Partene ble enige om at alle renholdere får 8,50 kroner mer i timen. Renhold med fagbrev får 50 øre ekstra oppå der: 9 kroner mer i timen.
Ole Palmstrøm
Lønnsoppgjøret 2022
Slik blir den nye lønna til renholderne
8,50 mer i timen, økt spy-tillegg og drøfting om ekstra tillegg ved ekstraordinært smitterenhold. Dette er noen av resultatene fra årets lønnsforhandlinger for renholderne i privat sektor.
ane.borrud@lomedia.no
Sent onsdag kveld ble Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel enige om forslag til en ny renholdsoverenskomst fra 2022 – 2024. Overenskomsten gjelder renholdere som jobber i private renholdsbedrifter.
– For andre gang på rad har partene blitt enige uten å måtte be Riksmekleren om hjelp. Det er fantastisk, sier nestleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder Brede Edvardsen.
Han er fornøyd med resultatet.
– Jeg synes vi har hatt veldig gode samtaler og diskusjoner underveis. Men den økonomiske biten var vanskelig. Det er ikke til å legge skjul på, sier han.
8,50 mer i timen
Partene ble enige om at alle renholdere får 8,50 kroner mer i timen. Renhold med fagbrev får 50 øre ekstra oppå der: 9 kroner mer i timen.
Fra frontfaget lå 4 kroner i generelt tillegg og 2 kroner i lavlønnstillegg. Oppå dette kommer 1,22 kroner fra garantitillegget i renholdsoverenskomsten, som sier at lønna ikke skal under 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
– Renhold er en normallønnsoverenskomst, det vil si at det ikke er lokale forhandlinger. Derfor blir regnestykket rundt ramma litt annerledes enn ved en minstelønnsoverenskomst der det er lokale forhandlinger, sier Edvardsen.
Den nye lønna til renholderne blir som følger:
• Renholdere med opptil to års ansiennitet får en økt timelønn fra 196,04 kroner til 204,54
• Renholdere med mellom to og fire års ansiennitet får en økt timelønn fra 199,41 kroner til 207,91.
• Renholdere med mellom fire og ti års ansiennitet får en økt timelønn fra 206,14 kroner til 214,64.
• Renholdere som har over ti års ansiennitet får en økt timelønn fra 209,99 kroner til 218,49 kroner i timen.
I tillegg øker fagbrevtillegget fra 13 kroner i timen til 13,50 kroner i timen.
50 kroner mer i spy-tillegg
I den gamle overenskomsten står det at «Ved tilfeller hvor ansatte fjerner oppkast, og dette avviker fra det arbeidstaker med rimelighet kan forvente, skal partene på bedriften bli enige om et beløp for dette, minimum kr 150,00 pr. tilfelle».
Partenes forslag til ny tekst er:
«Ved tilfeller hvor ansatte fjerner oppkast, sprøytespisser, ekskrementer og blod, og dette avviker fra det arbeidstaker med rimelighet kan forvente, skal partene på bedriften bli enige om et beløp for dette, minimum 200,00 pr. tilfelle.»
– Vi har fått inn at tillegget ikke bare skal gjelde oppkast, men også sprøytespisser, ekskrementer og blod, sier Edvardsen.
Og legger til at dette gjelder renhold utover det som er rimelig å forvente.
– Da jeg jobbet med å desinfiser varetektscellene ved Moss politistasjon, visste jeg på forhånd at det kunne bli grisete. Jeg tok mine forhåndsregler, og hadde verneutstyr og avtalt ubekvemstillegg. Her er det snakk om blodsøl og spy som man ikke forventer å måtte vaske, forklarer han.
Brede Edvardsen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder på renholdsoverenskomsten.
Øyvind Aukrust
Pandemi-tillegg
Under koronapandemien var det flere renholdsbedrifter som inngikk særavtale om ekstra betalt for smittevask for renholderne. Men langt fra alle. Derfor var et av kravene til renholderne å få dette tillegget inn i tariffavtalen, sånn at alle renholdere som jobber i bedrifter med tariffavtale skulle få dette.
I forslag til ny overenskomst har partene et forslag om et nytt punkt under § 2 om lønnsbestemmelser:
«Ved smitteutbrudd som nødvendiggjør utførelse av ekstraordinært smitterenhold for å forhindre/forebygge smittespredning, skal partene lokalt drøfte om det skal gis et tillegg.»
– Vi fikk innført at dette skal drøftes lokalt med tillitsvalgt, og det er vi fornøyd med, sier Edvardsen.
Han peker på at dette ikke bare gjelder store pandemier, men kan også for eksempel gjelde ved et utbrudd av noro-virus i en lokal barnehage.
– Da må partene drøfte dette lokalt. Alt renhold er smitteforebyggende, men dette er når det er ekstraordinært smitteutbrudd av noe slag, sier han.
Ikke mer til sko
Et annet krav renholderne hadde før lønnsoppgjøret var at det skulle settes av mer penger til sko på jobben.
Helt siden 1980-tallet hadde forbundet kjempet for at arbeidsgiverne skulle holde dem med gode arbeidssko. I 2012 vant renholderne er en historisk seier. Følgende tekst kom inn i overenskomsten:
«Fast ansatte har etter utløp av avtalt prøvetid krav på sko eller skogodtgjørelse. Bedriften kan velge å enten stille sko til rådighet for de ansatte, eller subsidiere anskaffelsen av sko med en engangssum (etterskuddsvis), evt utbetale skogodtgjørelse som et tillegg til ordinær timelønn. Evt. skogodtgjørelse utgjør kr 700,- per år for arbeidstakere som arbeider mer enn ½ årsverk, og kr 350,- per år for de som arbeider mindre enn ½ årsverk».
Siden har teksten stått uendret.
– Med bakgrunn i prisstigningene i samfunnet i dag valgte vi å prioritere økt lønn til alle, forklarer forhandlingslederen.
Videre samarbeid
I tillegg ble partene enige om å sette flere utvalg i arbeid.
I protokollen fra forhandlingene står blant annet:
• NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund vil i tariffperioden ha et utvalgsarbeid rundt problemstillinger knyttet til virksomhetsoverdragelser.
• Partene er enige om å fortsette det konstruktive samarbeidet med å styrke renholdsbransjen og er enige om i fellesskap å arbeide systematisk for å heve renholdsyrkets status, øke organisasjonsgraden, bidra til gode rammer for lokalt partssamarbeid, samt å øke andelen heltidsstillinger. Dette gir stabilitet for arbeidstaker, sikrer rammene for kompetanseheving og økt lojalitet til arbeidsgiver. Eksempler på tiltak i denne sammenheng kan være å utvikle initiativ for at kunder og offentlige innkjøpere skal se verdien av at renhold utføres på dagtid, og modeller til hjelp for lokalt partssamarbeid.
• Partene skal holde seg orientert / oppdatert på det utvalgsarbeidet som av Fellesforbundet og Norsk Industri på likestilling.
• Partene skal holde seg orientert / oppdatert på det utvalgsarbeidet som gjøres av Fellesforbundet og Norsk Industri om korte velferdspermisjoner.
– Dette er viktig arbeid som vi skal i gang med. Det er snakk om saker vi har pratet om lang tid, og begge parter er oppriktig opptatt av dette. Klarer vi å følge opp dette, da blir det veldig bra, avslutter forhandlingsleder Brede Edvardsen.
Forslaget til ny renholdsoverenskomst sendes nå på uravstemning, og fristen for å avgi stemme for renholderne er onsdag 11. mai.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim