JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løypekjøring i Nordmarka

Roar reddet trolig livet til en skiløper i Oslo-marka

En skiløper falt plutselig sammen i løypa foran ham. Grønvold og kollegene er en god trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen.
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.

Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.

Sissel M. Rasmussen

22.01.2023
07:00
25.01.2023 13:01

cathrine@lomedia.no

sissel@lomedia.no

Foran ligger igjensnødde skispor som ble tråkket opp i går. Et svart belte av granskog skiller den kritthvite bakken fra himmelen. Bak løypemaskinen til Roar Grønvold snor perfekte trikkeskinner seg. Over hauger og utfor bratte bakker på vei opp mot Frognerseteråsen i Oslo.

Skiløpere spretter stort sett unna så fort de får øye på den svære doningen. Men som regel stiller de seg på feil side av løypa. Grønvold må ofte vinke dem over fra høyre side hvor han kjører, til venstre. Det blir merkelige skispor om han må svinge rundt dem.

Bymiljøetaten prepper rundt 350 mil skiløyper i variert terreng. Blant annet her over Frønsvollsmyrene.

Bymiljøetaten prepper rundt 350 mil skiløyper i variert terreng. Blant annet her over Frønsvollsmyrene.

Sissel M. Rasmussen

Fikk skiløper i fronten

De stedene hvor flere løyper møtes, setter han på varsellyd. Selv om han bruker både lys og lyd for å vise at han kommer, er det alltid noen med propper i ørene som ikke oppdager ham.

En gang kunne det gått virkelig ille. Han kjørte Måneskinnsløypa mot Sognsvann. Plutselig kjørte en skiløper rett i fronten hans.

– Jeg husker det veldig godt. Det var veldig ubehagelig. Jeg spurte om å få navnet hennes fordi jeg måtte skrive rapport og avvik, i tilfelle det skulle skje noe, forteller Grønvold.

Men skiløperen forsvant uten at han fikk noe navn.

Per Einar Halvorsen kjører en mindre preppemaskin. Han og Grønvold får tatt en kort oppsummering når de treffes i løypene.

Per Einar Halvorsen kjører en mindre preppemaskin. Han og Grønvold får tatt en kort oppsummering når de treffes i løypene.

Sissel M. Rasmussen

Roar Grønvold har sittet 3.000 timer bak spakene på akkurat denne løypemaskinen. Dette er femte sesongen han kjører den for Bymiljøetaten i Oslo.

I ti sesonger før det har 56-åringen kjørt løyper med andre maskiner. Grønvold er ansatt i avdelingen Skog og landskap, i seksjon Nordmarka. Her er han plasstillitsvalgt for Fagforbundet.

Nysnø betyr jobb

Det siste døgnet har det falt nesten en halvmeter snø over hovedstaden. Det betyr ekstra mye jobb for Grønvold og kollegene som brøyter, freser og lager silkeføre av all løssnøen.

– I dag er det snøkaos. Det blir dårlig med tid til mat og kaffe, sier løypekjøreren halvt på spøk.

Løypemaskinen baner seg vei gjennom snøen. Det siste døgnet har det snødd neste en halv meter over hovedstaden.

Løypemaskinen baner seg vei gjennom snøen. Det siste døgnet har det snødd neste en halv meter over hovedstaden.

Sissel M. Rasmussen

Til vanlig begynner vakten hans klokka sju. Denne morgenen startet han med å fylle diesel på løypemaskinen klokka fire.

– Denne løypemaskinen har alene ansvar for rundt 25 mil med løyper, anslår han.

Fra Frognerseteråsen til Nordmarkskapellet, Ullevålseter, ned Sørkedalen, Hovseterdalen og Mærradalen til den amerikanske ambassaden.

Maskinen han kjører, har ansvar for omtrent 25 mil med skiløyper, ifølge Grønvold.

Maskinen han kjører, har ansvar for omtrent 25 mil med skiløyper, ifølge Grønvold.

Sissel M. Rasmussen

Må sikre at folk tar pauser

I seksjon Nordmarka er de cirka 35 ansatte som utfører jobben, ifølge Bymiljøetaten. Det er inkludert de som reparerer og vedlikeholder maskinene. Men i det siste har de mistet et par ansatte, forteller Grønvold. Snart skal to til slutte. Det tar tid å fylle stillingene igjen. Dermed er det lett for at det blir mer overtid på dem som er igjen på jobb.

– Vi jobber maks sju dager i strekk, og så må vi ta ukeshvile på 28 timer. Men vi føler et ansvar for jobbene vi har ute. Det sitter langt inne å la en maskin stå en dag, sier Grønvold.

De ansatte stempler inn og ut, slik at systemet sier ifra dersom noen jobber mer enn loven tillater.

– Hvis folk ikke tar pausene sine, må sjefene overstyre hele greia og skrive avvik fra arbeidsmiljøloven. Det er viktig at vi forlanger at det skal skrives avvik, sier Grønvold.

Roar Grønvold må hele tiden ha full oppmerksomhet på omgivelsene mens han kjører løyper. De aller fleste skiløperne flytter seg for løypemaskinen. Men ikke alle får med seg at han kommer.

Roar Grønvold må hele tiden ha full oppmerksomhet på omgivelsene mens han kjører løyper. De aller fleste skiløperne flytter seg for løypemaskinen. Men ikke alle får med seg at han kommer.

Sissel M. Rasmussen

Knut Johansson er seksjonssjef for Nordmarka i Bymiljøetaten. Han skriver i en epost til LO-Aktuelt at de er klar over situasjonen som Grønvold beskriver.

– Vi anerkjenner og er stolte av at vi har ansatte som ønsker å gjøre en god jobb – og vi kjenner oss igjen i de dilemmaene den tillitsvalgte snakker om, skriver Johansson.

Videre skriver han at de er i gang med å ansette nye medarbeidere for å erstatte de som har sluttet.

– Fram til vi har forsterket bemanningen, må vi i samarbeid med de ansatte prioritere, dersom vi kommer i en situasjon som krever dette, slik at arbeidsmiljøloven blir ivaretatt, skriver seksjonssjefen.

Lett å kjøre i grøfta

Skjæret foran på løypemaskinen får snøen til å reise seg i en stor bue. Snømassen hvelver ned på bakken der den blir pakket sammen. Bak på hver side dytter to flaps snøen inn i løypa, før sporsetterne trykker ut to parallelle løp med ferske skispor.

– Det som er vanskelig med så mye snø som i dag, er å se kantene på veien når du kjører løyper. Det er så lett å komme litt på utsiden. Da sklir du av, og så havner maskinen i grøfta. Jeg skled av to ganger tidligere i dag, men hentet meg heldigvis inn, forteller løypekjører Grønvold.

Grønvold styrer løypemaskinen med stø hånd. Men av og til havner han utfor løypa.

Grønvold styrer løypemaskinen med stø hånd. Men av og til havner han utfor løypa.

Sissel M. Rasmussen

Han kjører langs en bratt skråning, så langt ut mot kanten som mulig for å lage bred løype. Det er en hårfin balanse. Kjører han utfor, må han velge om han skal forsøke å komme seg opp igjen eller kjøre helt ned. Det siste er som regel det letteste. Men da må han først hogge seg vei mellom trærne. Motorsagen pleier å være med i løypemaskinen.

Færre vinterdager

Klimaendringene har allerede gjort at det har blitt færre dager i året med så mye snø som denne dagen. I løpet av 30 år fikk Oslo 21 færre vinterdager, ifølge forskning fra Meteorologisk institutt. Det går naturligvis også ut over antallet dager med skiføre.

– Da jeg var liten, hadde vi Monolittløpet i Frognerparken på natursnø, minnes Grønvold.

Nå er det vanskeligere å få til. Men Bymiljøetaten lager skiløyper i flere av Oslo parker de gangene det snør nok. Andre ganger kjører de ut kunstsnø til glede for byens innbyggere. 

Fra kontorrotte til skogbruk

En traktor med snøfreser rydder brøytekantene langs bomveien opp mot Tryvannstua. Bak rattet sitter 61 år gamle Bjørn Håvel Lønnum.

I 30 år jobbet han som økonom og var kontorrotte, ifølge ham selv. Men for nøyaktig to år siden tok han fram igjen kunnskapen han fikk da han vokste opp med skogbruk i Innlandet. Da startet han i jobben som fagarbeider i skogbruk og ble Grønvolds kollega.

– Jeg angrer ikke på det. Det er mye artigere jobb å drive ute istedenfor å sitte på kontor, sier Lønnum.

På bomveien nedenfor løypa kjører traktoren til Bjørn Håvel Lønnum. Han sørger for at de som bor i området, kan komme seg fram med bil.

På bomveien nedenfor løypa kjører traktoren til Bjørn Håvel Lønnum. Han sørger for at de som bor i området, kan komme seg fram med bil.

Sissel M. Rasmussen

Brøyting og prepping av skiløyper er bare en del av jobben de ansatte i avdelingen gjør. I sommerhalvåret legger de grunnlaget for vintersesongens løyper. Underlaget må jevnes ut med grus, flis eller stokker.

Turveier og stier skal være fremkommelige for turgåere. Da må skogen ryddes slik at det ikke gror igjen, og farlige trær må fjernes. Avdelingen Skog og landskap restaurerer også myrer sånn at de ikke skal tørke ut. Blant mye annet.

Smil og tomler opp

– Jeg er så glad for jobben dere gjør! Utbryter en eldre dame som går på beina oppover bomveien. Hun bor i området og er avhengig av at veien innover er brøytet.

– Det finnes noen grinebitere som kjefter på oss. Men de er unntakene. Ellers er det mye tomler opp, forteller Lønnum.

De aller fleste som Roar Grønvold møter i løypa, vinker og smiler. Løypekjørerne får mye skryt i ulike grupper for meldinger om skiføre på Facebook.

Å være ute i det fri og se glade mennesker er det beste med jobben som løypekjører, ifølge Grønvold.

Å være ute i det fri og se glade mennesker er det beste med jobben som løypekjører, ifølge Grønvold.

Sissel M. Rasmussen

Kan ha reddet liv

Forrige vinter sto det et spesielt takknemlig innlegg i en av gruppene, ifølge Grønvold. En datter ville fortelle at en løypekjører trolig hadde reddet livet til moren hennes.

Det var Grønvold selv som hadde havnet midt oppe i den dramatiske hendelsen. En skiløper falt plutselig sammen i løypa ti meter foran ham.

– Hun hadde så vidt truffet bakken før jeg var der. Det var skummelt, forteller Grønvold.

Gjennom jobben har han oppdatert førstehjelpskurs, så Grønvold startet hjerte- og lungeredning. Først etter en time kom ambulansefolkene fram, ifølge løypekjøreren.

– De fikk heldigvis liv i henne igjen. Mest sannsynlig hadde hun ikke overlevd om jeg ikke var der. Det skrev datteren i innlegget på Facebook, sier han.

Et par-tre ganger i året hender det at han frakter skiløpere med brudd i lårbein, arm eller hofte. Løypemaskinen med sine belter er bedre egnet til å komme raskt fram i dette terrenget enn ambulansebilene.

Grønvold og kollegene er en god trygghet å ha her i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen.

Drar på jobb når kona legger seg

Det tikker inn en melding på mobiltelefonen hans. Grønvold er kalt ut til jobb natt til lørdag og søndag. Han er blant dem som har ansvar for at alle som vil ut på ski før snøen smelter, har tipp topp spor å gå i. Det er en viktig jobb.

– Vi får i hvert fall kjeft hvis vi ikke gjør den jobben! sier Grønvold.

Roar Grønvold skal sørge for føret for de som skal ut på ski i helgen.

Roar Grønvold skal sørge for føret for de som skal ut på ski i helgen.

Sissel M. Rasmussen

Hvis det er meldt bra vær om natten, drar han gjerne ut når kona legger seg i halv tolv-tida. Men er det meldt snø fram til morgenkvisten, starter han heller i tre-fire-tiden. Drar han ut for tidlig, har det snødd igjen før skiløperne kommer.

Nå nærmer klokka seg tre om ettermiddagen, og det er snart elleve timer siden arbeidsdagen startet.

– Det er noe som heter løypebas-enke. Det er kona mi, flirer løypekjøreren. 

Les også: Derfor flagger naboene når Eirik og Terje river: – Flere har invitert oss inn på middag

Løypekjøring i Oslo

• Bymiljøetaten i Oslo kommune prepper totalt rundt 350 kilometer løyper med løypemaskin. Disse er fordelt på Nordmarka, Lillomarka og Østmarka.

• I tillegg kjører de opp mange kilometer med skuter i vanskelig terreng og over isen på vann.

• De lager også skiløyper i flere av byens parker, når det har snødd nok eller de har lagt ut kunstsnø.

Kilde: Knut Johansson, seksjonssjef for Nordmarka, Bymiljøetaten i Oslo kommune.