Norge mangler 70.000 par hender. Det er egentlig gode nyheter, ifølge LOs sjeføkonom

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sykepleiere som må gå doble vakter, lange køer for å få fikset bilen og serveringssteder som frykter å måtte stenge.

Situasjonen for norske bedrifter og virksomheter er krevende. Årsaken er at mange strever med å få tak i folk med rett kompetanse.

Norge mangler arbeidskraft som tilsvarer 70.000 personer, ifølge Navs bedriftsundersøkelse fra i vår. Det er 24.000 flere enn året før.

Helse og omsorg mangler flest

– Veldig store deler av arbeidslivet mangler arbeidskraft og kompetanse. De bransjene som mangler aller mest arbeidskraft, er helse og omsorg, bygg og anlegg, IKT-næringene og til dels industri, forteller Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og leder for Kompetansebehovsutvalget. De har fått i oppgave å undersøke hva slags kompetanse Norge trenger i framtiden.

Hele 15.750 personer mangler innen helse, pleie og omsorg. Blant disse trengs nesten 6.000 sykepleiere og 2.600 helsefagarbeidere, ifølge Nav.

Det er særlig den kommunale omsorgen som er i beit for folk, ifølge Skule.

– Det mangler folk blant de fleste typer helsepersonell, sier han.

Bygg- og anleggsbransjen hadde behov for 11.500 personer ekstra da undersøkelsen ble utført i vår. De manglet snekkere, tømrere, betongarbeidere, rørleggere og VVS-montører.

Siden folk begynte å spise ute igjen da det ble slutt på strenge korona-regler, har bedriftene i serveringsbransjen slitt med å få tak i nok ansatte. De trenger rundt 5.000 flere kokker, servitører og andre medarbeidere.

Bransje etter bransje er med på lista til Nav. Innen alt fra varehandel til transport og utdanning mangler det folk som kan utføre arbeidsoppgavene.

Bygg- og anleggsbransjen hadde behov for 11.500 personer ekstra da undersøkelsen ble utført i vår.

Håvard Sæbø

Pandemi og eldre befolkning

Under koronapandemien brukte det offentlige mye penger, samtidig som folk sparte mye.

– Det har ført til et oppdemmet behov for varer og tjenester, som har blitt utløst etter pandemien, forklarer Skule.

Dermed trenger norske bedrifter nå flere hender til å produsere og levere alle varene og tjenestene.

Da Norge stengte ned under pandemien, ble grensene også stengt for mange arbeidsinnvandrere. Det er en annen viktig forklaring på at det nå er stor mangel på folk.

– Før utgjorde arbeidsinnvandrere en ganske stor del av arbeidsstyrken, særlig innen bygg og anlegg. Mange av dem ble utestengt under pandemien og har ikke kommet tilbake, sier Skule.

Kampen om arbeidskraft er en internasjonal trend. Mangelen på ansatte i sikkerhetskontrollen har ført til endeløse køer på flyplassene i sommer, som på Schiphol i Amsterdam. I Spania har serveringssteder innimellom måttet holde stengt fordi det var umulig å få tak i nok servitører. Og både USA og Europa mangler lastebilsjåfører til å frakte varer.

Mangelen på arbeidskraft i andre europeiske land har forsterket problemet her i Norge.

– Det er lettere tilgang på jobber i landene hvor vi ofte har hentet arbeidsinnvandrere fra. Da er det vanskeligere å få dem til å komme til Norge, sier Skule.

I helse og omsorg skyldes knappheten på arbeidskraft i tillegg mer langsiktige trender i arbeidsmarkedet. Der er eldrebølgen en stor del av forklaringen.

– Det blir stadig flere eldre, og da trenger vi flere som jobber i helse og omsorg, forklarer utvalgslederen.

– Mangelen på arbeidskraft går ut over verdiskapingen i Norge, forklarer leder for kompetansebehovsutvalget, Sveinung Skule.

Ole Palmstrøm

Distriktene sliter mest

Aldringen skjer raskere i distriktene enn i byene, sånn at mangelen på arbeidskraft blir enda større i distriktene.

Samtidig er det mange unge som flytter inn til byene for å ta utdanning, ikke minst jenter. For jenter tar utdanning i større grad enn gutter. Og det er ofte de som velger jobber innen pleie og omsorg.

– Det betyr at knappheten på arbeidskraft innafor pleie og omsorg blir enda mer følbar i distriktene enn i byene, forklarer Skule.

Denne utviklingen kommer til å fortsette, hvis ikke vi finner nye måter å jobbe på. Vi kan for eksempel måtte bruke mer teknologi for overvåkning, sånn at det blir trygt å la eldre bo hjemme alene lenger, sier han.

– Men trenden med aldring er såpass stor og tung at det skal ganske mye til for å endre på det at vi kommer til å trenge flere i helse og omsorg, påpeker Skule.

Derfor er det satt ned en egen helsepersonell-kommisjon som skal finne ut hvordan vi kan løse det store behovet for arbeidskraft.

Forskjellen mellom bygd og by gjelder også generelt i arbeidsmarkedet. Totalt sett er det størst mangel på arbeidskraft i Oslo og Viken, fordi det er der det bor flest mennesker.

Ser en isteden på hvor mange arbeidstakere som mangler i forhold til dem som allerede er i jobb, mangler det flest i Nordland, i Troms og Finnmark.

Én årsak kan være lavere utdanningsnivå i Nord-Norge enn i andre deler av landet. I tillegg har landsdelen problemer med at folk flytter ut til byene.

Bare man hadde nok jobber til folk, så ville de ikke flytte, trodde man før.

– Men det har vist seg at selv når det er mange jobber, så er det vanskelig å hindre folk i å flytte, forteller utvalgslederen.

Mer nettbasert utdanning kan være en del av løsningen, tror han.

Vidar Ruud, ANB-arkiv

Dårligere tjenester

Mindre tid til hver pasient og lengre ventetid på behandling kan bli følgene av for få hender i helsesektoren. Tjenestene generelt i offentlig sektor kan bli dårligere.

– Følgene kan bli at vi ikke greier å yte pleie og omsorg eller ha utdanning med så god kvalitet som vi ønsker, sier Skule.

I privat sektor sier bedrifter at mangelen på kompetent arbeidskraft gjør at de går glipp av forretningsmuligheter. Det viser undersøkelsen NHOs kompetansebarometer.

– Bedriftene sier at det går ut over deres markedsandeler. De får færre oppdrag og greier ikke å realisere de mulighetene som finnes i markedet. Da går det også ut over verdiskapningen i Norge, forklarer Skule.

Mangel på folk med rett kompetanse kan også gjøre at omstillingen fra olje og gass til grønnere energikilder går saktere. Det viser en rapport fra DNV.

– Det kan bli en utfordring å få mange nok til å jobbe i de nye næringene. Årsaken er at oljeindustrien har blitt enda mer lønnsom, sånn at man holder fast på arbeidskraften i olje, sier utvalgslederen.

Colourbox

Utdanning og inkludering

Hvordan skal bedriftene og virksomhetene få dekket behovet sitt for folk med rett kompetanse?

Noen kommuner har for eksempel lokket sykepleiere med høyere lønn. Men dersom bare én eller to kommuner gjør det, stjeler de fra en annen kommune som ellers ville hatt den arbeidskraften, sier Sveinung Skule.

– Hvis lønnsnivået generelt går opp, vil det kunne bidra til å tiltrekke noe mer arbeidskraft. Da går det kanskje ut over andre deler av arbeidslivet som også trenger arbeidskraft. Så det er et vanskelig problem å løse, sier han.

Nå er det få arbeidsledige å ta av. Ifølge Skule finnes det likevel mange utenfor arbeidsmarkedet som det er mulig å prøve å få i jobb.

– Som for eksempel mennesker som mottar uføretrygd. Et eget utvalg for sysselsetting har pekt på at det er muligheter for å få litt flere av disse i jobb, sier han.

I tillegg er det åpnet opp for mer bruk av lønnstilskudd i offentlig sektor. Da kan virksomheter ansette folk som har vært lenge utenfor arbeidslivet, eller som har funksjonshemninger. Det kan skje uten at jobben utlyses, og arbeidsgiver kan i enkelte tilfeller også få dekket deler av lønnen til den ansatte.

– Likevel trenger disse arbeidstakerne den kompetansen som jobbene krever. Da er en viktig del av løsningen ulike former for kvalifisering, som etterutdanning og videreutdanning, påpeker Skule.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

Jan-Erik Østlie

– Egentlig veldig positivt

Bedriftene melder om at de sliter fordi de ikke får tak i folk. Men snur vi på det, har sysselsettingen i Norge økt kraftig det siste halvannet året.

Ikke siden perioden fra 1996 til 1998 har den økt like raskt. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I andre kvartal i år var arbeidsledigheten nede på 3,2 prosent, justert for sesong.

Så lav har den ikke vært siden 2008, ifølge SSB.

Sånn sett er mangel på arbeidskraft gode nyheter for LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

– Det betyr jo at ungdom kan utdanne seg og få seg jobb, det betyr at vi har god verdiskapning og god konkurranseevne. Så at det er mangel på arbeidskraft, er egentlig en veldig positiv ting. Det er sånn det ideelt sett burde være hele tiden. For da skapes det muligheter for alle, sier han.

Han er enig med Sveinung Skule i at flere delvis uføre kunne vært inkludert i arbeidslivet. Samtidig minner han om at dette er mennesker som har en diagnose.

– En del med helseutfordringer kan ha nytte av jobb, mens for andre vil jobb være en belastning. Det må altså vurderes individuelt, sier Bjørnstad.

Håvard Sæbø

Bedriftenes ansvar

LOs sjeføkonom mener bedriftene må ta sin del av ansvaret for situasjonen de er i nå.  

– Det at du mangler arbeidskraft, kan jo tyde på at lønnsnivået er for lavt. Eller at vi har fordelt kompetansen feil, sier han.

Han mener bedriftene ikke har investert nok i kompetansen til egne ansatte, spesielt innen yrkesfagene.

– De har ansvar for at det tilbys læreplasser, at man tar inn og lærer folk opp i bedrift og videreutdanner egne ansatte. Og når man har basert arbeidsstokken sin på innvandrere, så må man vite at man er sårbar, sier Bjørnstad.

Varer neppe evig

Det er selgers marked for norske arbeidstakere, enn så lenge. Allerede er renta på vei opp, og til høsten skal den videre oppover. Sammen med høye priser på blant annet strøm og mat, gjør det at folk får dårligere råd.

– De får mindre penger til å kjøpe varer og tjenester. Dermed blir det færre som skal jobbe for å skaffe fram varene og tjenestene. Det kan kanskje gjøre at det blir mindre knapphet på noen typer arbeidskraft framover. Men det er stor usikkerhet om dette, forklarer Sveinung Skule.

Nav venter også litt høyere arbeidsledighet fra høsten og i 2023.