JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Miljøarbeider Jan Olav bruker egen bil i jobben. Det har blitt et pengesluk, mener han

Økte priser på strøm og drivstoff gjør et kraftig innhogg i privatøkonomien.
KRONENE RENNER UT: Jan Olav Øverby følger nøye med når han fyller diesel. I dag var det billig på Løten, sier Øverby, 21.74 kroner per liter.

KRONENE RENNER UT: Jan Olav Øverby følger nøye med når han fyller diesel. I dag var det billig på Løten, sier Øverby, 21.74 kroner per liter.

Martin Guttormsen Slørdal

11.12.2022
14:00
12.12.2022 12:22

martin@lomedia.no

Jan Olav Øverby er miljøarbeider i rus og psykiatritjenesten i Løten kommune, ROP-temaet som det kalles. Øverby har fagbrev som helsefagarbeider med fagskoleutdanning, er organisert i Fagforbundet og har 33 års ansiennitet.

Han har også en deltidsstilling som brannkonstabel i Hedmark brannvesen.

En av de viktigste oppgavene hans som miljøarbeider er å komme seg ut til brukerne slik at de aktiviseres og får eksponeringsterapi. I dag har han kjørt seks mil før lunsj.

– Etter koronaen er det mange brukere som har «låst seg inne» i huset sitt, og de kommer seg ikke ut. Trumfkortet mitt er at de vet at jeg kommer til dem uansett. Det hadde blitt mange flere avlyste avtaler hvis de måtte komme til meg, sier Øverby.

Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer. Serien handler om årets lønnsoppgjør, og om hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.

Kjøregodtgjørelsen har stått stille

Da LO Stat forhandlet reiseavtalen i staten i februar i år, endte kilometergodtgjørelsen på 4,03 kroner per kilometer. 3,50 kroner av den satsen er skattefritt. Avtalen gjelder frem til utgangen av 2024. Kommuner og private bedrifter følger gjerne statens satser.

I ti år har kilometergodtgjørelsen nærmest stått stille mens drivstoffprisene har økt. I oktober 2012 var dieselprisen på 13,2 kroner per liter, ifølge Statistisk sentralbyrå. I oktober 2022 var den på 23,9 kroner per liter.

Går ut over privatøkonomien

Det er store avstander i Løten kommune. Jan Olav Øverby kjører opp mot 20.000 kilometer i året i tjeneste for kommunen. Han eier både en elbil og dieselbil som han benytter. Elbil er for asfalten og dieselbilen for skauen, som han sier.

Fordi han er ansatt i kommunen og bruker egen bil i jobben, får han 10.000 kroner i året i kompensasjon fra kommunen, pluss at han får 3,50 kroner per kilometer han kjører. Han får også 1 krone per kilometer i passasjertillegg når han har passasjer i bilen.

Kilometergodtgjørelsen skal dekke drivstoff, vedlikehold, service, dekk og reparasjoner. Men det gjør den ikke, mener Øverby.

– Prisene på drivstoff, både strøm og diesel, henger ikke på greip med kjøregodtgjørelsen. Jeg mener at de som har peiling på dette burde undersøke nøyaktig hva det koster å bruke egen bil i jobb. Vi burde fått igjen kostnadene vi har. Nå går det ut over privatøkonomien, mener Øverby.

Martin Guttormsen Slørdal

Økte ladeutgifter

Jan Olav Øverby er en av de i ROP-teamet i Løten kommune som bruker egen bil aller mest, forteller han. Han sier at det er bedre økonomi å kjøre elbil enn å kjøre fossilbil i jobb.

Med elbilen kan han lade når strømprisen er lavest, med dieselbilen må han jage billige drivstoffpriser.

– Jeg lader bilen kun hjemme, og merker at strømregninga hjemme har økt, sier han.

Han har regnet ut at han har ladeutgifter på rundt 500 kroner i måneden på elbilen.

Sikker bil

Øverby slurver ikke med sikkerhet og service. Det er viktig med en bil som er trygg, spesielt når han har passasjerer i bilen. I sommer måtte han ha nye dekk til elbilen, noe som kostet ham 7.000 kroner.

Og når kilometerstanden øker raskt, blir det kortere tid mellom hver service. En vanlig service ligger på rundt 2.500 kroner, sier Øverby.

– På eldre biler kunne du skru litt sjøl. På nyere biler får du nesten ikke skifta en lyspære en gang. Det koster jo 1.500 kroner bare å kjøre over dørstokken til et verksted, sier Øverby.

Dyr forsikring

Jan Olav Øverby har satt opp bilforsikringen til fri kilometerstand, noe som har gjort den dyrere. Han kjører mye på dårlige veier, og det går hardt ut over bilens slitedeler. Det blir også ekstra slitasje inne i bilen når han har med passasjerer.

– Når du bytter inn en bil, får du trekk for slitasjen. Det kan være opp til 20.000 kroner i året, sier han. Øverby var bilansvarlig i hjemmesykepleien i Løten kommune tidligere. Trekk for slitasje, både innvendig og utvendig, lå på mellom 20.000 og 60.000 kroner ved innbytte, forteller han.

Prisveksten spiser opp lønnstillegget

Et plaster på såret

Jan Olav Øverby har 33 års ansiennitet. Han fikk dermed full uttelling etter årets lønnsoppgjør med 16.800 kroner mer i lønn. Det hjelper litt, mener han.

– Det er et plaster på såret, men det dekker ikke opp alle de økte utgiftene på strøm og drivstoff, eller prisveksten på mat, sier han.

Miljøarbeideren sier at kjøregodtgjørelsen på lønnsslippen ligger på mellom 2.000 og 2.200 kroner i måneden, og at den kommer godt med. Kilometersatsen på 3,50 kroner bør opp for at han og andre som bruker egen bil i jobb, ikke skal gå i minus med bilhold og drivstoffutgifter, mener han.

Enten burde vi hatt tjenestebiler, eller så må den kjøregodtgjørelsen opp, sier Øverby.

Jan Olav Øverby (54)

Arbeidsplass: Miljøarbeider i Løten kommune og brannkonstabel i Hedmark brannvesen.

Ny månedslønn: 43.200 kroner som miljøarbeider før skatt. 10.575 kr brutto som brannkonstabel.

Lønnsøkning: 16.800 kroner mer i året.

Flere har fått dårligere råd

De fleste arbeidstakere i Norge må regne med å miste kjøpekraft i år.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at en gjennomsnittlig husholdning får 18.000 kroner mindre å rutte med i år enn forventet.

At mange nordmenn nå har fått dårligere råd, kommer tydelig fram i en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Her har forskerne delt husholdningene inn i fire kategorier ut fra deres økonomiske situasjon. For ett år siden var to av tre husholdninger det forskerne definerte som «økonomisk trygge». I august i år hadde denne andelen falt til under 50 prosent. Det betyr at det er mange vanlige familier som er økonomisk utsatt og som nå kjenner på bekymringer rundt egen økonomi.

Det er særlig lavinntektsfamilier, barnefamilier, uføre, arbeidstakere på usikre kontrakter og de som tapte inntekter under koronaen, som sliter nå.

5 prosent av husholdningene er «ille ute», ifølge SIFO-forskerne. Det vil si at de befinner seg i alvorlige økonomiske problemer. Av disse oppgir to av tre at det å betale regninger er et konstant problem.