fem hver morgen fyller han kruset med tre toppede teskjeer espressopulver, og så er han i gang.

Sissel M Rasmussen LO Media

Bokstaver som flyter

De fant fort ut at guttungen hadde dysleksi da han begynte på skolen på slutten av 1970-tallet.

Han kan fortsatt misforstå en setning hvis han leser fort, men bokstaver som flyter over i hverandre har ikke vært noen stor plage.

– Jeg hadde bare gode lærere og fikk den beste hjelpen jeg kunne få, forteller han.

Bjørn Holm Nilsen er et navn som fortsatt klinger vakkert i Holthes ører.

Nilsen var kontaktlærer på Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg i Østfold. Han fulgte opp elevene og gjorde en iherdig innsats for å holde dem unna både kriminalitet og narkotika, noe det var mye av.

Holthe måtte selv inn og puste på rektor, beskyldt for å ha drukket i skoletida. Men han hadde jo bare vært ute og spilt bordtennis med en klassekompis.

– Nilsen følger fortsatt med på hva jeg gjør og ringer meg av og til, forteller Holthe om den gamle læreren.

Å se elevene

Selv synes han det er stort å oppleve elever som blomstrer.

Han ser det daglig når han underviser i overflatebehandling ved Borg videregående skole i Sarpsborg. Ja, når han ikke er i permisjon, som nå.  

– Jobben min var å få elever ut i jobb. Jeg underviste mange gutter med lavt selvbilde, unge som ikke hadde holdt på med praktiske ting før, men som med lave karakterer heller ikke kunne velge noe annet, forteller han.

Det var kona Nina som egentlig hadde jobben, maler hun også, som Jon Oddvar. Da hun fikk en sykdom og måtte slutte, ble han spurt om å ta over undervisningen.

Han utdannet seg til lærer i yrkesfag og ble fort tillitsvalgt for den store SL-klubben på skolen. Siden har det bare ballet på seg.

HATT: Slapper av i solveggen.

Privat

Gutten og malerspannet

Jon Oddvar vokste opp med fire søsken, en hjemmeværende mor og en far som drev Holthes Malerservice.

Han var 15 år da han selv begynte i firmaet. Noen år senere tok han over, da faren måtte slutte fordi han hadde fått løsemiddelskader.

Det var egentlig ikke noe spørsmål om hva han ville bli, på den tiden skulle du ikke gjøre akkurat det du ville. Men snart kom stoltheten over malerarbeidet. Han reiste fra sted til sted, til nye oppdrag, og så de store forandringene han klarte å skape med arbeidet.

– Fantastisk, sier han.

– Ryktene sier at du er en uredd type som kaster deg uti ting?

– Håndverkere jatter ikke med folk, vet du. En må si det som det er. Men vi skal ikke være slemme! Begge deler har jeg med meg hjemmefra.

Yrkesfag peaker

Holthes blod bruser, nå som søkertallet til yrkesfag setter ny rekord. Hele 54 prosent av søkerne til videregående opplæring har yrkesfag som førsteønske, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Ennå er det mye å ta tak i. Materialet og utstyret er for dårlig ved mange skoler, og fortsatt må bedrifter sponse skolene.

Men det går riktig vei, fortsetter han. Og da sikter han også til regjeringens nye fagskolemelding. Flere kompetente fagfolk skal sikres, og for første gang skal de tilbys høyere yrkesfaglig utdanning.

Der det er husrom …

Han og kona møttes på byen, to malere med mye å snakke om. Sammen har de tre barn, to biologiske sønner og en fostersønn.

I mange år var de beredskapshjem for fosterbarn og de tok til seg omplasserte hunder.

Holthe og familien har jobbet med gatebarn Bucuresti i Romania og han reiste ned med yrkesfagelever for å bygge et barnehjem der.

Han beskriver seg selv som litt fartsgal, med motorsykkellappen i den ene hånda og avansert dykkersertifikat i den andre. På under 30 meters dyp studerer han skipsvrak og plukker krabber. Der nede står tiden helt stille.

FARTSGAL: Han tenker ikke på andre ting når han sitter på motorsykkelen.

SISSEL M RASMUSSEN LO MEDIA

Kritisk tenkning

– Hva er bra med den norske skolen?

– Den sterke fellesskolen. At vi har kritisk tenkning. Å velte demokratiet i Norge er nok vanskeligere enn i mange andre land, tror han.

Han synes det kan bli for mye snakk om lønn og rekruttering i den offentlige skoledebatten.

Særlig når lidenskapelige lærere selv forteller at de mister gnisten for undervisning fordi det mangler både tid og riktige ressurser.

– Arbeidsvilkår er definitivt kjernesaken vår. Lærerne trenger mer tid og frihet til å undervise, sier han.

Jon Oddvar fikk over 20.000 kroner i konfirmasjonspenger. I 1987 var det et stort beløp.

Privat

Pølser og en halv kylling

Da Jon Oddvar Holthe var maler, gomlet han i seg pølser fra bensinstasjonen og halve nystekte kyllinger. Han satt sjeldent ved middagsbordet klokka fem.

Da han byttet yrke, fant han samtidig et nytt forbilde: kjendiskokken Eyvind Hellstrøm.

– Jeg ville finne på nye helt nytt, sier Holthe.

Nå er han inne i en italiensk periode. Han har utendørs pizzaovn, og henter selvdyrkede tomater, purre og ulike urter rett fra trekassene ute på verandaen.

Han elsker «plukke og ordne og styre». Se etter spesielle ting i matbutikkene.

Jon Oddvar sluntrer aldri med pizzadeigen, men tilpasser styrken på melet til hvor lenge han vil at deigen skal heve. To dager, fem dager.

– Hva gjør du på jobbreiser når du må spise på hoteller og i farta?

– Kritiserer maten! Haha!

Raden av kritthvite tenner kommer til syne.

– Jeg kritiserer aldri dem som jobber med maten, men jeg kjenner fort om sausen kommer fra «påsa», fortsetter han.

På støtfangeren

I oppveksten bodde familien først i blokkleilighet i Sarpsborg, før de flyttet til hus.

En dag moren sto på verandaen, så hun plutselig lokalbussen fyke forbi med den sju år gamle sønnen hengende i støtfangeren. Episoden endte med husarrest.

Som barn brakk Jon Oddvar armen en haug ganger.

– Jeg har minner om unger over alt, vi herjet ute helt til kvelden kom og vi ble «ropt» inn, forteller han. 

Han prøver å få tid til skolebesøk når han reiser Norge rundt med jobben. Han ser ikke så mange elever i skolegårdene.

– Jeg håper de leker mer enn det jeg ser, men leken er nok mer styrt nå.

Han mener unger ikke prøver og feiler like mye som før, og at de ikke er like selvstendige. Dessuten er de alltid tilgjengelige.

– De gjør heller ikke så mye ugagn, men akkurat dét er kanskje bra, fortsetter han med et skjevt smil.

SISSEL M RASMUSSEN LO MEDIA

Kai Hugo

Når han blir pensjonist vil han være fri som fanten, derfor har han også bestemt seg for å betale ned all gjeld før det.

Kanskje er det Kai Hugo som har inspirert til sparingen? Kai Hugo er grisen Holthe hadde på fôring på gården hos en kjenning. Grisen fikk servert spesielle nøtter som skulle sette ekstra smak på juleribba.

– Skal du bli bonde, da?

– Det hadde vært moro, da!

Holthe ler. Da kommer han nok til å tenke at det ikke er så mye jobb å bli bonde. Akkurat som han tenkte da han sa ja til å bli tillitsvalgt for første gang. Han tok litt feil akkurat der.