Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

20. april 2022: Renholdere i private renholdsbedrifter får ny lønn. 8,50 kroner mer i timen, økt spy-tillegg og drøfting om ekstra tillegg ved ekstraordinært smitterenhold.

Det er noen av resultatene etter at Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel er enige om forslag til en ny renholdsoverenskomst fra 2022 til 2024.

Dyrere og dyrere priser

For renholder og fagorganisert Przemek Dawiczewski i Arbeidsmandsforbundet betyr det følgende:

Med fem års ansiennitet som renholder i Conluo, Royal og nå i Eir Renhold, øker lønna fra 206,14 kroner til 214,64 kroner per time.

Omregnet i en 37,5 timers uka blir det om lag 32.000 kroner i måneden og 386.000 i året før skatt. Przemek får cirka 24.000 kroner utbetalt per måned for å vaske kontorer og trappeoppganger i og rundt Oslo.

– Jeg var fornøyd med den nye lønna, men det var før prisstigningen kom. Det var som en snøballeffekt. Alt ble bare dyrere og dyrere fra måned til måned, sier Przemek til FriFagbevegelse.

Denne saken er en del av en serie. LO-aktuelt har intervjuet sju arbeidstakere i ulike yrker og bransjer, og med ulike lønnsnivåer. Serien handler om årets lønnsoppgjør, og om hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.

Renhold er en normallønnsoverenskomst, og derfor har verken Przemek eller de andre renholderne i privat sektor lokale forhandlinger om lønn etterpå.

Renholder og fagorganisert Przemek Dawiczewski i Arbeidsmandsforbundet.

Aslak Bodahl

Største prishopp på 40 år

Måneden etter at renholderne i privat sektor fikk ny lønn, kom det største prishoppet på matvarer på 40 år. Bensinprisene var plutselig 50 prosent høyere enn året før. Strømprisrekorder var hverdagskost.

Przemek håndterer også et huslån med stadige renteøkninger. Han synes det er ubehagelig.

– Jeg var forberedt på at det kunne bli verre, men ikke i så lang tid. Det ble vanskelig. Før kunne jeg kjøpe det meste uten nær sagt å tenke meg om. Nå er alt mer planlagt og gjennomtenkt, sier han.

Przemek har selv valgt å dele månedslønna i tre utgiftsposter: Én til huslån (8.000 kroner), én til strøm og kommunale avgifter som vann og renovasjon (8.000 kroner) og én til mat og underholdning (8.000 kroner).

– Jeg er blitt nøye med å sjekke priser og måle de opp mot hverandre. Det har vært helt nødvendig for å få alt til å strekke til, innrømmer han.

Tingenes internett

Krisene har stått i kø de siste tre årene. Pandemi, krig, galopperende priser og energimangel. Stigende renter og inflasjon i en allerede brennhet økonomi.

Det har Przemek tatt innover seg og gjort noe med.

Han kaller fremmarsjen av tingenes internett (IoT) for en åpenbaring. Denne teknologien kobler gjenstandene våre til internett og gjør de smarte.

Det kan være duppedingser fra kjøleskap og oppvaskmaskiner til lyspærer og strømmålere. Alt er med på å redusere energiforbruket.

Przemek har latt tingenes internett blir en større del av livet sitt og spart penger.

– Jeg har ikke den fulle og hele oversikten over hvor mye mer jeg har til overs. Når vi er ferdige med å renovere huset, vil jeg ha bedre kontroll, sier 41-åringen.

Lunsj til halv pris

Han er aktiv som fagorganisert i Arbeidsmandsforbundet og styremedlem for renholderne i avdeling 2 i Oslo/Akershus.

Przemek synes det er lønnsomt å drive med overvåking og styring av temperatur, lys, strømforbruk og kjøkkenmaskiner fra mobiltelefonen sin. Han bruker denne krisen til å omstille seg.

Det har 41-åringen vært nødt til etter at han og en venn kjøpte et gammelt hus i Heggedal i Asker i sommer. Energibesparende teknologi har langt på vei hjulpet ham gjennom krisa så langt.

Det samme har appen «Too Good To Go». Via mobiltelefon kjøper Przemek mat som blir til overs i butikkene. På den måten sparer han penger og bekjemper matsvinn.

– Jeg kan kjøpe og hente maten til en lavere pris. Mens jeg tidligere kunne bruke 100 kroner på en lunsj, får jeg i meg det samme til halve prisen og under det. Alt må bare planlegges, sier han.

Dette er ikke noe han gjør på daglig basis, men innimellom for å redusere det totale forbruket.

Venter med tørketrommel

Bufferen han i tillegg hadde før prisene steg og gjorde hverdagen langt tøffere enn vanlig, har vært alfa og omega i de krevende tidene. Przemek har måttet bruke av de oppsparte pengene for å ha råd til mat og betale regninger.

På sikt er målet å ha spart opp nok penger for å klare meg i seks måneder, sier 41-åringen, som er optimist av natur – til tross for at den økonomiske situasjonen hans er vanskeligere nå enn før prisene steg til værs.

Tørketrommel har han bevisst latt være å kjøpe. Det er fordi tørketrommelen bruker tre til seks ganger så mye strøm som vaskemaskinen på en 40-gradersvask, ifølge ekspertkilder.

I det gamle huset som Przemek og vennen eier sammen i Eggedal, er de godt skodd for vinteren. I møte med de høye strømprisene, går de for vedfyring som et billigere alternativ.

– Varme er vi avhengige av. Jeg vil ikke fryse, sier renholderen som har vært i Norge i fem år.

I begynnelsen jobbet han kun sammen med litauere og andre polakker, men som ivrig fagforeningsmedlem ønsker han å bryte språkbarrierene og lære seg mer norsk.

Lysere med fagbrev

Tingenes tilstand kan forhåpentlig bli litt lysere når han i desember er ferdig med fagbrevet. Da får han et lønnstillegg på 13,50 kroner i timen oppå resultatet fra lønnsoppgjøret.

Om prisene går fra vondt til verre, har han planen klar. Nemlig å jobbe enda mer enn i dag. Ikke som renholder, men noe som kan gi inntjening hjemmefra.

– Vi får se hva framtida vil bringe, men kanskje grafisk designer kan være noe, undrer han.  

 – Det viktigste er å kunne jobbe fra et hjemmekontor. Da slipper jeg å være fysisk til stede.

Ferietid er også noe han unner seg, de høye prisene tatt i betraktning, men Przemek er flik til å tenke utenfor boksen. Det vil si å reise utenom høysesongen. Enten i september eller oktober og ikke være på reisefot like lenge.

Turen han hadde til Svalbard etter at han kom til Norge første gang, er utenkelig å gjenta nå. Det blir altfor dyrt.

– Det var nysgjerrigheten som brakte meg hit. Jeg er også fascinert av naturen her. Den vil jeg fortsette å oppsøke, men i litt billigere priskategorier, sier renholderen.

Trygg som medlem

Ikke sjelden er han å se på kafeer på kveldstid i samtaler med andre arbeidstakere for å flere til å organisere seg.

– Tryggheten av å være fagorganisert betyr mye for meg. Skulle jeg bli permittert eller miste jobben, vil jeg ikke lide. Jeg har fagforeningen i ryggen, understreker 41-åringen.

Stabiliteten, det å vite at han har en fast inntekt hver måned, er den viktigste årsaken til at Przemek ønsker å bli værende i Norge. Framtida ligger her og ikke i hjemlandet Polen.

– Det er en sikkerhet for meg å få lønn og ha noe å leve av. Utsiktene i verden og alt som skjer gjør meg betenkt, men jeg er optimist og håper på en mer normal hverdag igjen, sier Przemek Dawiczewski.