Seksbarnsmor Katia har mistet mesteparten av inntekten: – Eldstejenta mi på 14 måtte slutte på skolen

Tone Aguilar

red.loakt@lomedia.no

– Det er ekstra utfordrende for oss kvinner. Vi bekymrer oss over om vi har en jobb å gå til, og vi har ansvaret for hus og hjem. Vi er også lærere for barna våre, sier Katia Arcelia Ramirez Quintero.

Katia som bor i Oaxaca sør i Mexico, vet hva hun snakker om. Hun er alenemor for seks barn i alderen to og et halvt til 14 år.

Siden mars i fjor har undervisningen i Mexico kun foregått digitalt for alle skoletrinn.

Katia bistår de tre sønnene som går på barneskolen med dagens undervisning via tv-skjermen.

– Jeg sliter med å legge til rette for at de skal kunne fortsette med skolegangen, medgir hun.

Hun er også bekymret for hvordan hun skal få pengene til å strekke til.

Les også: Økningen av vold mot kvinner var det første vi la merke til, sier FOKUS-lederen om kriseåret

Aksepterer lavere betaling

For å forsørge barna sine, jobber Katia som hushjelp.

– Jeg arbeider her og der, i blant én dag ett sted, andre ganger en hel uke, sier hun.

De siste månedene har hun likevel hatt betydelig mindre arbeid enn i starten av pandemien. Fra juni i fjor har Katia hatt halvparten av jobboppdragene hun pleide å ha.

– Økonomien er sterkt preget, folk har brukt opp sparepengene sine, fortsetter hun.

For å vaske et hus fikk hun vanligvis 300 pesos per dag, det vil si 150 norske kroner. Stadig færre har råd til å betale en hushjelp.

– I dag betaler de kun halvparten. Behovet for å tjene penger gjør at jeg aksepterer den lave betalingen, medgir hun.

Noen uker har hun jobb en eller to dager, og det er uker uten oppdrag.

Ifølge det meksikanske statistikkinstituttet INEGI opplever Mexico nå den største økonomiske tilbakegangen siden 1932.

Siden hun jobber i uformell sektor, har hun verken arbeidsledighets- eller sykeforsikring.

– Jeg har ingen som helst økonomisk støtte. Noen få matvarer i fjor sommer er den eneste hjelpen jeg har fått fra myndighetene.

Eldstejenta sluttet på skolen

Dagene starter klokka sju, og ofte er hun ikke i seng før ett-halv to om natta. Mange dager spiser de kun bønner til mat.

– Barna mine forstår situasjonen, og de er ikke kravstore. De hjelper meg så mye de kan, forteller hun.

Spesielt har det vært vanskelig å få til at alle barna i skolealder kunne fortsette med skolegangen. Tre av guttene er i barneskolealder og har digital undervisning, men dette er vanskelig siden hun ikke har nettbrett, datamaskin eller TV til alle.

– Denne situasjonen har gjort at eldstejenta mi på 14 år måtte slutte på ungdomsskolen, forteller seksbarnsmoren.

Når hun selv er ute på jobb eller leter etter jobb, er det eldstedatteren som passer de fem yngre søsknene hjemme.

Kvinner sies opp først

Angélica Ayala Ortiz leder organisasjonen GESMujer Rosario Castellanos, en organisasjon som jobber for kvinners rettigheter i Oaxaca. Hun sier at mange kvinner lever i samme situasjon som Katia.

– Pandemien har tydeliggjort ulikheten som finnes mellom kvinner og menn, og gjort forskjellene større, sier hun.

Kvinnene er de første som blir sagt opp når det er innstramninger, og jentene tas først tas ut av skolen når ressursene ikke strekker til.

To av tre jobber som har gått tapt under pandemien, utføres av kvinner, viser data fra meksikanske myndigheter.

At kvinner først blir sagt opp, er ifølge Ortiz et kulturelt fenomen.

– Ideen om at mannen skal forsørge familien, sitter fortsatt dypt i det meksikanske samfunnet.

Dette til tross for at tall fra INEGI viser at stadig flere av Mexicos familier forsørges av en kvinne. I 2020 var kvinner den økonomiske bærebjelken for en tredjedel av landets familier, og en av disse bærebjelkene er Katia Arcelia Ramirez Quintero.

HÅPEFULL: Katia Arcelia Ramirez Quintero mister ikke motet til tross for vanskelige tider. Hun forteller at kvinnene hjelper hverandre når pengene ikke strekker til.

Marco Aguilar

Må bare stå på

Katia legger ikke skjul på at det er frustrerende å stå med forsørgeransvaret for seks barn alene.

– Jeg forsøker å ta det med ro og sier til meg selv at hvis jeg ikke klarte å tjene penger en dag, så kommer det en ny mulighet i morgen, forteller hun.

Hun forteller at hun er stresset, i blant sint, trøtt og sliten.

Samtidig har hun forberedt seg mentalt på at dette er en situasjon som vil vare en god stund til.

– Økonomien har falt, og dette er ikke noe som bygges raskt opp igjen. Flere av dem jeg vasket husene for har mistet jobben eller har måttet stenge butikken eller geskjeften sin, og slik tar de seg ikke råd til å gi meg jobb for å vaske husene deres.

Hun lar seg likevel ikke knekke, det er ikke annet å gjøre enn å stå på og se fremover.

I mangel på støtte fra myndighetene trekker hun frem et nettverk som har vært uunnværlig for henne i denne situasjonen.

– Vi kvinner har vært en svært viktig støtte for hverandre i disse månedene. Hvis jeg ikke har penger til å betale husleie eller kjøpe mat, så har andre kvinner og venninner i nabolaget hjulpet meg økonomisk, og når jeg har litt til overs, så er det min tur til hjelpe dem.

Ved hjelp av denne gjensidige støtten har hun og barna overlevd etter at pandemien slo om seg.

– Dette er den eneste måten for oss å komme gjennom hverdagen på nå. Tiden framover bli ikke lett, men med de rette personene rundt en, så kommer en seg gjennom mange vanskelige situasjoner.