Sjømannsforbundets nye leder tror på flere norske sjøfolk framover

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Nå blir jeg helt flau, sier Kurt-Inge Angell der han står på scenekanten under festmiddagen på landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund. Toastmasteren har nettopp har introdusert ham som den smarte, veltrente og velkledde nye forbundslederen.

Men 56-åringen som ble født i Vesterålen og vokste opp både i Oslo og i Sarpsborg, har ikke havnet til topps fordi han er like smart i klesveien som George Clooneys skikkelse i filmen Oceans Eleven. Ei heller fordi han har kopiert Vin Diesel fra Fast & Furious-filmene sin hårsveis og hans glede over å holde seg i form, eller fordi det ser ut som han har rappet de små runde brillene til tidligere SV-politiker Paul Chaffey.

På rett sted til rett tid

Angells metode har rett og slett vært hardt og målrettet arbeid. Ikke for å klatre i gradene, men for å gjøre sjøfolks vilkår bedre. Resultatet av den jobbingen har vært at andre i Sjømannsforbundet har løftet han opp det ene trinnet på leideren etter det andre.

– Det var ikke før Johnny Hansen helt overraskende sa at han ville gå av, at tanken om at mitt navn kunne bli foreslått som ny leder dukket opp, forteller Angell.

OVERTAKELSEN: Kurt-Inge Angell reiser seg og mottar landsmøtets hylles som Sjømannsforbundets nye leder. Johnny Hansen kan fornøyd konstatere at hans åtte år som leder er over.

Roy Ervin Solstad

Å bli sjømann var ikke i tankene da han var ung. At det likevel ble en maritim karriere handlet mest om å være på rett sted til rett tid. I 1987 ble han med en kamerat på arbeidskontoret fordi kameraten skulle få rådgivning. Turen endte opp med at Angell sa ja til et to-ukers vikariat på Jahre Lines skip «Kronprins Harald» som seilte mellom Oslo og Kiel i Tyskland.

– Det var en dødskul jobb, sier Angell mens det gnistrer i øyene av minnene som strømmer på.

Gikk i land i 1998

Det ble nemlig langt mer enn to uker som sjømann. Først på «Harald», deretter på MS «prinsesse Ragnhild». Om bord var han både i provianten, i byssa, før han senere ble butikkmedarbeider om bord. Der ble han raskt tillitsvalgt, og han var ikke redd for å ta opp problemer om bord med skips- og rederiledelse.

Engasjementet hans for å bedre forholdene om bord bidro også til at det for første gang ble startet et tillitsvalgt-utvalg slik man har i dag i rederiet. Angell ble nestleder, og arbeidet han hadde gjort om bord og i tillitsvalgt-utvalget gjorde at han i 1998 ble tilbudt en prosjektstilling på et halvt år i Sjømannsforbundet. Oppgaven var å lage en egen tariffavtale for hurtigferjer. Angell beskriver det som en formalisering av det arbeidet de hadde begynt om bord.

– Det passet egentlig fint å slutte å seile, for når jeg ikke var om bord, var det jo ofte reiser til både konferanser og kurs. Jeg hadde to barn på tre og seks år, så det var fint å kunne slutte å reise så mye, forteller han.

Han visste neppe da at jobben i Sjømannsforbundet skulle føre til mer reising enn noen gang. Prosjektstillingen ble omgjort til en fast stilling, og etter et par år ble Angell spurt om å være med på cruiseskips-besøk. Det ville han.

– Jobben til sjøfolkene om bord på cruiseskip var jo lik den jeg var vant til fra «Harald» og «Ragnhild», og jeg synes det var kjempegøy, sier han.

Gagner norske sjøfolk

Forbundet forhandler tariffavtaler for utenlandske sjøfolk på norskkontrollerte skip, og i cruisebransjen gjelder det mange tusen sjøfolk. Disse betaler tariffavgift til Sjømannsforbundet, og de inntektene blir brukt til å betjene de utenlandske sjøfolkene, men også til å gi sjøfolk i Norge et bedre tilbud.

– Vi hadde aldri klart å ha det aktivitetsnivået vi har her hjemme uten de inntektene, men når vi hever lønningene til de utenlandske sjøfolkene, så blir fortjenesten av å bruke tredjelands sjøfolk mindre sammenlignet med å bruke norske sjøfolk. Det vil på sikt også gjøre norske sjøfolk mer attraktive, påpeker Angell.

Han snakker som om han kan cruise-bransjen ut og inn, noe som kanskje ikke er så rart, siden Sjømannsforbundet raskt tilbød ham å jobbe med cruise på heltid på forbundets Miami-kontor. Der var han fra 2003 til 2008, før daværende leder i Norsk Sjømannsforbund, Jacqueline Smith, ville ha ham hjem for å jobbe opp mot cruisetrafikken i Europa. Det gjorde han helt fram til 2014, da han ble valgt som nestleder på landsmøtet i Trondheim.

Tror på flere norske sjøfolk

Åtte år senere er det Angells navn som blir lest opp først når ledelsen for de neste fire årene skal velges. Det skjer på et landsmøte der forbundet med omtrent 11.400 medlemmer har hatt besøk av tre statsråder, sjøfartsdirektøren, LO-lederen og internasjonale fagforeningstopper fra hele verden.

– Når jeg er på skipsbesøk, pleier jeg å være litt frekk og si at Sjømannsforbundet er best. Jeg synes vi har blitt veldig flinke, sier han.

Derfor er han heller ikke veldig bekymret for framtida til den norske sjømann, tross planer om å erstatte en drøss med ferjer og dermed arbeidsplasser til sjøs med broer og tunneler langs kysten.

– Oppdrettsnæringen og utbygging av havvindparker vil gi mange nye arbeidsplasser. Det vil også den nye loven om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, påpeker han.

Vil verdsettes for jobben

Den og alle nye kamper som Sjømannsforbundet må og vil ta framover for sjøfolk både i Norge og internasjonalt, er det han som nå skal fronte. Noen mener nok at han også bør fronte en helt annen kamp, spesielt i et år der to personer ble drept i forbindelse med årets Pride-markering i Oslo. Selv kom han ut av «skapet» etter at han fylte 30.

– Jeg var nok et barn av min tid på 1980-tallet da jeg giftet meg og fikk barn, selv om jeg tidlig forsto at jeg var homofil. Jeg har ikke hatt noe ønske om å promotere legningen min, men folk må få være den de er og få elske den de vil. Jeg håper derimot at jeg kan bli verdsatt, ikke først og fremst for den jeg er, men for det jeg gjør, sier Kurt-Inge Angell.

I første omgang betyr det at han som leder for Sjømannsforbundet er klar for fire år med knallhard jobbing for sjøfolkenes beste.

Hvis jobben gjøres skikkelig, kommer gjerne sjøfolkenes tillit som en hyggelig «bi-effekt».

Kall det gjerne Angells metode.

roy@lomedia.no