Prisene stiger mer enn lønna: – Vi har ikke råd til noe ekstra, sier Åse og Hans Erik

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Det knitrer godt i peisen til ekteparet Hans Erik Ransted og Åse Nordhaug Ransted, som bor på tettstedet Romedal i Stange kommune i Innlandet.

Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider i en kommunal barnehage i nabokommunen Løten, og han er snekker og betongarbeider i en av distriktets entreprenørbedrifter.

På gulvet i stua løper Nils Arne, sønnen deres på to og et halvt år, rundt. Det er varmt i rommet, og for å holde på varmen har de lukket dørene til resten av det 150 år gamle huset.

Familien merker godt de økte utgiftene på strøm, drivstoff og matvarer, og at boliglånet har blitt dyrere. Før jul i fjor fikk familien bakoversveis da strømregninga kom. 12.000 kroner lød den på i desember. Det var før staten kom med strømstøtte.

– Den kom som et sjokk, sier Åse.

– Vi fikk den rett i trynet. Det var jo nesten fjorten dagers lønn bare i strømutgifter, legger Hans Erik til.

Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer. Serien handler om årets lønnsoppgjør, og om hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.

SPARER STRØM: Hans Erik og Åse har regnet ut at de har redusert strømforbruket med en tredjedel sammenlignet med oktober i fjor.

Martin Guttormsen Slørdal

Ikke noe å rope hurra for

Åse har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobber heltid i barnehagen. Hun er plasstillitsvalgt for Fagforbundet og nestleder i yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst i Løten.

Etter årets lønnsoppgjør fikk hun 14.300 kroner mer i året. Hans Erik er organisert i Fellesforbundet, og fikk 17.000 kroner mer i året.

Meklingsresultatet mellom LO Kommune og KS fra vårens lønnsoppgjør ga ansatte i kommunesektoren et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet. Fagforbundets forbundsleder, Mette Nord, kalte det et godt oppgjør der «hele laget er tilgodesett».

Åse har tolv års ansiennitet som barne- og ungdomsarbeider. Hun har fått etterbetalt lønnspålegget sitt, men hun er ikke fornøyd.

– Strømmen hadde allerede økt, matprisene hadde økt og renteøkningen var varslet. Jeg tenker at dette oppgjøret ikke er så bra. Det var ikke noe å rope hurra for når du ser på hvordan alle utgiftene har økt, sier hun.

HAR FÅTT DÅRLIGERE RÅD: Hans Erik Ransted og Åse Nordhaug Ransted prøver å få sønnen sin, Nils Arne, til å sove. De merker renteoppgang og prisøkningen på lommeboka. Lønnsoppgjøret var for dårlig, mener Åse.

Martin Guttormsen Slørdal

Har fått dårligere råd

Norges Bank har satt opp styringsrenten til 2,5 prosent for å dempe prisveksten på varer og tjenester. Fagforbundet mente i mai at årets lønnsoppgjør sikret medlemmene «økt kjøpekraftsforbedring».

Åse og Hans Erik har derimot fått dårligere råd, forteller de. Ekteparet viser fram et regnestykke der de sammenlikner utgifter på boliglån, strøm, drivstoff og mat fra oktober 2021 med de samme utgiftspostene fra oktober i år. De har økt med litt over 3.200 kroner i måneden.

Ekteparet har fått en samlet lønnsvekst på 2.600 kroner brutto i måneden. De sitter altså igjen med 600 kroner mindre på kontoen etter at de nevnte utgiftene er betalt. Da har de ikke tatt med alle utgiftene i husholdningen, forteller Åse.

– Vi er jo heldige som er to, og vi får økonomien til å gå rundt, men vi har ikke råd til noe ekstra. Jeg hadde ikke hatt råd til å gå ifra han der, sier hun spøkefullt, og peker på Hans Erik.

Fyrer med ved

Hans Erik og Åse har regnet ut at de reduserte strømforbruket med en tredjedel fra fjorårets oktober. Med strømstøtten betaler de det samme som for ett år siden.

Et av sparetiltakene deres har vært å slå av varmepumpa og heller bruke ved for å varme opp rommet de oppholder seg mest i. De kjøper råved som Hans Erik kapper og kløyver selv. Prisen per kubikk råved er 500 kroner pluss moms, opplyser han.

– Noen vedprodusenter utnytter situasjonen slik det er nå. Jeg skulle ønske at strømprisene falt slik at det ble billigere å fyre med strøm enn ved. Da kunne de fått ris for egen ræv, sier Hans Erik.

VED TIL VINTEREN: Hans Erik har fylt opp vedlageret for vinteren. Han kapper og kløyver ved selv.

Martin Guttormsen Slørdal

Ordrebøkene tømmes

Entreprenørfirmaet han jobber i har byggeprosjekter i det private boligmarkedet og offentlige bygg i distriktet, både nybygg og rehabilitering. Han hører nå om firmaer hvor ordrebøkene går tomme og ansatte som permitteres. Foreløpig har de nok å henge fingrene i der han er ansatt.

– Jeg blir bekymret og føler meg ikke helt trygg. Når folk sliter med økonomien, da sliter vi også. Vi er egentlig en overflødig luksus, sier han.

Hans Erik ble uteksaminert som byggingeniør fra fagskolen på Gjøvik i våres, men han tør ikke ta sjansen på å bytte jobb slik tidene er nå.

Tror ikke gapet blir mindre

Familien har redusert strømforbruket, ser etter tilbud på matvarer, og de kjøper mer brukte barneklær. Oppussingen av huset har stoppet opp fordi materialer er for dyrt. Åse tror ikke det økende gapet mellom utgifter og lønn blir mindre ved neste lønnsoppgjør.

– Det skjønner jeg ikke hvordan skal gå. Det er jo ikke bare min yrkesgruppe som trenger et bedre lønnsløft, det er alle yrkesgrupper, sier hun.