KREATIV: Scenograf Silje Sandodden Kise i konsentrasjon på scenen på Kloden teater.
Martin Guttormsen Slørdal
Stressmestring
Scenograf Silje sjonglerer opp til sju jobber samtidig
Når det blir for mye, er det godt å kunne ringe en veileder for å sortere tanker og følelser.
martin.slordal@lomedia.no
Papirremser fra en makuleringsmaskin på noe som ligner et kontor, ligger strødd utover scenen på Kloden teater i Oslo. På scenen står scenograf Silje Sandodden Kise sammen med skuespillere og regissør.
De har en workshop der de tester ut ulike ideer til en kommende forestilling, en iscenesettelse av en barnebok av Jon Fosse.
Akkurat nå har hun fire forskjellige prosjekter gående samtidig. I løpet av et arbeidsår jobber Kise både som midlertidig ansatt på de større teatrene, og som selvstendig næringsdrivende på egne prosjekter. Hun er utdannet scenograf og kostymedesigner.
Det er ikke uvanlig at hun har opptil sju og åtte ulike forestillinger og prosjekter, som sjongleres over en lengre periode.
Noen er i oppstartsfasen, andre skal avsluttes. Og det blir mange ekstraoppgaver som ikke er en del av det kunstneriske arbeidet. Skaffe og kjøre utstyr dit det skal, søknads- og rapportskriving, sørge for at tidsplaner holdes og å være sin egen IT-avdeling, for å nevne noe.
Stress som ikke blir borte
I mange av yrkene til utøvende kunstnere, som er selvstendige næringsdrivende eller midlertidig ansatte, kan stressfaktoren være høy, forteller Kise.
– Dette er yrker der du både er ansvarlig for din egen arbeidsplass, skal vise resultater og blir dømt etter prestasjoner, sier hun.
Sjongleringen mellom ulike oppsetninger og prosjekter, tidspress og usikkerhet for når neste jobb dukker opp, gjør noe med deg, sier Kise.
– Jeg har blitt vant med det og takler det bedre enn en med fast jobb som hadde blitt kastet ut i det. Men det er en konstant stressfaktor som aldri blir borte, og som var en grunn til at jeg brukte samtaletilbudet til Creo, sier Kise, som også sitter i forbundsstyret.
TAKLER STRESS: Det er lettere å takle stress og uforutsigbarhet når du har noen redskaper. Det har Silje Sandodden Kise.
Martin Guttormsen Slørdal
Samtaleterapi til medlemmene
Våren 2021, under pandemien, inngikk Creo et samarbeid med Nion, et selskap som tilbyr psykologtjenester og samtaleterapi.
Bakgrunnen for pilotprosjektet var at Creo vedtok å satse på scenekunstmedisin (se faktaboks) på landsmøtet i 2018. Etter det gjorde pandemien arbeidsforholdene til mange av forbundets medlemmer ekstra utfordrende.
Samtalene har foregått digitalt, og medlemmene betaler ikke fullpris, fordi forbundet dekket deler av kostnadene.
«Strålende suksess», sier Creo-nestleder Christine Thomassen om tilbudet.
– Alle yrkesgruppene vi organiserer, alle aldre og alle kjønn har benyttet seg av tilbudet. Forbundsstyret har derfor vedtatt at dette skal bli et fast medlemstilbud, sier nestlederen.
Mye lest: Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser
Dette er scenekunstmedisin
Scenekunstmedisin er kunstnernes motstykke til idrettsutøvernes idrettsmedisin, og er en del av arbeidsmedisinen. Christine Thomassen sier at kunstnere på lik linje med toppidrettsutøvere skal prestere på svært høyt nivå. Kravene til utøvernes fysiske og mentale helse er strenge.
– Vi vet at mange kunstnere har ekstreme prestasjonsyrker, og at de ofte har en usikker arbeidssituasjon. Det gjør at mange utøvende kunstnere strever mentalt, faktisk mer enn resten av befolkningen, sier Thomassen.
SCENEKUNSTMEDISIN: Creo-nestleder Christine Thomassen er glad for at samtaleterapi blir et fast del av Creos medlemstilbud.
Martin Guttormsen Slørdal
Lavterskeltilbud
Silje Sandodden Kise fikk høre om samtaletilbudet via et nyhetsbrev fra forbundet. Hun meldte seg på. Scenografen mener det er viktig med en tjeneste som ikke koster så mye og som har kort ventetid for time.
Kise kjenner selv frilansere som har «møtt veggen». Hun oppfatter Creos tilbud som et forebyggende tiltak mot det.
– Det er viktig å ha et lavterskeltilbud og som ikke er knyttet opp mot mental sykdom. Dette handler om mental helse og forebygging. Stressfaktoren i min jobb kommer ikke til å avta, så jeg hadde behov for noen strategier for å mestre stresset, sier hun.
Kreativitet kommer ikke av seg selv
I arbeidshverdagen til kunstnere og kulturarbeidere, er kreativitet et viktig stikkord. For å skape kunst, kreves ro til å konsentrere seg over lengre perioder, sier Silje Sandodden Kise. Når du har mange baller i lufta, kan det være vanskelig.
– En vesentlig del for meg er å finne måter å legge vekk stresset på slik at jeg har klarer å jobbe kreativt, sier hun.
Samtaletimene hun hadde med veilederen hos Nion foregikk digitalt. Kise sier at det det var nyttig å si høyt til en fremmed person hvordan hennes arbeidshverdag er, peke på hva som gjør henne stresset, slik måte at vedkommende forsto hva hun mente.
Kise fikk også bekreftet av behandleren at det var flere enn henne blant Creos medlemmer som hadde lignende utfordringer i arbeidshverdagen.
– Jeg ble bevisst på å sortere hva jeg kan gjøre noe med og det jeg ikke kan gjøre noe med.
Hun forsøker å slippe tankene på det hun ikke kan gjør noe med.
– Det er en pågående prosess hos meg, sier hun.
Har aldri hatt medarbeidersamtale
Noen av de menneskene Silje Sandodden Kise samarbeider med, kjenner hun godt fra tidligere prosjekter. Andre relasjoner kan bli mer flyktige, sier hun.
Hun har ikke et fast, kollegialt fellesskap som fast ansatte kan ha, og som kan være bra for den mentale helsa. Hvis du er fast ansatt, så er det noen som har et visst ansvar for deg, og kan ta tak i det hvis det er ting i arbeidshverdagen som ikke fungerer, påpeker scenografen.
– Jeg har aldri hatt en medarbeidersamtale. Den måtte jeg i så fall hatt med meg selv, humrer hun.
Tar gjerne en oppfriskningsdose
Silje Sandodden Kise har hatt perioder i arbeidslivet der hun har kjent på følelsen av at «dette er ikke sunt». Hun synes det er fint å lufte bekymringer og stress uten å måtte ta det med de nærmeste og familien hele tiden. Kise tror at terskelen for å søke profesjonell hjelp, hvis hun få behov for det, har blitt lavere.
– Hvis jeg skal leve i en tilværelse i arbeidslivet med mye usikkerhet i 30–40 år til, så kan samtaletilbudet være et forebyggende tiltak. Jeg tenker på det som en vaksine; det kan være greit med en oppfriskningsdose, sier scenografen.
Mye lest: De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
Scenekunstmedisin
Uttrykket stammer fra det engelske Performing Arts Medicine.
Det er gjort mange studier og forskningsprosjekter på yrkesrelaterte skader og plager for utøvende kunstnere.
Omhandler behandling og forebygging av yrkesrelaterte skader for utøvende kunstnere og artister.
75 prosent av alle musikere har en eller annen gang i løpet av karrieren plager slik at de trenger medisinsk spesialkompetanse.
Kunstnere kan også streve med mentale utfordringer som prestasjonsangst og sceneskrekk.
Kilde: Creo